På Harestad i Randaberg kommune på Nordjæren undersøker Arkeologisk museum et stort område med omfattende bosetningsspor. Undersøkelsen skjer i sammenheng med den nye undersjøiske tunellen Rogfast som skal blir den sørligste delen av fergefri E 39 mellom Stavanger og Bergen. Prosjektet er toårig og i år klargjør vi området hvor tunnelåpningen skal stå. I forkant av undersøkelsen var det registrert bosetningsspor, ardspor og dyrkingslag i undersøkelses område. Randaberg er for øvrig et område med mange kjente kulturminner og flere bemerkelsesverdige løsfunn. Utgravningsområdet utmerker seg med flott utsikt mot Ryfylke (se bilde). Noe som muligvis kan ha vært en viktig faktor allerede i forhistorien. Før flateavdekkingen startet ble det funnet en skraper av flint og en slipt Vespestadøks ved en åkervandring over området. Dette gjorde at vi hadde forventinger om bosetningsspor fra bronsealder eller yngre steinalder.

Flateavdekkingen med hjelp av gravemaskin varte fra 19.04 til 18.05 og da hadde vi avdekket 8080 kvadratmeter. Ved den planlagte tunnelmunningen har vi funnet rester etter to hus fra bronsealderen, og flere anlegg som vitner om aktivitetene rundt disse. Det ene huset er en to skipet konstruksjon hvor vi kunne identifisere tre av husets takbærende stolper og en dyp grop tilknyttet bruken av dette.  Det andre huset er et smalt hus bestående av tre stolpe par. Rundt disse er det en vegg av små stolper som kan minne om staurhull. Huset framstår som ovalt. Det er lite og smalt spesielt står det takbærende tett. Vi var heldig nok til å ha en illustratør med på teamet som feltarkeolog og kan derfor vise en flott skisse over tolkningen av denne bygningen. Det ble også funnet en del leirskår fra kar i de takbærende stolper som ble c.14 datert til yngre bronse alder.

I tillegg til dette ble det dokumentert flere grøfter, groper, kokegroper og rester etter seks andre bygninger. Det største av husene ligger på en bakketopp høyere opp enn de andre husene. Den ser ut til å være en treskipet bygning med rester av vegger og dører. Huset var sterkt nedpløyd slik at bare bunnen av anleggene knyttet til huset er bevart. Også her er vi så heldig å ha en spennende arbeidsskisse som en tolkning av husets mulige utsende. Dette huset ligger svær nær hvor vi skal fortsette utgravningen neste år.

Nå i starten av August har vi utvidet undersøkelsesområdet mot det som ser ut til å være et gjenngrodd tjern. Her har vi funnet et kultur- eller dyrkningslag med både keramikk, et økse fragment og flintredskaper. I de siste ukenes regnskurer ble det vasket ut en komplett Vestlandsøks. Håpet er at videre undersøkelse av lagene i våtmarksområdet vil kunne frambringe flere funngjenstander som kan fortelle om bosetningen og aktiviteten på Harestad.

The post Husene og funnene fra Harestadkrysset appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Nå om lag to uker etter siste blogginnlegg begynner gravningen av enkelte av gropene å nærme seg slutten. Resultatene har variert litt. Noen har gitt oss lite informasjon mens andre har vist seg å være veldig dype og spennende strukturer som ikke graves så ofte.

Jeg vil fremheve to av det mest spennende gropene vi har jobbet med til nå. Disse ble også vist i forrige innlegg. Dette har vist seg å være en nedgravd brønn og et grophus\lagergrop.                                            

Viser tre siste stadier av brønnens utgravning

Brønn

Den nedgravde brønnen er det vi tidligere trodde var en flatmarksgrav. Gropen er 3 x 3,5 m i overflaten og smalner inn noe når man kommer dypere ned i den. Under selve gravingen gikk steinlaget dypere og dypere., før den siste delen av brønnen breiet seg ut og dekket et like stort område som toppen. Det var over én meter dyp før det var tomt for steiner. Steinene var stort sett sortert, og det var tydelig at de var lagt ned på denne måten og ikke tilfeldig kasta ned i det dype hullet. Under steinlaget var det sand, og enkelte steder kom det til syne en del vannrullet grus. Dette er noe man kan forvente å finne et sted hvor det en gang har stått vann over lengre tid. Det har ikke kommet opp noe vann her under gravingen, men vi antar at denne brønnen er tørr på grunn av alle veitene som drenerer området. Det er tatt ut flere naturvitenskaplige prøver fra brønnen. Vanligvis gir slike områder hvor det har stått vann gode bevaringsforhold for både frø og pollen. Det blir derfor spennende å se hva disse prøvene kan fortelle om området.  

