Under utgravninger på Sebbetåa, like ved Stokkeland bru i Søgne, har Kulturhistorisk museum de siste ukene undersøkt et gravfelt fra jernalderen. Her har man foreløpig avdekket fem fotgrøfter, som markerer hvor gravhauger har ligget i fortida.

Båtgraven slik den fremsto etter fjerning av matjorda.

I midten av en av de største fotgrøftene lå en oval nedgravning, som ved nærmere undersøkelse viste seg å være rester av en båt. Trevirket var råtnet vekk, men mye av båtformen kunne ses som et cirka 6 x 2 m stort, mørkt jordlag. Formen kan minne om de langt større vikingskipene, og  byggeteknikken har vært tilsvarende. Rader med klinknagler, noen fortsatt med treverk rustet fast, lå bevart i jordsmonnet.

Ved helt ideelle lysforhold kunne man også skimte avtrykket etter et skjold midt i båten, i form av en tynn, rund, gulbrun flekk med mange små jernnagler, tilsynelatende uten system. Det var ingen bevart skjoldbule, men to glassperler ble funnet under skjoldavtrykket.

Båten i ferd med å undersøkes. De hvite plastikknaglene indikerer bevarte klinknagler. Skjoldavtrykket ligger like til høyre for midten i båten.

Med skjold følger gjerne våpen i graven, men det var ingen spor etter dette i båtgraven. Et sverd ble derimot funnet under potetplukking i 1991. Mulig stammer også dette fra vikingtid. Det er derfor fristende å se for seg at sverdet i moderne tid ble pløyd opp fra båtgraven før det havnet i potetmaskina.

Det ble ikke funnet levninger i graven, noe som mest trolig skyldes at rester av den døde har råtnet helt vekk i løpet av de 1000 årene den døde har ligget i jorden.  

Båtgraven er nå ferdig undersøkt, men utgravningene på Sebbetåa er bare halvveis, og vil fortsette med utgravning av spor etter bebyggelse og jernfremstilling til begynnelsen av juli.

Båten og skjoldet slik de fremstår som avtrykk etter endt undersøkelse.

The post Ei båtgrav ved Søgneelva appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

En høstdag i 1991 snublet to skoleelever i Søgne over deler av et vikingsverd da de gikk og plukket poteter på jordet til læreren sin. Funnet ble gjort ved Stokkeland bru, nær stedet der Søgneelva møter skjærgården. Sverdet skapte stor oppstandelse lokalt, men lite ble likevel gjort arkeologisk i etterkant. Mye blir imidlertid annerledes når et arkeologisk feltarbeid starter opp 29. april.

Utgravningsarbeidet vil pågå i ti uker og opptil ni arkeologer vil være i sving. Bakgrunnen for prosjektet er at Statens vegvesen skal utvide den trange bruen over Søgneelva, blant annet for å forbedre forholdene for gående og syklende.

Sverddelen som bel funnet i 1991. Foto: KHM

Allerede før vi starter kan vi ane hva som venter arkeologene. Sverdet i seg selv, flotte gravminner i nærområdet og en innledende kartlegging foretatt av Vest-Agder fylkeskommune i 2016–2018 levner lite tvil om at det ligger rester av en gravplass fra jernalderen  på stedet. Gjennom feltarbeidet vil vi derfor sikre verdifull kunnskap om gravplassen og om de døde.

Sporene av fortidens levende gjør imidlertid også Stokkeland til et svært interessant sted. Trolig vil vi finne rester av flere bygninger, en produksjonsplass for jern og en gammel ferdselsvei. Dette gir oss en uvanlig anledning til å frembringe et helhetlig innblikk i forhistorien til en gård på Sørlandet for over 1000 år siden. I tillegg vil sverdfunnet fra 1991 bli innlemmet i en langt mer detaljrik gårds- og områdehistorie, med ny kunnskap om livet og døden til den som fikk med seg sverdet i graven.

