Oversikt over lokaliteter på E18-prosjektet Retvet-Vinterbro 2021

E18-prosjektet Retvet-Vinterbro er det største utgravingsprosjektet i Follo noen sinne. I løpet av 2021 og 2022 skal prosjektet undersøke totalt 23 ulike lokaliteter. Her følger en beskrivelse av de lokalitetene vi skal undersøke i 2021.

Kart over utgravingsområdet til E18prosjektet Retvet-Vinterbro

Nordby vestre

Nordby vestre ligger lengst nord av de områdene som skal undersøkes i år. På en liten bakketopp mellom Kongeveien og E18 er det registrert spor av en omtrent 20 meter lang bygning, og det er også påvist en kokegrop. Bygningen er foreløpig datert til eldre bronsealder (1700-1100 f.Kr.), mens kokegropa er tidfestet til siste del av eldre jernalder (500 f.Kr.-550 e.Kr.)

Ris

Om lag en kilometer lenger sør ligger Ris. På Ris skal vi undersøke en liten lokalitet hvor det er registrert stolpehull og nedgravninger. Det foreligger dateringer fra yngre jernalder (550-1050 e.Kr.) og høymiddelalder (1050-1350 e.Kr.) på Ris. Det er usikkert hva slags aktivitet de registrerte strukturene representerer, men dateringene til yngre jernalder/middelalder tilsier uansett at undersøkelsen vil kunne gi verdifullt tilfang til den relativt begrensete kunnskapen vi har om byggeskikk og bosetningsaktivitet i disse periodene.

Sneis

Øst for Ris, inne i skogen, ligger en stor lokalitet på en sør-sørøst-hellende flate. Fra registreringen ble det påvist noen funn av flint og slått kvarts i tillegg til et eldre dyrkingslag, en kokegrop og to stolpehull. C14-datering fra dyrkningslag viser aktivitet i romertid, men den lettdrenerte undergrunnen av sand gir, sammen med flintfunn og stolpehull, potensial for spor av bosetning fra seinneolitikum (2400-1700 f.Kr.) og bronsealder (1700-500 f.Kr.)

Holstad

Litt over en kilometer sørøst for Sneis ligger Holstad. Lokaliteten ligger i en slak sørvestvendt skråning, hvor det ikke har vært dyrket i nyere tid. Her er det registrert flere dyrkningsflater og kokegroper datert til eldre jernalder (500 f.Kr.-550 e.Kr.). Det er også registrert en mulig tuft, og trekull fra et prøvestikk i tufta er datert til merovingertid (550-800 e.Kr.). Tufta består av spredte steiner plassert i en rektangulær form, og måler om lag 8 x 5,5 meter.

Bygninger fra merovingertid er forholdsvis sjelden vare på Østlandet, og muligheten til å undersøke en urørt tuft er derfor unik. Utgravningen på Holstad vil derfor primært være fokusert på tufta og området rundt denne. De viktigste målene med undersøkelsen vil være å klarlegge bygningens konstruksjon, eventuell rominndeling og hvilke funksjoner den har hatt, samt om det kan påvises spor av aktivitet rundt tufta.

Askjum/Skuterud

Ytterligere to kilometer mot sørøst ligger gårdene Askjum og Skuterud. På disse gårdene er det registrert en rekke lokaliteter med ulike kulturminnetyper, deriblant en hulvei, kokegroper, og ikke minst en mulig grav fra mesolitikum (9500-4000 f.Kr.). Kulturmiljøet domineres imidlertid av et stort gravfelt på et høydedrag hvor det er registrert om lag 45 gravhauger og –røyser. I løpet av to feltsesonger skal en mindre del av dette gravfeltet undersøkes, totalt omfatter dette åtte gravhauger/røyser, seks mulige gravrøyser og to mulige tufter.