Viser Brønnens snitt i profil

Grophus/ lagringsgrop med område rundt

Grophus

Etter en grundig undersøkelse er denne strukturen endelig ferdig. Det dreier seg om et grophus eller en lagringsgrop. Gropen dekket et flate på 4,3 x 2,7 m. Og er tydelig gravd gjennom et eldre lag av potetstein og forhistorisk avfall som består av keramikk, kull, brent leire, kvernsteinsfragmenter og skjørbrent stein. Hva dette laget representerer er ikke avklart enda. Gjenstandene forteller at det sannsynligvis har blitt dumpet avfall her. Dette er noe man forventer å finne i gammel åkermark. Potetsteinlaget representerer nok også annen aktivitet som vil komme frem ettersom det blir grundigere undersøkt.

Gropen med to profiler og steinpakkning i inngangen

Gropens nordlige del ser ut til å ha en inngang som er belagt med en steinpakkning bestående av potetstein. Dette fører til at det faller mindre sand og jord ned i gropen når man går inn og ut av den. Det er også to større steiner der som kan være en del av gropens inngang. Langs kanten av gropens bunn er deler av den vestlige delen dominert av et torvlag som sannsynligvis har vært en del av en vegg, eller blitt lagt der for å støtte opp den ene veggen.

Det at inngangen ligger i nord er noe underlig siden det veldig ofte blåser i fra nord. Dette vil være et dårlig valg dersom man har tenkt å bo i gropen. Det er da heller trolig at det er en lagergrop hvor man ønsker å få god gjennomtrekk av vind. Gropen kan ha vært brukt til å vindtørke korn? Dette er enda bare et forslag, og noe vi forhåpentligvis vil få svar på etter at alle det naturvitenskaplige prøvene vi har tatt her blir analysert.

Gropen med en profilvegg bilde tatt mot sør

Videre har vi begynt å undersøke flere av det steinbelagte gulvlagene og fundamentene til den forhistoriske bosetningen som har vært på Tjora. Vi regner med å fortelle mer om disse ettersom vi kommer lengre ut i utgravningen.

The post Hva skjedde med gropene på Tjora? appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Hva vil vi finne i nedgravningene på Tjora? Er de moderne avfallsgroper, grophus eller graver?

Omlag to måneder etter utgravningen begynte, ble vi ferdig med flateavdekkingen. Det vil si at vi har fjernet torven og den delen av jorden som forbindes med aktivitet i fra nyere tid.

Vi har nå fått en bedre forståelse og oversikt over hvilke spor fra fortiden som befinner seg på Tjora. Vi kan da begynne å prioritere hva som er viktigst og hva som bør gjøres først.

Det ble ganske fort klart at det alt i alt var færre spor fra fortiden enn det vi hadde regnet med. Heldigvis er de sporene vi har særdeles interessante. Og vi har da nokså god tid til å undersøke dem grundig.

Vi har til nå funnet flere spor av forhistoriske hus, både i form av stolpehull og av bevarte veggvolder og gulvlag. Vi har også funnet noen flatmarksgraver og andre aktivitetsområder.

De vi prioriterer å undersøke først er alle større nedgravde groper. Denne gruppen spor fra fortiden er veldig spennenende fordi det ofte er svært vanskelig å vite hva det representerer før vi faktisk begynner å undersøke dem. Slike nedgravninger kan representere alt fra nyere tids søppelfyllinger til nedgravde groper eller flatmarksgraver.

Mulig grophus. Med oppkast av stein på siden av nedgravingen.

Hvis disse strukturene er flatmarksgraver eller grophus, kan det være mye arbeid å grave dem ut og dokumentere dem på en tilfredsstillende måte. Dersom det er fine gjenstandsfunn i de tar det enda lengre tid. 

Grop med ukjent funksjon

Utgravningen av de er enda ikke ferdig, men det viste seg ganske raskt at det nok er snakk om graver eller grophus. I hvert fall en av gropene er en flatmarksgrav som består av en fint bygd steinpakkning. Utgravningen av denne er nå i full gang. Og vi venter i spenning på hva som kan befinne seg i bunnen av gropen.

Steinpakkningen i en flatmarks grav

The post Nedgravninger med potensiale på Tjora appeared first on Norark - Norsk arkeologi.