Teamet vårt bestående av tre arkeologer har kommet godt og vel halvveis med undersøkelsen av røysfeltet på Auklend. Feltet er mangfoldig, både i antall og variasjon i størrelse og form.

Demontering av røyser er noe som tar tid. I et forsøk på å forstå røysenes oppbygning og sammensetning er det viktig å plukke steiner i lag til man kommer ned til indre konstruksjoner, fyllskifter eller andre elementer som kanskje kan si noe om røysenes funksjon.
Feltet på Auklend er sammensatt av røyser av forskjellig størrelse, hvor sammensetningen av stein også varierer fra røys til røys. De aller fleste kan vise til en diameter på 3-5 meter hvor steinene varierer i størrelse fra relativt små til store så store at de må fjernes med maskin. Røysene av denne typen har ofte blitt anlagt med utgangspunkt i en større jordfast stein, eller mellom to større steiner. Flere av disse har også inneholdt en indre konstruksjon i form av en mindre sirkulær eller rektangulær steinsetning. Selv om vi har gjort funn av enkelte keramikkskår, inneholder røysene svært få gjenstandsfunn.

Flo renser en av røysene som snart skal demonteres.

Feltet i sin helet strekker seg nedover en svakt skrånende flate, og på det nederstliggende feltet har vi avdekket og undersøkt noen røyser som skiller seg noe ut hva kommer til oppbygning og sammensetning. Et godt eksempel på dette er R34. Denne røysen består utelukkende av stein på av størrelsen 10-15 cm, og steinene er åpenbart nøye plassert for å danne en tilnærmet perfekt sirkel og en jevn kurvatur. Denne røysen vitner om en omhyggelig planlagt konstruksjon hvor konstruksjonsmaterialet er utvalgt og plassert med omhu. Røysen var uten funn og åpenbare indre konstruksjoner.

Røys 34, en meget forseggjort røys. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn i denne røysa.

En av de større røysene, R 5. Den er ca. 7 meter i diameter og anlagt ved to større steiner. Det ble funnet keramikk i de lavere lagene i denne røysa.

Som nevnt så er det bare gjort enkelte funn av keramikk i et par av røysene. Derimot har vi gjort funn av flere kvernsteiner, og fragmenter av disse i røysene. Disse er lagt ned i røysen, ofte i det øverste laget. Hvorfor kan man ikke si sikkert, men symbolikken i en slik gjenstand kommer man ikke utenom. En kvernstein brukes til å omforme eller foredle et materiale. Om det er korn, bein eller andre råmaterialer kan dette symbolisere en overgang fra en tilstand til en annen. I tillegg til kvernsteinene er det påfallende mye steiner av blå kvart i røysene. Kvartsen er spredt i nesten alle konstruksjonene, hvor enkelt større kvartsbiter pryder toppen av røysene. Denne stein typen er mest sannsynlig lokal, men åpenbart med hensikt brukt som en del av røysfyllet.

En av de større bitene med blå kvarts. denne prydet toppen av en av røysene.

En av kvernsteinene funnet i en røys. Denne er også delt i to, noe flere er.

Etter alt å dømme kan dette feltet dateres til eldre jernalder. Prøvematerialet er ikke sendt inn, men ut ifra røysene å dømme, sammen med det sparsommelige gjenstandsmaterialet er dette en trolig tidfesting. I prosjektets siste fase vil fokus være å få undersøkt så mange som mulig av de gjenværende røysene samtidig som vi vil forsøke å finne gode kontekster til dateringer. Kanskje vil det vise seg at røysfeltet har vært i bruk over lengre tid enn vi antar.

Tre av røysene i midtre deler av feltet.

The post Mangfoldige røyser på Auklend appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I en periode på seks uker som strekker seg over mai skal Arkeologisk Museum undersøke et røysfelt på gården Auklend på Tau i Strand kommune. Feltet som skal undersøkes består av anslagsvis 40-50 røyser. Grunnen til at vi ikke enda vet helt nøyaktig er at flere av røysene er vanskelige å definere på overflaten, enkelte er til og med helt umulig å påvise uten at jord og torv blir fjernet.

Et oversiktsbilde over felt 1. Røysene er relativt små og ligger tett. legg også merke til hvor grundig ryddet flaten ellers er.

Felt to skiller seg fra felt 1 på den måten at det er partier som åpenbart er ryddet omringet av områder hvor rydding ikke har funnet sted.

