I løpet av feltsesongen 2018 har det blitt undersøkt fem små lokaliteter ved Bildøystraumen på vestsiden av Bildøy. Selv om lokalitetene har mange likhetstrekk både i størrelse og type funn, vitner de om flere tusen års utnyttelse av dette landskapet, og endringer over tid.

Lokalitet 12 – Pionerene på Bildøy

Lokalitet 12 ligger i dag 18-19 m.o.h. men i tidligmesolitikum lå denne på et nes med gode landingsforhold for farkoster både på øst- og vestsiden av neset. I forkant av selve boligflaten ligger en bergknaus som har gitt ekstra ly mot iskald nordavind. Funnmaterialet fra utgravingene kan med få unntak spores tilbake til den eldste delen av steinalderen, tidligmesolitikum ca 9-8000 f.Kr. Funn av stikler, mikrostikler, mikrolitter, spissvinklede kjerner og avslag, samt en kjerneøks og en skiveøks samsvarer godt med strandlinjedateringen på lokaliteten. Lokaliteten ligger i dyrket mark og bærer preg av dette. Det var mange moderne forstyrrelser i undergrunnen så sikre uttakssteder for datering lot seg ikke oppdrive. Vi klarte likevel å samle inn et representativt utvalg av funn fra det som trolig er noen av de eldste sporene etter mennesker på Bildøy.

Lok 12 og 15, fra begynnelsen av eldre steinalder, på 18 m.o.h

Lok 12, arbeidsbilde

Lokalitet 3 – Overraskelsen

Lokalitet 3 lå 14-15 moh, få meter øst for lokalitet 12. Denne boplassen ligger i dag i utkanten av bondens slåttemark, og var derfor mindre forstyrret av moderne aktivitet enn lokalitet 12. Kun én dreneringsgrøft ser ut til å forstyrre de funnførende lagene. Boplassflaten var delvis dekket av store stein, og det var en gledelig overraskelse å finne uforstyrrede bosetningslag under disse.

Vurdert ut fra høyden over havet har lokaliteten vært i bruk i slutten av eldre- og i begynnelsen av yngre steinalder, dvs overgangen seinmesolitikum/tidligneolitikum (ca 5-4000 f.Kr.). Det ble funnet et omfattende materiale på boplassen, deriblant flere fiskesøkker, flintkniver, slipte bergartsøkser og slipeplater. Alle disse funnene passer med en seinmesolittisk datering. Det er også funnet flere kjerner og flekker av rhyolitt, sylindriske kjerner og tangespisser som viser bruken i første halvdel av yngre steinalder. Boplassen har et ryddet boplassområde og en avfallsplass (mødding) like ved, men foreløpig har det ikke lykkes å påvise tydelige strukturer som ildsteder eller gulv.

Lok 3, 4 og 16, fra slutten av eldre steinalder, på 12,8 m.o.h

Lok 3, arbeidsbilde

Lokalitet 15 – Redskaper i mengder

Lokalitet 15 er, sammen med Lok 12, de eneste tidligmesolittiske lokalitetene som blir undersøkt på Bildøy. Lokalitet 15 ligger 16-17 moh i dyrket mark, og er dessverre sterkt preget av diverse moderne forstyrrelser. Det var en usedvanlig stor andel redskaper her (f.eks. borr, skrapere, stikler og pilspisser) i forhold til produksjonsavfall (avslag). Dette kan antyde at lok 15 var en «fangststasjon» mer enn et produksjonssted for verktøy for ca 10 000 år siden. Som vanlig for denne perioden består nesten alt materialet av flint.

Utgravingene har avdekt to separate funnkonsentrasjoner, den ene har dessverre blitt forstyrret av moderne aktivitet. Her er det blant annet funnet en rekke krittpipefragmenter noe som viser at den «moderne» aktivitet i området kan gå tilbake til 1700-tallet. Den andre funnkonsentrasjonen virker å være mer intakt, og flinten ser nærmest «nyslått» ut. Her er det få moderne innslag blant de arkeologiske funnene. To slike separate funnkonsentrasjoner gir oss en viktig mulighet til å gjøre komparative analyser og mer inngående teknologiske studier.

