Årets utgravninger i Melhus kommune finner sted i en del av Gauldalen som er unik for sin omfattende samling av helleristninger, – også kalt bergkunst. Helt siden den første helleristningssteinen ble oppdaget på Røskaftsveet i 1950 har det blitt påvist og avdekket helleristningsfelt i Horg sokn. Sommeren 1957, fikk Edvard Foss, – kårkallen på Fossinnlegget, – øye på en gruppe båtfigurer på et berg like ved tunet. Arkeologen Sverre Marstrander mente at disse egenartede båtene representerte en sen båttype som trolig kunne dateres til begynnelsen av vår tidsregning, altså i overgangen mellom førromersk jernalder og romertid. Senere har lokalbefolkning og arkeologer funnet bergkunst både på Lyngen ved Lundamo og på Foss; funn som indikerer at det ble laget helleristninger i området allerede i yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.).

De særegne båtfigurene på Foss I, her fotografert våren 2011. På grunn av den kritiske tilstanden er feltet som kårkallen Edvard Foss oppdaget i 1957 i dag permanent tildekket. Foto: Kjell André Brevik

Ved å følge den skiltede kulturstien fra bygdatunet, kan vi oppleve to av disse helleristningsfeltene på Grøbbløkkja (Foss VI) og Fossinnlegget (Foss IX), henholdsvis på ei steinblokk og på fast berg. Det har etter hvert vist seg at den førstnevnte formen for helleristningsfelt er den mest utbredte, i hvert fall på Foss-platået. Per i dag har vi kunnskap om 44 enkeltfelt på terrassene like øst for bygdatunet, – et betydelig antall som gjør Foss til en av Trøndelag fylkes mest omfattende bergkunstlokaliteter. Flertallet av helleristningene er altså laget på løse steinblokker og viser i hovedsak ulike bilder av båter, fotsåler, hester og ringfigurer. Sistnevnte opptrer særlig i kombinasjon med såkalte skålgroper, den uten tvil mest utbredte helleristningstypen i Horg og i Gauldalen for øvrig.

I midtnorsk sammenheng er det kun på Foss-terrassene vi finner hestefigurer på flyttblokker. Foto: Kjell André Brevik

På Foss-terrassene finner vi skålgroper i mange ulike utforminger og sammenhenger: som rene skålgropfelt med én til flere hundre groper eller groper som en del av komposisjoner bestående av båtfigurer. Så sent som i mai 2018 ble det også påvist skålgroper på en eksponert stein i tilknytning til ei gravrøys på Fossmoan, – en parallell til arkeologenes oppdagelser på Sandbrauta, bare 2 km. nordvest for lokaliteten. Sånn sett er de «enkle» skålgropene blant de mer merkverdige helleristningene ved at de opptrer så hyppig. De seneste observasjoner på Foss, forteller oss at mange av helleristningene og gravminnene fra bronsealder i dette landskapet kan knyttes til gamle stier og ferdselsårer. På denne måten viser bergkunsten veg i forståelsen av det forhistoriske kulturlandskapet omkring oss.

Trøndelag fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet samarbeider tett i forvaltninga av bergkunsten i Horg. Her registrerer Hans Marius Johansen og Heidrun Stebergløkken et nylig påvist skålgropfelt tett ved kulturstien. Foto: Kjell André Brevik

I løpet av 2017 og 2018 har vår kunnskap om utbredelsen av bergkunst i Horg økt betraktelig. Fra å være et fenomen som begrenset seg til to felt på Lyngen og rundt 10 felt på Foss, kan vi nå med sikkerhet si at helleristninger også forekommer på vestsiden av Gaula. De enestående funnene på Sandbrauta illustrerer dette. Trolig er vi også på sporet av den eldste bergkunstfasen i Horg, også denne på vestsiden av elva. På grunnlag av det tilgjengelige materialet, kan vi slå fast at bergkunsten i dette området omfatter bilder som kan assosieres både med jordbruk og med fangst og fiske. Kanskje er dette forskjellige element i den lokale bronsealderkulturen? Sannsynligvis kan vi også vise til en lokal bergkunsttradisjon med kontinuitet gjennom 2000 år og som har omfattet hele landskapet fra elvebredd til høydedrag. Dermed finner de tre pågående utgravningene i Horg sted i et landskap som kan ha blitt betraktet som særlig hellig i bronsealderen og eldste jernalder. Kan de karakteristiske landskapsformasjonene med Gaulfossen nederst og de markante terrassene på begge sider av dalføret ha bidratt til dette?

Terrasselandskapet på Foss – et unikt bergkunstlandskap fra Gaulas bredd til 240 m.o.h. Foto: Kjell André Brevik

The post Horg – et unikt bergkunstlandskap appeared first on Norark - Norsk arkeologi.