Bakgrunnen for prosjektet er at gården trenger tilleggsareal til forproduksjon for å kunne opprettholde den driften som er i dag. Saken er søkt inn som et mindre privat tiltak og Riksantikvaren finansierer undersøkelsen i sin helhet.

Av de 40-50 røysene antar vi at de fleste er ryndingsrøyser. Derimot har vi enkelte røyser, spesielt i den nordlige enden av feltet, som har en form, steinsammensetning og oppbygning som gjør at vi ser på dette som gravrøyser. Svarene på dette får vi først når vi undersøker røysene ved å demontere strukturene, men nærheten til større monumentale gravrøyser gjør at det er nærliggende å tro at enkelte av de røysene som fremdeles er synlige i dag representerer graver.

Områder med mye stein byr på krevende fysisk arbeid. Gravemaskinen letter heldigvis på jobbe..

To av røysene på felt 1. Den største er sammensatt av jevn stein og har en regulær form og krumning. Denne behandles også som en gravrøys.

Undersøkelsesområdet ligger i svakt hellende terreng ned mot Bjørheimsvatnet på Tau, et område som er rikt på kulturminner, spesielt fra jernalder hvor man har fine gårdsanlegg og gravhauger i høyt antall. Mest kjent er kanskje ryttergraven like ved Strand kirke som er en av få i denne regionen som kan vise til rytterutstyr blant gravgodset.

Arkeologisk museum har de senere årene undersøkt flere røysfelt, blant annet Øksnevad og Tjemsland. Det man vet er at det ikke alltid er en enkel oppgave å avgjøre hva en røys representerer med et øyekast. Det er derfor med spenning vi går i gang med å undersøke en god del av disse røysene.

The post Røysfeltet på Auklend appeared first on Norark - Norsk arkeologi

To av røysene på felt 1. Den største er sammensatt av jevn stein og har en regulær form og krumning. Denne behandles også som en gravrøys.

The post Røysfeltet på Auklend appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Ti uker er over og funn, prøver og annet utstyr er kjørt tilbake til museet. Undersøkelsen har totalt sett svart til forventningene og vel så det. Både antall funn og strukturer oversteg det vi hadde sett for oss, i tillegg til at begge kategorier inneholdt noen riktige godbiter.

Fra fastlandet ser vi over på den sørøstlige enden av Eigerøy. Lokaliteten er markert med rød sirkel.

Som det ble nevnt i det første blogginnlegget er beliggenheten til lokaliteten ikke tilfeldig. Tilgangen til ressurser i havet sammen med mulighetene til ferdsel både nord og sør har vært avgjørende for etablering av denne lokaliteten i likhet med de mange lokalitetene som ellers ligger langs kysten og i tilknytning til dette sundet. Boplassflaten ligger ca. 7 meter over havet i et ellers småkupert og steinete landskap. Flaten er med det et naturlig sted å slå seg ned med gode solforhold og ly for vind og vær.

Dronebildet med lokalitetsflaten markert med rød sirkel. Industri og utfylling i sjø gir et annet inntrykk enn hva det ville vært når lokaliteten var i bruk. Havet ville da stått ca. 5 meter høyere enn i dag.

Etter hvert som vi gravde oss ned i lagene på lokaliteten kom det flere strukturer til syne i overflaten. Både steinsamlinger, mørkere fyllskifter og åpenbare kokegroper. I tillegg ble et større lag med stein avdekket i den sørlige enden av feltet. Det som skiller seg ut som ekstra interessant er en halvsirkelformet steinfyllt grøft, en større grop innenfor denne halvsirkelen, og dette steinlaget. Den største, og mest komplekse, gropen (markert med rødt på bildet) inneholdt flere lag og fremstår ikke som en «vanlig» grop brukt til utelukkende matlaging eller varme, men heller til et annet ukjent formål. Det kan være koking av spekk, eller videreforedling av et annet råmateriale. Flere naturvitenskapelige prøver er hentet inn fra denne gropen som forhåpentligvis vil gi oss svar på dette. Det kan også nevnes at gropen i seg selv inneholdt ca. 2500 funn!
Den steinfyllte, halvsirkelformede grøften sammen med stolpehullene fremstår som restene av en konstruksjon som er satt opp i forbindelse med gropen. Det kan være restene etter en tuft eller en enklere overbygging. Sammenhengen virker uansett ganske klar. Kokegropene ligger litt i utkanten av det sentrale området på flaten og er restene etter matproduksjon på stedet. Steinlaget som strekker seg ned mot sør var et kompakt lag med stein, hvor en god del av disse har vært varmepåvirket. I tillegg til dette inneholder laget store mengder gjenstandsfunn. I stor grad er dette avfall fra redskapsproduksjon, og laget tolkes om en utkastsone for søppel fra boplassen.