Noen funn fra lok 15: skiveøkser, mikrolitter, en stikkel, en kjerne og flekker

Lokalitet 16 – Mellom bakker og berg

Lokalitet 16 var en liten boplass fra eldre steinalder, og under utgravingen ble fokuset umiddelbart rettet mot en steinpakning som trolig har vært gulvet i en hytte fra eldre steinalder. Havnivået da hytten var i bruk var ca 12 meter høyere enn dagens, og selve boplassen lå i en fordypning omkranset av berg på alle sider. En har hatt tilgang fra sjøen fra to kanter, og den marine tilknytningen underbygges blant annet av fem fiskesøkker som er funnet på lokaliteten. Inne på selve gulvet var det svært få funn, men på berget på utsiden ble det funnet en såkalt knakkeplass, dvs spor etter redskapsproduksjon. Deriblant kjerner, knakkesteiner og avslag. Dette har trolig vært et fint arbeidsområde for redskapsproduksjon. Andre funnkonsentrasjoner i utkanten av steinpakningen gjenspeiler andre aktiviteter, deriblant oppskjerping og bearbeiding av redskaper. Slike forskjeller er interessante for vår forståelse av den romlige utnyttelsen i og rundt boligen.

Steinpakningen på lok 16 under graving. De turkise linjene: rotforstyrrelser. Den rød linjen: utbredelse av pakningen i plan slik den ble observert før og under graving. De stiplede rød linjene: usikre avgrensninger. Den gule firkanten: en prøvesøyle

Lok 16, arbeidsbilde

The post Årets nykommere på Sotrasambandet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Fotogrammetri er en prosess som benytter en sekvens av bilder til å lage en 3D-modell av et ønsket objekt. Når man knytter bildesekvensen til geografiske punkt vil fotogrammetrien lage en 3D-modell som er en nøyaktig fremstilling av et objekt, både visuelt og metrisk.

Fotogrammetri har den seneste tiden blitt et viktig hjelpemiddel innenfor arkeologien. Der andre dokumentasjonsmetoder begrenses av tekst og todimensjonale fremstillinger (tegninger, fotografi o.l.), gir fotogrammetri muligheten til å dokumentere objekter tredimensjonalt. Fotogrammetri er i tillegg svært tidsbesparende i forhold til tradisjonelle dokumentasjonsmetoder som f.eks. en håndtegnet plantegning.

Når vi foretar arkeologiske utgravninger «ødelegger» vi samtidig kulturminnet. Det er utelukkende gjennom grundig og gjennomgående dokumentasjon man vil kunne gjenskape og rekonstruere kulturminnet etter at den arkeologiske undersøkelsen er avsluttet. Dette er hovedårsaken til at vi har besluttet å bruke fotogrammetri så mye som mulig på Sotrasambandet.

Fotogrammetri har mange viktige bruksområder. I felt kan fotogrammetrien enkelt gi oss et tilbakeblikk til tidligere faser av utgravingen, og metoden kan dermed benyttes for å legge strategier for videre graving. Selv om man har fjernet objekter fra felt, vil man enkelt kunne gjenskape situasjonen før objektene ble fjernet. Det viktigste vi bruker fotogrammetrien til er å sikre tradisjonell informasjon i form av fotografier, tegninger osv., gjøre innmålinger (rom, volum, størrelser, etc.) og generere nye typer data som 3D-tegninger, tidsmessige rekonstruksjoner i 3D o.l.

Vårt mål ved Sotrasambandet er å bruke fotogrammetri «aktivt». Hvert feltlag har ansvar for innsamling av data på deres respektive felt. Det er satt ut geografiske referansepunkt på alle aktuelle områder som deretter fotograferes i sekvenser. Disse bildene brukes deretter til å produsere 3D-modeller som umiddelbart genereres gjennom fotogrammetrisk programvare. 3D-modellene blir brukt i felt, enten i 3D-format, eller i 2D-format alt etter hva som er nødvendig.

3D-modellene vi produserer fortløpende påvirker den pågående utgravingen, og er i tillegg dokumentasjon som kan brukes i ettertid. Denne formen for dokumentasjon inneholder ikke tolkninger på samme måte som en tegning gjort i felt. Dermed kan 3D-modellene brukes til etterprøving fra andre, og til å utvikle ulike tolkninger av kulturminnet. Disse modellene gir oss også muligheten til å dele våre funn og observasjonen i forbindelse med populærvitenskapelig formidling.

Justin fotograferer et fiskesøkke for 3D-modell

The post Mer enn bare 3D-bilder appeared first on Norark - Norsk arkeologi.