I forbindelse med bygging av et leilighetskompleks i Aure sentrum (Sykkylven) har Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen nå utført utgravninger på lokaliteten med Askeladden ID nr. 178604.

Det aktuelle planområdet ligger inne i Aure sentrum (Brunstadtomta), og kan beskrives som en planert grusplass med bebyggelse på alle sider, ca. 250m². Utgravningen foregikk i tidsrommet 05.08.2019 – 23.08.2019.

Inne på planområdet var det tidligere funnet spor etter forhistorisk bosetningsaktivitet, i form av stolpehull, grøfter, diverse groper, mm, registrert av Fylkeskommunen i Møre og Romsdal.

Ved prosjektets oppstart var det forventet å finne et sterkt forstyrret område. Dette bildet ble også delvis bekreftet. Stratigrafien var kraftig omrotet av tidligere anleggsarbeid, og undergrunnen var flere steder gravd vekk og fylt igjen med grus. Til tross for dette fantes det spredte flekker med bevart undergrunn, og arkeologiske strukturer.

Under utgravningen ble det avdekket deler av to forhistoriske hus. Et av disse husene har tidligere blitt datert av Fylkeskommunen i Møre og Romsdal til 80 – 240 e.kr, Romersk jernalder. Deler av en langside, hjørne, og en kortside ble avdekket og utgravd. En kan regne med at dette vil ha utgjort minimum en fjerdedel av det opprinnelige huset, men at det sannsynligvis har vært en del større.

Figur 1: Oversikt over det utgravde langhuset.

Langhuset kan beskrives som særdeles velformet. Det ble funnet rekker med stolpehull etter både vegg og takstolper, med gode bevaringsforhold. Særlig stolpehullene fra den takbærende konstruksjonen var godt bevart. Her fantes nesten helt intakt steinpakning med 50-60 cm dybde, og rektangelformede hulrom på ca. 20×40 cm. I bunn var også rester etter trevirke i samtlige stolpehull.

Figur 2: Formgravd stolpehull etter takbærende stolpe, med intakt steinpakning.

Figur 3: Formgravd stolpehull etter takbærende stolpe. I bunn kan rester etter stolpen som en gang stod her skimtes.

I ett av stolpehullene var selve takstolpen delvis bevart nederst, med intakt trevirke. Den har vært tilhugget en rektangulær form, med dimensjoner på ca. 20×40 cm.

Figur 4: Formgravd stolpehull etter takbærende stolpe. I midten kan stolpen sees, delvis bevart.

Videre fantes det også rester etter et annet hus. Bevaringsforholdene var her verre, og de stolpehullene som ble funnet var i dårlig forfatning. Likevel ble stort sett hele husets nordlige halvdel avdekket, med tilhørende stolperekke etter ytterveggen. Huset har enda ikke blitt datert. Det kan likevel antas at konstruksjonen stammer fra en tidligere periode, da bygningens dimensjoner og kompleksitet kan tyde mot dette, ut fra analogier til forhistoriske hus andre steder i Norge.

Figur 5: Oversiktsbilde over det andre huset, stolpehull etter ytterveggen markert.

Etterarbeidet for prosjektet er nå godt i gang. Oppsummert så har utgravningen vært svært informativ når det gjelder byggeskikk fra forhistorisk tid, til tross for dels dårlige bevaringsforhold.

Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder), Kristoffer Hillesland (Feltleder), Cecilia Falkendal (Innmålingsansvarlig).

The post Utgravninger, Aure, Sykkylven appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Feltsesongen – 2019 er nå godt i gang for Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen. Et av årets første prosjekter finner sted ved Loen, i Stryn kommune.

I forbinnelse med en omreguleringsplan av dyrket mark til boligfelt har Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen nå satt i gang utgravninger på lokaliteten Askeladden ID nr. 155038.

Det aktuelle planområdet ligger sør på en terrasse, 650 meter inne fra Lobukta og 170 meter nord for Loelva, like ved fylkesvei 723 og Loen kirkested. Oppstart for utgravningene var 25.03.2019.