Fotomosaikk av den gravde flaten. Blått markerer den steinfyllte grøften/veggen, gult markerer stolpehull, sort markerer kokegroper og rødt markerer gropen inne i tuften. Til venstre på feltet ser vi steinlagets utstrekning.

Totalt har vi gjort i overkant av 17.500 funn på denne lokaliteten. Det aller meste er åpenbart avfall fra redskapsproduksjon, men en god del hele og ødelagte redskaper er også funnet. 25-30 pilspisser, skrapere, kniver og noen økser for å nevne noe. I tillegg har i flere knakkesteiner og slipe- plater/steiner som forteller oss at en god del av produksjonen har foregått på stedet. De aller fleste gjenstandene er av flint, men det er også gjort funn av grønnstein, rhyolitt og bergkrystall. Et par av øksene er i tillegg tilvirket av en lokal bergart. Funnene er stort sett gjort i sammenheng med strukturene beskrevet ovenfor, eller i tilknytning til rester av kulturlag spredt utover flaten, noe som gir funnene en god kontekst med tanke på datering av både strukturer, og boplassen i sin helhet.

En flott slipestein brukt til sliping av økser.

En diamant av et funn! En stor konisk mikroflekkekjerne i bergkrystall.

Hovedbruksfasen til boplassen kan tidsmessig plasseres til ca. 4000 f.Kr. Dette tilsvarer overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Funn av koniske og sylindriske kjerner, pilspisser av A- typen, innslag av rhyolitt sammen med Mikroflekke- produksjon gjør at dette er en rimelig sikker datering. Samtidig sendes trekull til datering som vil kunne bekrefte dette inntrykket.

Boplassen på Grønnehaug er en av flere lokaliteter som er registrert langs sundet som skiller Eigerøy og fastlandet. Noen av disse er også tidligere undersøkt, dog for en god stund siden. Flere ble undersøkt i forbindelse med Aker- utbyggingen noe lengre sør på øya i begynnelsen av 70- tallet, mens en lokalitet like mot nord ble undersøkt i 1979/80. Når vi nå skriver 2018 har både teknologi og vitenskapelige analysemetoder kommet noe lengre, og vi håper å kunne utnytte dette i arbeidet som kommer med gjennomgang og analyse av både gjenstandsfunn og naturvitenskapelige prøver.

The post Grønnehaug er avsluttet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Når vi nå er noe over halvveis i feltperioden begynner vi å få rimelig god kontroll på både strukturer og funnspredning innenfor lokaliteten på Grønnehaug, og ut ifra det vi kan se så langt så blir det noen travle uker før vi kan sette punktum for undersøkelsen.

Hovedfokus de siste ukene er å få fullstendig undersøkt de strukturene som nå er avdekket og påvist. Blant disse finnes et ildsted, rester etter vegger fra en tuft, det som virker å være restene av et gulvlag i tillegg til en steinpakning/aktivitetsflate noe utenfor selve boligen. Ildstedet og det som ser ut til å være restene av en steinaldertuft har ligget sentralt på flaten, mens steinpakningen/aktivitetsflaten ligger like sør for denne, i en liten helling ned mot det som denganf har vært sjøkanten. Siden vi enda ikke har avdekket alle de nevnte strukturene i sin helhet er dette foreløpige tolkninger, men det virker veldig lovende, og boplassen begynner absolutt å ta form!

Oversiktsbilde av feltet. midt i bildet ser man restene etter tuften og tilhørende strukturer. Øverst til høyre i feltet ser man steinpakningen under avdekking.