Fotgrøfter avdekket ved fylkeskommunens forundersøkelse i 2016. Grøftene har omsluttet gravhauger som har ligget på stedet. Foto: Ingunn Dahlseng Håkonsen/Vest-Agder fylkeskommune.

Avisartikkel om sverdfunnet i Fædrelandsvennen den 26. oktober 1991. Faksimilen er gjengitt med til tillatelse fra Fædrelandsvennen.

The post Levende og døde ved Stokkeland bru appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I mai og juni 2018 gjennomførte arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo utgravninger langs Fylkesveis 301, mellom Stavern og Helgeroa, i forbindelse med planlagt ny gang- og sykkelvei. Området har lenge vært kjent for sine mange gravminner fra forhistorien, og kanskje da først og fremst Mølen, og tidlige steinkirker. Litt uventet var det likevel da deler av et hittil ukjent gravfelt på Eidsten gård utenfor Helgeroa dukket opp. Med dette er det nå fire gravfelt registrert på gården.

Kokegropfeltet

Helt inntil sørsiden av fylkesveien ble det på et av Eidstenjordene åpnet et 228 meter langt 12 meter bredt felt. I østenden av feltet lå en konsentrasjon av kokegroper. I overkant av 20 groper ble undersøkt innenfor et område på 400 kvm. Sannsynligvis ligger fortsatt et betydelig antall kokegroper lenger ut på jordet og under dagens veitrasée. Kokegroper dateres i hovedsak til eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.), men ble brukt så langt tilbake som steinalderen.

Snittet kokegrop

I motsatt ende av feltet ble det mer eller mindre ved en tilfeldighet avdekket to overlappende fotgrøfter. Etter avtale med Riksantikvaren, tiltakshaver og grunneier, ble feltet utvidet og man avdekket ytterligere to fotgrøfter. Disse sirkulære grøftene er ofte det eneste som ligger igjen etter at gravhauger gradvis er pløyd bort.

De to første avdekte fotgrøftene

Fotgrøftene lå plasserte på en linje langs fylkesveien, og målte mellom åtte og ni meter i indre diameter. Det eneste sporet etter gravlegging i haugene var et tynt brannflak i midten av én av dem. Det lå også flere strukturer innenfor og utenfor fotgrøftene, som det gjenstår å funksjonsbestemme.

Dokumentering på gravfeltet

Under avdekkingen ble det funnet en sigd akkurat der to av fotgrøftene overlapper. Da vi grov ut massene som fylte den største fotgrøften, fant vi et inntakt kleberkar nedsatt i bunnen, 40 cm. dypere enn funnet av nevnte sigd. Rester etter festeanordning i jern for hank var fortsatt delvis bevart på to motstående sider av randen. Kleberkar assosieres ofte med vikingtid (cirka 800–1050 e.Kr.), men forekommer også før og etter. Karet ble tatt ut slik det lå, og er i skrivende stund ikke tømt for innhold. Det ble tatt jordkjemiprøver i jordmassene rundt, som forhåpentligvis vil kunne vise om karet er nedsatt som en del av en gravlegging sammen med restene etter en person eller annet organisk materiale. Overlappet mellom de to fotgrøftene viste at den ene haugkonstruksjon var yngre enn den andre. Kan karet være nedsatt som offer til den gravlagte i den eldre haugen, når denne ble forstyrret av at man anla den yngre?

Jernsigd funnet i overlappet mellom to fotgrøfter

Flere ubesvarte spørsmål gjenstår, ikke minst kronologien på det hele. Hvordan relaterer fotgrøftene seg til hverandre i tid? Er kokegropfeltet anvendt over lengre tid, eller representerer det en enkelthendelse. Og hvordan passer kokegropfelt og gravfelt sammen? Svarene på flere av disse spørsmålene vil forhåpentligvis komme i løpet av vinteren.