Inne på planområdet er det tidligere funnet spor etter forhistorisk dyrking, registrert av Sogn og Fjordane fylkeskommune i 2011.

Universitetsmuseet i Bergen utførte i 2009 arkeologiske undersøkelser ved Loen kirke. Her ble et stort langhus fra sen romersk jernalder og folkevandringstid lagt fri. I tillegg ble det funnet stolper fra romersk jernalder. Disse to lokalitetene ligger omtrent 200 meter nord for det aktuelle planområdet. Det er trolig at de påviste dyrkingssporene på planområdet hører til den eldste delen av denne bosetningen. Målet med den arkeologiske undersøkelsen er derfor å undersøke hvorvidt det finnes en relasjon mellom lokalitetene, og hente ut informasjon som kan si noe om plantevalg og dyrkingsstrategi for denne jernalder-boplassen.

Etter to ukes arbeid er et område på ca. 700m² gravd ut. Flere gode dyrkingsprofiler er anlagt, i noen av disse kan det sees avtrykk etter åkre, samt plogspor. I tillegg er det funnet kokegroper og ardspor. Undersøkelsen har dermed gitt gode resultater så langt. Det videre arbeidet på lokaliteten vil omfatte prøveuttak for radiologiske og botaniske undersøkelser.

En av dyrkingsprofilene på utgravningsfeltet. I bunn er det antegeligvis dyrkingslag fra yngre jernalder. De er gjennomskåret av lyse, kraftige plogspor, trolig fra middelalderen.

Feltarbeidet ved Loen forventes å være ferdig den 12.04.2019.

Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder) Kristoffer Hillesland (Feltleder) Cecilia Falkendal (GIS-ansvarlig).

The post Undersøkelser av dyrkingsspor appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Utgravningene ved Engebø I er nå avsluttet, og etterarbeidet kan starte. Utgravningene har vært svært givende, selv med dårlige bevaringsforhold og mye dårlig vær.

Det arkeologiske arbeidet ved Engebø ble utført i forbindelse med en reguleringsplan fremlagt av Nordic Mining AS for utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal Kommune. Utgravningsområdet ligger i Naustdal kommune, på nordsiden av Førdefjorden, omkring 20 kilometer vest for tettstedet Naustdal, og 3 kilometer øst for bygden Vevring. Området omfatter tre lokaliteter med Askeladden ID nr. 125191, 125165 og 132298.

Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen hadde som mål å undersøke de forhistoriske sporene som tidligere ble påvist på Engebø. Fra tidligere av har ikke slike utkantsområder som Engebø representerer blitt like mye prioritert som de mer sentrale stedene langs fjordene. Resultatene fra utgravningene ved Engebø kan derfor bidra med informasjon som kan være viktig for å få en mer helhetlig forståelse av de forhistoriske samfunnene, og relasjonene mellom utkantsområder og mer sentrale områder.

Bosetningsspor

På lokalitetene 125191 og 125165 ble det flateavdekket et område på ca. 4000 m². Totalt åtte dyrkingsprofiler ble her opprettet. Til tross for mye forstyrrelser av moderne jordbruksaktivitet viste området seg å ha godt bevarte dyrkingslag, og nesten alle profilene har gitt gode resultater. Det ble funnet spor etter gjødsling med husholdningsavfall fra forhistorisk tid, eksempelvis trekull og brent leire. I tillegg ble det funnet ardspor og spor etter spadestikk i noen av jordlagene. Et tykt, omrotet gruslag ble også funnet, tolket til å være spor etter Storegga-tsunamien som rammet området for ca. 8000 år siden. Botaniske og arkeologiske prøver er nå tatt ut og profilene dekket til.