Stratigrafien på lokaliteten er noe mer komplisert enn hva vi så for oss før vi startet. Prøvestikkene som ble gravd i forkant av oppstarten klarte ikke å fange opp lagsammensetningen som vi nå ser i de sentrale delene av boplassområdet. Her har vi sannsynligvis flere faser i et ildsted sammen med restene av det som er et kulturlag, utenfor eller inne i en tuft. Dette er en kjempespennende sammensetning av strukturer i en så gammel boplass, og gir oss gode kontekster både til de gjenstandsfunn vi gjør og til prøver som vi tar ut som senere vil gi oss nøyaktige dateringer og naturvitenskapelig materiale.

utsnitt fra profilen gjennom det som sannsynligvis er et ildsted i utkanten av gulvlaget. det lysegrå laget har store funnmengder og det blir spennede å avdekke utstrekningen av dette.

Funnmengden fortsetter å øke, og flere pilspisser, skrapere og flekker i alle størrelse kommer frem nesten daglig. Det som er ekstra gøy her er at funnfordelingen følger strukturene og lagene slik de skal gjøre. Dette er spesielt synlig ved den nevnte steinpakningen. Funnene vi gjør begrenser i stor grad til steinpakningen og forteller oss en hel del om hva som skjedd her. Og en markant nedgang i antall funn like utenfor tilsier at området ikke er særlig forstyrret i moderne tid. Dette gir oss gode muligheter til å fange opp enkelthendelser og aktiviteter som har funnet sted for 5-6000 år siden!

Noen av funnen gjort i tilknytning til tuften. en pilspiss sees helt til venstre sammen med fine mikroflekker og avslag.

Neste steg i undersøkelsen er å fjerne profilen vi har latt stå til nå. Med det vil vi forhåpentligvis avdekke resterende deler av strukturer og med det kunne sette de sammen på en enda bedre måte.

The post Boplassen på Grønnehaug tar form appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Her på Grønnehaug har vi nå vært i full sving i noen uker og begynner med det å komme ned i spennende lag i tillegg til at vi har gjort noen flotte og interessante funn.

I forkant av undersøkelsen ble det gjort en mindre registrering for å få innblikk i lokalitetens omfang størrelse, funnmengde og stratigrafi. På bakgrunn av registreringen ble det klart at en god del av funnene lå like under torven, bare 4-5 cm under dagens markoverflate. På grunn av dette har vi torvet av de områdene som er gravd for hånd. Dette er relativt tungt og tidkrevende arbeid, men det gir i tillegg god kontroll på funn og strukturer som kunne gått tapt ved bruk av gravemaskin. I tillegg til funn like under torven ser vi også at de funnførende lagene fortsetter noe lenger ned enn hva vi først antok. Dette er gode nyheter med tanke på at sjansen for å treffe på større funnkonsentrasjoner eller bevarte strukturer, som for eksempel ildsteder og stolpehull, er større.

Eggen av en øks i diabas.

Slipeplate til venstre og uslipt emne til meisel i grønnstein. De to gjenstandene ble funnet like ved hverandre.

Foreløpig har vi avdekket ca. 40 kvm hvor vi i tillegg har gravd ett lag under torven. Resultatet så langt må sies å være veldig bra, både med tanke på gjenstandsfunn og mulige strukturer som sannsynligvis vil komme enda bedre frem når vi får gravd oss ned enda et lag.

Sylindrisk kjerne i flint til venstre og et avslag i rhyolitt til høyre. Begge dateres til tidligneolitikum (4000-3300 f.Kr)

Seks pilspisser. den helt til høyre er en tverrpil, mens de andre er tangespisser av A- typen.

Blant de godt over 1000 funn vi har gjort så langt finnes flere godbiter. Blant annet flere pilspisser, skrapere, et øksefragment, et emne til en meisel og en slipeplate. De fleste pilspissene er av typen med tange som kalles A-spisser, men også en tverrspiss er representert. Sammen med disse gjenstandstypene har vi også gjort funn av forskjellig type råstoff. I stor grad er det flint som har blitt brukt som materiale til redskapsproduksjon i steinalderen. Men andre råstoff ble også brukt, som grønnstein, diabas, kvarts, bergkrystall og rhyolitt. Her på Grønnehaug har vi gjort funn av rhyolitt. Rhyolitt er en noe spesiell bergart som har mange av de samme egenskapene som flint. I tillegg vet vi at bruken av dette råstoffet ikke starter før ca. starten på yngre steinalder. Ca 4000 f.Kr. Funn av dette råstoffet på en boplass som dette, sammen med andre indikatorer i form av sylindrisk teknikk og pilspissene nevnt tidligere gjør at vi ganske sikkert kan si at boplassen var i bruk i perioden tidligneolitikum (4000-3300 f.Kr). Ser man på alle funnen vi har så langt så kan det virke som om det finnes en bruksfase som kan gå noe lengre tilbake i tid, men dette er fortsatt litt tidlig å si.