Gryteland

Mot sør-øst, i siktavstand fra Askjum og Skuterud, ligger Grytlandsgårdene i et vakkert og bølgende jordbrukslandskap. Det er kjent flere gravfelt fra jernalder (500 f.Kr.- 1050 e.Kr.) i området og ved registrering har det fremkommet spor etter både bosetning og dyrkning fra flere perioder av forhistorien. På Gryteland har vi mulighet til å undersøke endringer over tid innenfor et mindre lokalområde da det er påvist en rekke lokaliteter med aktivitets- og dyrkningsspor med dateringer fra både romertid (0-400 e.Kr.) og vikingtid/tidlig middelalder (800-1050 e.Kr og 1050-1150 e.Kr.). Disse områdene ligger nå i skog, og vi har håp om at beliggenheten har bidratt til gode bevaringsforhold.

Bernhus

Rett sør-øst for lokalitetene med dyrkningsspor ligger husmannsplassen Bernhus, som, i motsetning til hovedgårdene på Gryteland, kan skilte med lettdrenert undergrunn av sand og morene. På Bernhus ligger en gravhaug som det i nyere tid har blitt anlagt potetkjeller i. Det er i tillegg registrert bosetningsspor i form av kokegroper, stolpehull og andre aktivitetsspor utover det meste av et nær 20 mål stort område med dyrket mark. Det fremkom også fine skår av dekorert keramikk fra romertid (0-400 e.kr.) under registreringen, samt brente bein som kan komme fra branngraver uten bevart overflatemarkering. Den lettdrenerte undergrunnen, sammen med enkelte funn av flint, gir også et potensial for spor av jordbruksbosetning fra det tidligste jordbruket i Norge. På Grytelandsgårdene er det tidligere gjort flere funn av steinøkser som underbygger et slikt potensial. Fra registreringen foreligger dateringer til romertid (0-400 e. kr.) og vikingtid (800-1050 e.kr.).

Sistnevnte datering er særlig interessant da bosetning fra vikingtid er relativt sjelden vare. En omorganisering av bosetningen på 500 og 600 tallet e.Kr. medførte at en rekke bosetningsområder ble forlatt og nye etablert. Enkelte områder viser imidlertid kontinuitet i bosetningen gjennom hele jernalder og inn i vikingtid. Er Bernhus et slikt sted?

Et bosetningsområde der folk og fe har holdt til i flere hundre år inneholder nødvendigvis spor av mange ulike aktiviteter. Vi håper bevaringsforholdene er gode nok i den løse sandjorden til at vi får innblikk i boplassens organisering og ulike håndverks- og teknologiprosesser.

The post Oversikt over lokaliteter på E18-prosjektet Retvet-Vinterbro 2021 appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Den andre og siste feltsesongen ved Dobbeltspor Dilling i Rygge i Østfold er omtrent halvveis. For den pasjonerte følger av Dobbeltspor Dillling anbefaler jeg vår Storymap, som gir et godt innblikk i fjorårets resultater og prosjektets bakgrunn (fungerer godt med google chrome, langt dårligere med internet Explorer).

Skjermdropp fra Storymap

Vi er også stadig vekk på Facebook

Vi nærmer oss nå hundre bygninger totalt, de fleste er treskipede med jordgravde stolper, men i sommer har vi også funnet noe vi tror er grophus, en grav fra folkevandringstid, veier, et gjerde og selvfølgelig kokegroper og groper vi foreløpig ikke skjønner hva er.

Groper og grophus

En del C14-dateringer fra fjorårets undersøkelse har for øvrig kommet fra laboratoriene. De fleste bygningene og kremasjonsgravene var fra perioden 200 f.Kr. til 200 e.Kr. selv om noen litt eldre eller litt yngre dateringer forekommer.

De treskipede husene vi har undersøkt så langt i år ser imidlertid ut til å være litt lengre og mange av stolpehullene ser ut til å være litt større enn de vi undersøkte i fjor. Om det skyldes at bygningene er eldre eller yngre, eller ulikheter i sosial eller økonomisk status trenger vi blant annet dateringer for å vurdere.

Selv om jeg ikke er i tvil om at samlingen med treskipede bygninger er de viktigste funnene fra Dilling, er kanskje en grav fra folkevandringstid og ikke minst mulige grophus vel så morsomme i øyeblikket.