Oversikt over utgravningene ved Engebø I

Under utgravningene ble det funnet en rekke arkeologiske strukturer. Det ble avdekket seks sikre kokegroper, og et titalls kokegroplignende strukturer. Alle kokegropene  var plassert i det samme området, ved et flatt lite platå med god utsikt over fjorden, rundt en stor bergflate. Rundt bergflaten gikk det også en grøft, denne ble totalgravd, og spor etter stenlegging ble avdekket. Grøften er trolig rester etter en inngjerding av området rundt bergflaten. Tre av kokegropene ligger på innsiden av denne grøften, mens resten er plassert rett utenfor. Grøften og kokegropfeltet er foreløpig tolket til å være en rest av et rituelt område, eller et «horg», med røtter i  religiøs praksis fra førkristen tid, da strukturene og plasseringen i landskapet tilsier dette.

En rekke stolpehull ble også avdekket. Blant stolpehullene er to mulige stolperekker identifisert, disse er foreløpig tolket til å være en rest etter et treskipet hus. På grunn av dårlige bevaringsforhold er det ikke mulig å si noe mer om huset enda.

Hellerlokalitet

På lokaliteten 132298, en hellerlokalitet, ble det flateavdekket tre felter foran helleren, på ca. 5x5m. Området viste seg å være forstyrret av moderne aktivitet, likevel ble det funnet et forhistorisk ildsted, og rester av et kulturlag i en profilvegg. På flaten inne i helleren ble det gravd stratigrafisk for hånd, i ruter på 1x1m. Et område på ca. 3x7m ble her avdekket.

Flaten foran helleren etter flateavdekking og avtorving for hånd.

Rett over  den naturlige undergrunnen dukket det opp et tykt kulturlag, med en tykkelse på opp mot 20 cm. Hele dette laget ble vånnsoldet, og flere fine funn dukket opp. Funnene inkluderer et øksefragment av grønnstein, en stikkel i flint, en retusjert pilspiss, en knakkestein, og flere flintavslag. I tillegg ble det funnet to mulige jernbeslag, en jernnagl, og flere jernfragmenter. To ildsteder ble også funnet inne i helleren, ett av disse utgjør trolig et sentralt flerfaset ildsted, da det var dypt og inneholdt flere tydelige bruksfaser.

Øksefragment i grønnstein.

Flintredskap funnet i helleren.

Hellerlokaliteter og tolkning av disse er et omdiskutert tema. Dette gjelder særlig bruksområdene til hellere opp igjennom forhistorien, og flere mulige tolkninger har tidligere blitt foreslått, blant annet religiøse formål, praktiske formål og produksjon. I helleren på Engebø er det funn som tilsier at helleren har blitt brukt til produksjon av redskaper. Funnene vitner om bruk i steinalder, mens jerngjenstandene, sammen med dateringer fra førromersk jernalder fra tidligere arkeologiske registreringer, vitner om bruk i tidlig jernalder. Det kan dermed dokumenteres kontinuerlig bruk av helleren over en lang tidsperiode.

Konklusjon

Foreløpig kan det sies at Engebø I inneholder spor etter menneskelig aktivitet fra sein steinalder, frem til folkevandringstid, i form av bosetningsspor og spor etter gårdsdrift. Gjennom disse sporene kan vi se hvordan bruken av landskapet har endret seg, fra jeger og sanker samfunn, til jordbrukssamfunn, og mer spesialiserte jordbrukssamfunn med økt fokus på dyrehold. Vi venter nå i spenning på prøveresultater. Først da vil lokalitetene ved Engebø I kunne tolkes med større sikkerhet.

Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder) Kristoffer Hillesland (Feltleder) Cecilia Falkendal (Feltleder GIS) Kristine Søyland (Feltassistent) Marius Fugelsnes (Feltassistent).

The post Oppdatering fra Engebø I appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I forbindelse med en reguleringsplan fremlagt av Nordic Mining AS for utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal Kommune, har Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen nå satt i gang utgravninger på lokalitetene Askeladden ID nr. 125191, 125165 og 132298. Utgravningsområdet ligger i Naustdal kommune, på nordsiden av Førdefjorden, omkring 20 kilometer vest for tettstedet Naustdal, og 3 kilometer øst for bygden Vevring. Landskapet er karakterisert av relativt bratte fjellsider og ulent terreng. Oppstart for utgravningene var 06.08.2018.