Oversiktsbilde over feltet. Her ser man en del av steinkonsentrasjonene som sannsynligvis hører til en boligkonstruksjon fra steinalderen.

I tillegg til gjenstandsfunn ser vi konturene av steinkonsentrasjoner på deler av feltet som er åpnet. I de kommende ukene så vil fokus være å grave frem disse enda mer og få avklart hva de representerer. Kanskje er dette rester av et gulv eller vegger til en tuft fra steinalderen?

The post Fine funn under torven appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Grønnehaug er en liten lokalitet som ligger på gården Hovland på Eigerøy i Eigersund kommune. Flaten som skal undersøkes ligger ca. 7 meter over havet hvor sundet mellom Eigerøy og fastlandet går like nedenfor. I et ellers småkupert og steinete landskap fremstår denne flaten som et naturlig sted å slå seg ned med gode solforhold og noe ly for vind og vær. Dette sundet er avgjørende for stedsvalget som ble gjort i steinalderen. Tilgangen til ressurser i havet sammen med mulighetene til ferdsel både nord og sør har vært avgjørende for etablering av denne lokaliteten i likhet med de mange lokalitetene som ellers ligger langs kysten og dette sundet.

Bilde viser situasjonen ved sundet mellom Eigerøy og fastlandet i 20015 og 1967. Som det kommer frem av bildene har det skjedd store endringer på den tiden. Spesielt ved de de to markerte lokalitetene.

Gjedlestadvika er en liten vik som ligger noen hundre meter sør for Grønnehaug på Eigerøy, og i forbindelse med Akers utbygginger her ble det på begynnelsen av 70- tallet undersøkt steinalderboplasser i dette området som frembrakte flotte funn og godt bevarte boplassflater fra hovedsakelig yngre steinalder, med noen eldre bruksfaser. I tillegg til et mangfoldig pilspiss- materiale ble det også gjort funn av relativt store mengder av den eldste typen keramikk vi har fra vår del av landet. Det ble også avdekket noen godt bevarte steinpakninger som er tolket som gulv i hytter eller telt. Sundet har gått gjennom store forandringer de siste 50 årene i form av utfyllinger i sjøen. Spesielt er dette synlig langs kysten om man sammenligner flyfoto fra før og nå. I steinalderen ville havet ligget nært opptil boplassene som er markert på bildet.

Marius og James graver frem det funnførende laget.

Likheten mellom lokaliteten i Gjedlestadvika og den på Grønnehaug er påfallende, både med tanke på lokaltopografi, lagsammensetning og høyde over havet. På bakgrunn av dette blir det naturlig å sette seg som mål for årets undersøkelse å avdekke strukturer som kan knyttes til aktivitet i steinalder. I tillegg håper vi på noen godbiter hva gjelder gjenstandsfunn. Tidstypiske pilspisser, keramikk eller økser ville absolutt vært å foretrekke.

En sjakt er åpnet sammen med enkelte prøveruter. Vi holder nå på å utvide feltet på jakt etter boligstrukturer.

Etter å ha åpnet en sjakt, i tillegg til enkelte prøveruter ser det ut til at vi kan være på sporet etter nettopp dette. Vi ser tendensene til mindre steinpakninger som ligger ned i det laget hvor gjenstandsfunnene opptrer. Dette gir oss forhåpninger for ukene som kommer om å gjøre, ikke bare flotte gjenstandsfunn, men også å få avdekket strukturer etter aktivitet og boliger fra steinalderen.

The post En steinalderlokalitet på Eigerøy appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

De siste ukenes graving har avdekket flere flotte gjenstandsfunn som også forteller en historie om at området har vært besøkt ved flere anledninger og tidsperioder i forhistorien.

Typisk arbeidssituasjon. Jordmassene spyles og flinten kommer til syne.

Områdene som er arbeidet med i det siste er Lokalitet C og A3, i tillegg har vi fått gravd en hel del på lokaliteten vi kaller A1 (se oversiktsbildet). Den minste lokaliteten A2 er påbegynt, men her gjenstår enda litt arbeid før vi kan si så mye om den.