Den delvis tømte grava

En nedgraving ble på grunn av innholdet, to kar og et spinnehjul, tolket som en inhumasjonsgrav der alle rester etter liket var borte på grunn av bevaringsforholdene.

Karene in situ. Spinnehjulet ble funnet omtrent mellom karene i den her uutgravde delen

Alle gjenstandene ble funnet i vest-delen i den 240 cm lange og 80 cm brede sørøst-nordvest-orienterte graven. Et av karene er av svart, glittet keramikk og hadde en dekor som tyder på at gjenstanden er fra ca. 500 e.Kr.

Kar med dekor in situ

Spinnehjulet er sannsynligvis laget av bergart, kuleformet og dekorert med vertikale linjer som går mellom hullene. Dekoren kan minne om den Siv Kristoffersens (2013) tolker som stiliserte avbildninger av nøster eller tråder, men mangler de skrå linjene som er nødvendig for en slik tolkning.

Spinnehjul med vertikale linjer

Blant de mange underlige gropene vi skal undersøke er det noen som likner mer og mer på grophus. De inneholder ildsteder og et lag vi så langt har tolket som rester etter gulv. I utkanten av disse gropene ligger det renner vi tror kan være en del av veggkonstruksjonen. Så langt har vi ingen dateringer.

Grophus under utgraving. Merk ildstedet i profilhjørnet og den lyse stripen, det antatte gulvlaget

Inn mot et av grophusene går det noe vi foreløpig tolker som ett tråkk, og vi har også funnet flere andre spor i undergrunnen vi tolker som tråkk eller gjerder.

Et tråkk? som leder mot den ene gropen

Det er undersøkt relativt få grophus på Østlandet, og det foreligger ingen oversikt, men et raskt blikk antyder at de gjerne stammer fra yngre jernalder (f.eks. Pilø 2005, Loktu 2016), men det finnes også mulige grophus fra eldre jernalder (Rødsrud 2014). De få funnene og mangelen på synteser gjør det også vanskelig å definere hvordan grophusene på Østlandet ser ut og har vært konstruert. Grophusenes funksjon er usikker, men det er i sørskandinavisk sammenheng ofte foreslått at de ble brukt til håndverk, særlig tekstilhåndverk, bolighus for fattige eller andre nederst på den sosiale rangstigen eller at grophusene har fungert som innkvartering for besøkende ved sesongvise samlinger.

Hvilke tolkning man enn legger til grunn åpner det for spennende muligheter på Dilling. Øst for grophusene ligger et minst 30, kanskje drøye 50 m langt hus. Vest for gropene, adskilt av et gjerde, ligger et i hvert fall 30 meter langt hus med flere faser og noen mindre hus. Forholdene mellom de treskipede bygningene og husene er foreløpig uavklart, men vi kan uansett belyse en type hus og sosial organisering som så langt er lite kjent på Østlandet.

The post Treskipede bygninger, grophus og grav appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Arkeologi ved Dobbeltspor Dilling

Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo skal i 2017 og 2018 undersøke bygninger, graver, spor etter dyrking og andre rester etter den forhistoriske gården. Årsaken til de arkeologiske utgravingene er at Bane Nor skal bygge 10 km dobbeltspor fra Sandbukta til Såstad, i Moss og Rygge kommuner i Østfold. Kulturminnene vi skal grave ut er automatisk fredet, men siden jernbanen er av stor samfunnsmessig betydning har Riksantikvaren innvilget dispensasjon fra Kulturminneloven på vilkår av at Bane Nor bekoster en utgraving. Østfold fylkeskommunes registreringer har gitt oss et godt grunnlag og allerede før utgravingene var vi sikre på å finne bygninger og gårdstun fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.).

Åpne dager feltsesongen 3017 og 2018

Velkommen til oss: torsdager ut august kl. 13.00–14.00 med unntak av i uke 29 og 30.

Oppmøte ved Dilling stasjon.

Omvisningen varer ca. 1 time.

NB: begrenset parkeringsmuligheter. Husk godt fottøy.