Inne på planområdet er det registrert flere automatisk fredede kulturminner. Det er funnet spor etter bosetnings og gardsaktivitet fra bronsealder frem til folkevandringstid, i form av ardspor, kokegroper, dyrkingslag, og stolpehull, registrert av NIKU i 2008, og Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane i 2009. I tillegg er det registrert en heller inne på området, med tilhørende trekullag og brent bein, og på 90-tallet ble det utført steinalderutgravninger rett i nærheten av planområdet.

Engebø, 1960. (Kleiveland, G. 1995. Naustdal bygdebok: gards- og ættesoge. B. 1 : Gnr. 20-99. [Internet] https://www.nb.no/nbsok/nb/07ae7eeb6320817e48ccc401e9775d16#247).

På Engebø er det dermed bevart kulturhistoriske spor med både høy alder og lang kontinuitet. De påviste kokegropene sammen med stolpehullene kan indikere tilstedeværelsen av boplassområder, og helleren med tilhørende kulturlag kan vitne om en aktivitetsflate knyttet til denne.  Lokaliteten gir derfor en god mulighet til å ytterligere belyse forhistorien langs Førdefjorden, fra steinalder frem til folkevandringstid. Det botaniske og arkeologiske arbeidet med lokaliteten skal forsøke å etablere ny viten derom.

Etter en ukes arbeid har ett stort felt blitt åpnet, og en plan for det videre arbeidet på lokaliteten er lagt. Universitetsmuseet i Bergen har  høye forhåpninger til utgravningen ved Engebø, og håper prosjektet vil bidra til ny viten om forhistorien langs Førdefjorden. Utgravningene forventes å være ferdig i slutten av September.

Feltet ved Engebø etter en ukes arbeid (Foto, Hillesland, K & Diinhoff, S).

Avdekket grøft på feltet. Tre kokegroper i midten og flere mulige strukturer (Foto, Hillesland, K & Diinhoff, S).

Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder), Kristoffer Hillesland (Feltleder), Cecilia Falkendal (Feltleder GIS), Marius Fugelsnes (Feltassistent), Kristine Søyland (Feltassistent).

The post Engebø I – Oppstart appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Utgravningene i parsellhagen ved Fløen er nå avsluttet, og etterarbeidet kan starte. Utgravningene ved Fløen har vært utfordrende, med en komplisert stratigrafi og kompliserte gravingsforhold. Utgravningene har likevel vært svært givende, og området har vist seg å by på bedre bevaringsforhold enn først forventet.

Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen hadde som mål å undersøke det tidlige jordbruket i Bergensområdet, da dette ikke har blitt gjort før. Under utgravningen ble det derfor åpnet dype sjakter, på ned mot tre meters dybde. Det ble totalt opprettet fem dyrkingsprofiler med varierende lengde og dybde. Stratigrafien viste seg å være noe komplisert, men resultatene har vært gode. Det ble avdekket flere godt bevarte dyrkingslag og kulturlag. Botaniske og arkeologiske prøver er nå tatt ut, samt prøver for mikromorfologi, og profilene er dekket til.

Dyrkingsprofil fra lokaliteten. Foto. Hillesland. K

I tillegg var det et mål å undersøke den eventuelle tilstedeværelsen av et kokegropfelt i parsellhagen. Under utgravningen ble det avdekket rundt 20 kokegroper. Det er dermed bekreftet at det eksisterer et kokegropfelt ved Fløen. Det ble tatt ut C14 prøver av alle kokegroper på feltet.