Mosaikken viser fire aktuelle flater som skal undersøkes. etter avdekkingen fremstår disse flatene som naturlige flater mellom de fremtredende bergryggene.

Når vi startet her på Sola så var målet å avdekke aktivitetslag og boplasser fra eldre steinalder. Det har vi også gjort, men i tillegg gjort funn som tyder på at i alle fall to av de fire boplassene også er besøkt i yngre steinalder/bronsealder.

Fra besøkene fra eldre steinalder finner vi store mengder avfall fra produksjon av redskaper i flint. Blant avfallet gjør vi også enkeltfunn av hele eller ødelagte redskaper. Pilspisser, skrapere og bor er blant de redskapene som dukker opp. Derimot er det er stort antall mikroflekker og smalflekker som dominerer. Smal- og mikroflekker er tynne små jevnt utformede skarpe biter i flint som det krevde mye kunnskap og høy teknologisk innsikt for å kunne produsere. Flekkene ble brukt som innsatser i piler eller kniver for å lage skarpe egger. I tillegg til redskaper i flint gjør vi også noe funn produsert av andre råstoff. Vi ha blant annet gjort funn av økser og meisler i grønnstein og en del av de nevne flekkene er laget av bergkrystall.

Flott kjerne i flint, og mikroflekker som er slått av en tilsvarende kjerne. En mikroflekke i bergkrystall synes helt til høyre.

En meisel i grønnstein, to pilspisser og en skraper i flint. Funnet på lokalitet A1.

Funn av fragmentet av en dolk laget av flint avslører at området har vært besøkt i slutten av steinalder og kanskje også noe inn i steinalderen, ca. 1800 f.Kr. Flere skrapere og mindre fragmenter av keramikk bekrefter besøkene fra denne perioden. Hovedvekten av funnene fra denne perioden er gjort på lokalitetsflaten merket A3, men også noe på lokalitet C. på Lokalitet C har vi også avdekket en større steinpakning som foreløpig har en ukjent funksjon. Sannsynligvis har dette vært til produksjon eller bearbeiding av et organisk produkt som vi ikke finner rester av. Denne gropen vil det bli tatt flere naturvitenskapelige prøver av, og svaret vil vi forhåpentligvis få ved analyser av disse.

Fragment av flintdolk funnet på lokalitet A3.

Tre skrapere i flint funnet på lokalitet A3.

Vi går snart inn i den siste fasen av undersøkelsen, noe som innebærer å fullføre gravingen av de lagene og strukturene vi har avdekket. I tillegg vil utvide feltene der det er nødvendig for å få med oss alle hovedkonsentrasjonene med gjenstandsfunn. Det som er helt sikkert er at lokalitetene gir et godt grunnlag for analyser av både teknologi og landskapsutnyttelse. Så håper vi selvfølgelig på flere praktfunn.

The post Flotte funn og flere bruksfaser appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Arkeologisk museum tilstreber å formidle til nærområdene i alle sine utgravingsprosjekter, og fokuserer spesielt på skolelever. Formidling er en viktig del av arkeologifaget. Det bidrar til økt interesse lokalt og dermed også økt forståelse for hva vi driver med og hvorfor.

Engasjerte elever hører på hva som blir fortalt om steinalderen på Sola.

Rolf Bade instruerer ivrige elever i hvordan man graver en steinalderboplass.

For noen uker siden hadde vi besøk av 3. klasse fra Sande skole i felt. Ingenting er som å formidle til engasjerte elever og lærere. Med iver og entusiasme tok elevene fatt på oppgavene som ble tildelt i formidlingsopplegget. Her fikk de prøve seg som arkeologer i tillegg til å få høre litt om boplassene. En stasjon tok også for seg noe eksperimentell arkeologi hvor elevene fikk prøve seg på sliping av grønnstein.

Steffen viser elevene fra Sande skole hvordan man sliper grønnstein.

I tillegg til besøk fra elever prøver vi å være tilstede på lokale tilstelninger og arrangementer. Prosjektet har en sentral beliggenhet i Sola og vi bidrog med formidling på stand ved «Soladagene», et arrangement som kommunen sammen med lokale krefter og næringsliv drar i gang hvert år. Her fikk vi vist frem funn fra undersøkelsen i tillegg til å formidle litt lokal steinalderhistorie. Standen var godt besøkt og folk var fornøyde med både informasjon og gjenstandene som ble vist frem.