Følg oss på vår Facebook-side Arkeologi ved Dobbeltspor Dilling

Hva vet vi per juni 2017?

Etter en drøy måned og avdekking av en snau fjerdedel av arealet har vi funnet femten treskipede bygninger. Flere har godt definerte rekker med takbærende stolper og både veggstolper og vegg-grøfter eller -riller. Vi kan dermed måle både absolutt lengde og bredde på flere av husene, noe som ikke er en selvfølge.

Det største huset er 30 m langt og nesten 8 meter bredt, og har sannsynligvis bestått av to atskilte deler for henholdsvis mennesker og dyr. Vi har også funnet ardspor og andre spor etter dyrking og et gravfelt med ti–femten kremasjonsgraver. Fem av gravene er nå undersøkt, og i en lå en sigd fra eldre jernalder. I tillegg har vi noen få dateringer fra fylkeskommunens registreringer, men nøyaktige dateringer får vi ikke før resultatene av C14-dateringene kommer, forhåpentligvis kommer de første våren 2018.

Gårdene er mest sannsynlig fra førromersk jernalder (500 f.Kr.–Kr.f.) eller kanskje romertid (Kr.f­–400 e.Kr.). Basert på andre utgravinger vet vi at landbruk var hovednæringen, og den lettdrenerte morenejorda egnet seg godt til datidens dyrking av bygg, hvete og kanskje havre. Ku, sau, geit, hest og kanskje gris ble holdt som husdyr.

Jernalderlandsby på Dilling?

I forbindelse med registreringene på Dilling annonserte fylkeskommunen at de kanskje hadde funnet en mulig landsby fra jernalderen. Den eneste landsbyen fra jernalderen i Norge er så langt funnet på Forsandmoen i Rogaland. Fylkeskommunen var med andre ord ganske offensive. I perioder av jernalderen er imidlertid Østfold, sammen med nettopp Rogaland, de områdene i Norge som har best og mest direkte kontakt med Danmark, der landsbyer fra jernalderen er velkjent.

Arkeologer og historikere har mange meninger om hva en landsby egentlig er. To eller flere gårder som ligger nær hverandre er imidlertid et minstekrav. Mange forskere mener også at innbyggerne i en landsby bør samarbeide eller ha noe til felles, f.eks. et forsamlingslokale eller beite for dyrene. En landsby behøver imidlertid ikke bestå av så mange hus, så de ti bygningene vi har funnet kan godt utgjøre en landsby – dersom de er samtidig. Men svaret får vi først når C14-dateringene kommer i posten.

Hva håper vi å finne?

Kanskje finner vi ekstra godbiter som en veldig rikt utstyrt grav eller spor etter metallbearbeiding, men først og fremst er vi ute etter å forstå det forhistoriske jordbrukssamfunnet. Vi dokumenterer derfor spor etter bygninger, og er særlig opptatt av å finne gjenstander, trekull eller forkullede korn i sikker tilknytning til bygningene, slik at vi kan datere dette materialet og dermed bygningene. Trekull, korn og frø kan også brukes til å forstå hvordan skog, åker og eng har vært utnyttet.

Hva lurer vi på?

Det er mange områder med lettdrenert jord langs raet i Østfold. Hvorfor valgte noen å bygge gårder akkurat på sletta ved dagens Dilling stasjon? Hvor lenge ble folk boende? Og hvorfor ble gårdene forlatt? Videre håper vi å finne ut om det var økonomiske og sosiale forskjeller mellom beboerne eller gårdene, og om det endret seg over tid. Enten det lå en landsby eller ikke ved Dilling gir undersøkelsene av en stor, sammenhengende flate en sjelden mulighet til å forstå organiseringen av selve gårdstunene og områdene rundt. Vi kan også sammenlikne våre resultater med utgravingene langs E6 fra Råde til Fredrikstad, der det ble undersøkt en rekke hus og gårder. Er bebyggelsen og landbruket det samme på den lettdrenerte morenejorda som på den mer tungdrevne leire- og siltjorda på innsiden av raet?

The post Jernalderlandsby på Dilling? appeared first on Norark - Norsk arkeologi.