Snittet kokegrop ved lokaliteten. Foto. Diinhoff. S

Under utgravningen ble det også oppdaget tre store steinrøyser med sirkulær form. Under slike oppdagelser er det alltid et spørsmål hvorvidt det er snakk om gravrøyser eller rydningsrøyser, men i dette tilfellet er vi sikre på at det er snakk om gravrøyser. Tilstedeværelsen av tre forhistoriske graver i parsellhagen er dermed bekreftet. Selve gravkonstruksjonene er godt bevarte, med en inntakt kjernerøys i minst en av gravene. Desverre er det ikke blitt gjort noen funn inne i gravene. Gravene kan tolkes i sammenheng med kokegropfeltet rundt. Mulig viser kokegropfeltet til den rituelle aktiviteten som var i forbindelse med gravleggingen og forfedrekult.

Gravrøys fra lokaliteten sett ovenfra. Foto. Diinhoff. S.

Rektangulær kjernerøys inne i graven. Foto. Hillesland. K.

Bunn av grav. Avtrykket etter gravleggelsen kommer tydelig frem. Foto. Hillesland. K.

Det ble også oppdaget tre mindre steinkonstruksjoner rundt gravene. Disse konstruksjonene var av rektangulær form, bestod kun av ett lag med stein, og befant seg tett opp mot gravene. Tolkningen av disse konstruksjonene er usikker, men mindre graver og steinaltre til offer som en del av forfedrekult er foreslått. Lignende funn kjenner vi for eksempel fra gravfunnet på Vereide i Sogn og Fjordane, hvor det også er funnet mindre steinkonstruksjoner tett opp mot forhistoriske graver.

Rektangulær steinkonstruksjon imellom gravene. Foto. Hillesland. K.

Rektangulær steinkonstruksjon imellom gravene. Foto. Hillesland. K.

Ut fra de foreløpige resultatene er det trukket en midlertidig tolkning av lokaliteten ved Fløen. I tidlige perioder har området blitt brukt til beiting og utmarksbruk. Etter dette blir det en overgang til dyrking. Den tilhørende gården har trolig vært lokalisert rett i nærheten av parsellhagen. I utkanten av planområdet, rett ved nabogrensen ble det funnet to stolpehull, noe som kan tyde på dette. Så avtar dyrking i området, og et gravfelt blir anlagt med tilhørende kokegroper. Etter dette blir det ikke dyrket igjen ved lokaliteten. Grunnen til dette er trolig anleggelsen av en større gård i nærheten, som samler alle mindre gårder ved Årstad. Kornåkrene blir flyttet nærmere hovedgården, og bruken av de omkringliggende områdene endrer karakter. Ved Fløen kommer dette til syne ved anleggelsen av gravfeltet. Denne større gården i nærheten er trolig forgjengeren til kongsården Alrekstad, som populært er ansett som opphavet til Bergen by. Utgravningene ved Fløen kan dermed være med på å trekke opprinnelseshistorien til Bergen lenger tilbake i tid.

Vi venter nå i spenning på prøveresultater. Først da vil lokaliteten kunne tolkes med større sikkerhet.

Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder) Kristoffer Hillesland (Feltleder) Cecilia Falkendal (Feltleder GIS) Per Steffen Hagen (Feltassistent).

The post Oppdatering fra parsellhagen appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I forbindelse med en omreguleringsplan for Bybanen Sentrum – Fyllingsdalen i Bergen, har Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen nå satt i gang utgravninger på lokaliteten Askeladden ID nr. 224929. Utgravningsområdet ligger i Fløen parsellhage, gnr. 165 bnr. 66, i Fløenbakken på Årstadvollen i Bergen kommune. Oppstart for utgravningene var 09.04.2018.

Inne på planområdet ved Fløen parsellhage og Fløenbakken er det registrert flere automatisk fredede kulturminner. Det er her spor etter forhistorisk dyrking, samt seks kokegroper, registrert av Hordaland Fylkeskommune i 2016. De tidligste funnene er datert til neolitikum. I tillegg er det dateringer fra eldre og yngre bronsealder, samt jernalder.