Kleberkar in situ i bunnen av fotgrøft

The post Fest og begravelse på Brunlanes appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Høsten 2017 gjennomførte Kulturhistorisk museum i Oslo utgravninger flere steder langs traséen der det skal bygges ny E39 gjennom Søgne kommune. Det ble først og fremst funnet spor etter bygninger og aktiviteter på og rundt gårder som har stått på Tangvall og Klepland, sannsynligvis i jernalderen.

Det er tidligere gjort arkeologiske undersøkelser i kommunen av graver fra bronse- og jernalderen. Flere av disse har ligget langs Søgneelva, et større vassdrag som starter nesten 30 km lenger nord i fylket og renner ut i Søgne, og det kan sies å være en konsentrasjon rundt Klepland, et gammelt gårdstun like nordøst for Tangvall langs dagens E39. I samme område skal man ifølge de historiske kildene ha holdt ting her i middelalderen, sannsynligvis også langt tidligere, og flere hellere skal ha vært brukt til å huse og underholde dem som deltok. Derimot er få spor etter bygninger og gårder fra bronse- og jernalderen kjent. Da fylkeskommunens forundersøkelser viste at det kunne ligge flere bosetninger under den nye E39-traséen, fikk man derfor forhåpninger om å få en ny puslespillbrikke til Søgnes historie på plass.

Over en periode på ti uker undersøkte tolv personer fordelt på tre gravelag sju lokaliteter. Langs dagens E39 gjennom Tangvall ble det funnet ett lite hus og ardspor. En liten ovn kan tyde på at det er blitt laget keramikk ved huset. På Klepland ble det funnet to små hus, en konsentrasjon med tre små hus og ett større langhus. Rundt husene ble det avdekket dyrkningsspor og kokegroper. Samtlige av husene var tre-skipede, det vil si at taket har blitt holdt oppe av to rekker med trestolper, som danner tre avlange rom mellom stolperekkene og stolperekkene og ytterveggene. Gropene der disse stolpene var satt ned i bakken er vanligvis de eneste gjenværende spor etter huset. Helt siden slutten av steinalderen har dette vært en utbredt form for boliger i Norge.

De små husene som ble funnet på Tangvall og Klepland besto av 4 par stolpehull etter takbærende stolper, mens det store hadde minst 8 par og var mellom 20 og 25 meter langt. I flere av stolpehullene var det tydelige stolpeavtrykk, men vi fant ingen spor etter veggene. Nærmere analyser av for eksempel innholdet i stolpehullene vil forhåpentlig kunne gi svar på hvordan aktiviteten i huset har vært organisert. Funn av jernslagg, keramikk og korn ble gjort rundt samtlige av husene, og kan fortelle oss noe om hvilke aktiviteter som foregikk på gården.

Det er påfallende at seks av de åtte husene var cirka like lange og brede, og var konstruert med like mange par takbærende stolper. Det er også knyttet en viss usikkerhet til tolkningen av det ene store langhuset, som kan være to hus med igjen fire par stolper. Er dette tilfeldig, eller er det en standardisering som følge av funksjon eller som følge av at noen i samfunnet har regulert hvor store hus man har kunne bygge?

En av hellerne ovenfor Klepland ble også undersøkt i forbindelse med prosjektet. Her var det rester etter minst et dusin kokegroper, samt en del keramikkskår. Helleren ligger under en stor flyttblokk, men har neppe vært stor nok til å huse mange overnattingsgjester. Derimot kan kokegropene og keramikken tyde på at festmåltider for deltakere ved tinget er blitt tilberedt og kanskje inntatt her.

Etterarbeidet tok til denne vinteren og fortsetter utover våren. Først da få vi svar på hvordan alle puslespillbrikkene passer sammen. Når var bosetningene i bruk? Sto noen av husene samtidig eller var de fordelt utover i tid? Og ble de bodd i samtidig, før eller etter gravene på langs Søgneelva og aktiviteten i hellerne?

The post Jernaldergårder i Søgne appeared first on Norark - Norsk arkeologi.