Sigrid Alræk Dugstad er klar for storinnrykk på «Soladagene».

Standen va godt besøkt hele dagen.

The post Formidling for store og små appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I det forrige innlegget ble det beskrevet fire flater på det lille høydedraget som skulle undersøkes nærmere i løpet av prosjektet. På to av disse, A3 og C, har vi fått gravd bort flere lag, og resultatene begynner å komme i form av strukturer og gjenstandsfunn.

A3 er en av tre flater på det øverste nivået på bergryggen som fremstår som naturlige flater hvor man kan forvente å finne spor etter aktivitet fra steinalderen. Håpet var å kunne påvise enkelthendelser og aktivitet som for eksempel knakkesituasjoner på de tre flatene A1, A2 og A3. Foreløpig virker det også som at vi klarer dette. Vi ser klare tendenser i funnspredningen hvor man får en vesentlig høyere funnfrekvens i tilknytning til de to store steinene på denne flaten og i tilknytning til det ene ildstedet som til nå har blitt påvist. De store steinene er ofte fine utgangspunkt når man jakter slike hendelser. De ville vært gode å sitte på når man knakket løs på en flintknoll for å lage redskaper i eldre steinalder. Hovedsakelig er det flint som er det brukte råstoffet, men vi har også noe innslag av bergkrystall, kvarts og grønnstein.

Bildet viser flaten A3 med markerte områder. Rødt viser områder med høyere funnfrekvens. Grått markerer området med mye stein, kanskje en plattform eller aktivitetsflate? Sort sirkel markerer ildstedet.

På området kalt C begynner vi også å komme oss ned i svært interessante lag og strukturer. Som bildet viser har vi fått frem en flate som fremstår som ryddet, med det som ligner på et ildsted eller kokegrop sentralt. I tillegg dukker det opp en hel del skjørbrent stein i utkanten av denne flaten. Nå gjenstår det å grave bort de lagene i den ryddete flaten før vi ser helt klart hva som skjuler seg her, men det ser veldig lovende ut. Størrelsen på denne flaten passer veldig bra med størrelsen på et telt eller en liten plattform, hvor man mest sannsynlig har hatt et ildsted midt i. All den varmepåvirkede steinen (skjørbrent) som ligger rundt stammer sannsynligvis fra bruksfaser i ildstedet som er ryddet ut av denne lille boplassen.

Flate C. De sorte strekene markerer overgangen mellom den sentrale ildstedsstrukturen, den ryddede flaten og områdene med skjørbrent stein.

Slike enkelthendelser som vi nå har funnet på flate A3, kan inneholde svært mye informasjon, og gi oss nyttig kunnskap i forhold til teknologi og råstoffbruk. Sammen med den noe mer komplekse situasjoner som vi ser på flate C kan det også si oss mye om bruken av landskapet langs kysten i eldre steinalder.

Arbeidet fortsetter med å gå dypere ned i de forskjellige lagene, samtidig som vi går løs på flatene A1 og A2. Kanskje skjuler det seg flere produksjonssteder og ildsteder her?

Mosaikken viser fire aktuelle flater som skal undersøkes. etter avdekkingen fremstår disse flatene som naturlige flater mellom de fremtredende bergryggene.

The post Ildsteder og knakkeplasser appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Etter to hektiske uker med organisering og avdekking med gravemaskin er vi nå klare for å komme i gang med å fingrave flere spennende flater som inneholder spor etter lengre og kortere opphold fra eldre steinalder.

Fjellknausen og flaten ligger like ved hverandre.

Prosjektet kommer til å strekke seg over 16 uker, hvor prosjektgruppen består av fire arkeologer. Det er to lokaliteter som inngår i undersøkelsen. Den ene er registrert som en kulturlagsrest i dyrket mark, og den andre er definert ut i fra en rekke funnførende prøvestikk langs en mindre fjellknaus som stikker opp på den nevnte dyrka flaten. De funnførende områdene på fjellkollen er de desidert mest interessante på bakgrunn av at de i stor grad fremstår som uforstpg 640w, /wp-content/uploads/2017/05/A-og-C-med-markering-1024x523.jpg 1024w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" />

Mosaikken viser fire aktuelle flater som skal undersøkes. etter avdekkingen fremstår disse flatene som naturlige flater mellom de fremtredende bergryggene.

The post Spennende aktivitetsflater appeared first on Norark - Norsk arkeologi.