Planområdet befinner seg i nærheten av et viktig kulturhistorisk område i Bergen. Den forhistoriske aktiviteten på Fløenbakken ligger tett opp til området hvor en av kongsgårdene til Harald Hårfagre lå, gården Alrekstad. Alrekstad er populært ansett som å være opphavet til byen Bergen i tidlig middelalder. Området ved Årstad, som gården heter i dag, har vist flere spor etter denne sentrale gården, inkludert spor etter boplass og jordbruksaktiviteter. Det er også registrert en gravhaug i nærheten av lokaliteten, som er nesten 25m lang og 1,5m høy. Størsteparten av dateringene fra lokalitetens nærområde er fra forskjellige perioder av Bronsealder og Jernalder.

Universitetsmuseet i Bergen har store forventinger til utgravningen i parsellhagen. På lokaliteten Askeladden ID nr. 224929 er det bevart omfattende, dype og godt bevarte dyrkingslag med både høy alder og lang kontinuitet. Lokaliteten gir derfor en enestående mulighet til å belyse det tidlige jordbruket i Bergensområdet. Det botaniske og arkeologiske arbeidet med lokaliteten skal forsøke å belyse denne problemstillingen og etablere ny viten derom. Fra tidligere er det ingen arkeologiske undersøkelser av tidlig jordbruk i Bergen området. Under utgravningen skal tverrvitenskapelige botaniske og jordbunnfysiske undersøkelser vektlegges. Målet er å klarlegge omfanget av åkrenes gjødsling og finne ut av hvilken type gjødsling det er snakk om. I tillegg er det et mål å finne ut av dyrkingsvariasjonen mellom åkerens senter og utkant. Denne målrettede analysen vil bidra med viktig arkeologisk viten, samt være et viktig metodisk redskap for forståelse av fremtidig prøvetaking i jordbrukskontekster.

De påviste kokegropene kan indikere tilstedeværelsen av et kokegropfelt og en rituell plass med førkristen rituell praksis. Dette er en religiøs praksis Universitetsmuseet i Bergen har påvist på andre lokaliteter på Vestlandet, men som enda ikke er påvist i Bergensområdet. Et annet mål med utgravningen er derfor å undersøke tilstedeværelsen av et eventuelt kokekgropfelt ved Fløen.

I tillegg har det stor betydning for byen Bergen sin selvforståelse at man indirekte kan skrive sin opprinnelseshistorie langt tilbake i tid. Med funnene fra Fløen kan dens historie trekkes tilbake i tid til perioden for jordbrukets innførsel på Vestlandet. Denne historien er et sidemål ved utgravningene.

Etter to ukers arbeid har tre felt nå blitt åpnet. En forståelse for de ulike lagfølgene har blitt opprettet, flere av tidligere registrerte kokegroper er avdekket, og en plan for det videre arbeidet på lokaliteten er lagt. I tillegg har det dukket opp tre komplekse, menneskelagde, forhistoriske røyser på lokaliteten. Røysenes sirkulære karakter og plassering i landskapet tilsier at det er en god sjanse for at det her er snakk om gravrøyser, særlig om de kan settes i sammenheng med kokegropene på området. Dette er likevel ikke en sikker tolkning, da røysene ikke er fullstendig avdekket enda.

Felt 1, Sørøstlige del. Tre oppbygde steinrøyser kan sees, en foran, og to i profilen bakerst. Foto: Hillesland, K.

Oppbygd steinrøys og kokegrop (Oppe til høyre) Foto: Diinhoff, S.

Universitetsmuseet i Bergen har generelt sett høye forhåpninger til utgravningen i parsellhagen, og håper prosjektet vil bidra til viktig ny viten. Utgravningen ved Fløen forventes å være ferdig i midten av mai.

Deltakere: Søren Diinhoff (Prosjektleder), Kristoffer Hillesland (Feltleder), Cecilia Falkendal (Feltleder GIS), Per Steffen Hagen (Feltassistent).

The post Oppstart utgravning i parsellhagen, Fløen appeared first on Norark - Norsk arkeologi.