Skjermet fra nordavinden, med nærhet til forhistoriske fiskebanker. Steinaldertufter i et tettbygd nabolag. Myrlag med utallige sjikt. Seige kulturlag og feite funn. Og en profil som ikke er til å bli klok av. Første NORARK-innlegg om Rakvåg ligger her.

I denne posten skal vi se litt på stratigrafien i og under myra. Bli også med i Facebook-gruppa vi er med i: «Arkeologi ved Julsundet og Tomrefjorden».

Myra – et kartotek

Store deler av innmarka på Rakvåg ligger under flere meter tykk myrtorv. I en jordprofil inn mot nordkanten av myra, på Rakvåg 3, er det registrert hele ti kullholdige sjikt i myra. Ved registreringen ble dette tolket som avsvviing, og bunnen av myrprofilen ble datert til senneolitikum. Kanskje står vi her med et kartotek over både menneskelig aktivitet og flora og fauna over flere tusen år? Det siste tiåret har vi fått dokumentert en del tilfeller av tidlig jordbruk i overgangen steinalder-bronsealder her i nordfylket, men kunnskapen om tidlig jordbruk er langt fra komplett. Paleobotanikere fra Universitetsmuseet i Bergen har i høst tatt ut kasseprøver gjennom hele profilens høyde. Myra skal analyseres for makrofossiler (for eksempel korn) og pollen fra de ulike lagene, som igjen skal kombineres med tidfesting gjennom radiokarbondateringer. Sammen med data fra andre steder i regionen kan dette bidra til en mer helhetlig forståelse for det bebodde landskapet gjennom forhistorien på Otrøya og regionen rundt. Mer om dette og fine bilder kan du finne her.

Under myra – vann, kull, og silt

Like under myra ligger det tykke silt-sandige avsetninger. Under dette igjen ligger det kulturlag, med store mengder flint, brente hasselnøttskall, kull, skjørbrent stein. Feite, seige masser – steinalderens kulturlag slik vi kjenner det fra Trøndelag til Sørlandet. Men på Rakvåg 3 er kulturlaget iblandet silt/sand fra sedimenter både over og under. Kulturlaget er åpenbart spor etter gjentatt bosetning, men hvordan ble de andre lagene avsatt?

For å nærme oss dette spørsmålet må vi først snakke om havet. Nesten alle kjente steinalderboplasser i lavlandet ligger tett innpå samtidig strandlinje. Så også på Rakvåg. Gjennom store deler av seinmesolittisk tid, siste del av eldre steinalder, var havnivået i området ved omtrent 11-12 meter over nåværende havnivå. Dette tilsvarer omtrent 2000 år ved 6500-4500 f.Kr. Kartet under viser hvordan Rakvåg vil ha sett ut i dag om vannet stod 13 meter høyere (en meter lagt til grunnet senere torvvekst). Bildet med blå strek viser omtrent 12 meter høyere vannstand.

Strandvoll?

Kulturlaget på Rakvåg 3 ligger på omtrent 11,5 til 13 meter over nåværende havnivå, omtrent ved samtidig øverste flomål. I denne perioden dannet det seg strandvoller rundt omkring langs kysten. Disse bygget seg opp gjennom korte og lange episoder der bølger møtte land, kastet opp og dro ut sedimenter. Disse består ofte av mer eller mindre sorterte forekomster av grus, sand og stein. I kontrast til denne blandingen er siltsanden på Rakvåg 3 påfallende homogen. Men kanskje er ikke dette uventet akkurat her? Rakvåg ligger mye mer beskyttet til enn mange av de klassiske transgresjonsvollene. Vi bør kanskje forvente at transgresjonsavsetningene på Rakvåg 3 er av en annen karakter enn vollene man for eksempel finner langs de langt mer eksponerte strendene på Nordøyene.

Silta på Ormen Lange

Så hvor kommer silten fra? Vi kan returnere til våre tre kilo med referanselitteratur fra Ormen Lange. Et siltig lag lå også her over noen av de mesolittiske bosetningslagene – spesielt på den velkjente lokalitet 68 – Søndre Steghaugen (se s. 396-398 og 590). Ved Ormen Lange ble det diskutert om dette kunne være et forvitringslag, eventuelt en sekundær transgresjon, altså at sjøen har vasket over nok en gang. Og der var laget akkumulert etter 4000 f.Kr. Vi kan ikke sikkert konkludere på nåværende tidspunkt, men heller anerkjenne likheten, ta ut prøver og høre hva dere andre tror.

Grove masser og en «siltdølp»

Usorterte heterogene og grovkantede steinholdige avsetninger ligger mot bunnen av profilen, spesielt mot sør (venstre i profilen). Kan dette være tapestransgresjonens voll, dannet av storm og flo da havet var på det høyeste? Eller er det delvis utvaskede rester av et ras (moreneavsetninger?) som har sklidd ned de bratte bakkene i nord, og deretter ble del av stranden? I øvre kant av dette laget finner vi en overleiret torvhorisont.

Den underligste hendelsen i profilen finner vi imidlertid midt i: For hva er den svært markerte «dølpen» av påfallende homogen grå siltsand? Er denne naturlig dannet? Har sjøen skyllet innover en voll og gravd ut en dølp i bakkant, som siden ble fylt opp av finsorterte sedimenter? Eller er denne menneskeskapt, gravd ut, en slags brønn eller fangstinnretning? Og er den relatert til resten av silten på lokaliteten? Dølpen er iallfall ung nok til at deler av kulturlaget har seget ned i bunnen fra sidene. En hurtigdatering av kulturlaget i bunn har foreløpig måling til omtrent 5400 f.Kr. Det lå ikke bevart kulturlag over fyllet eller oppå det steinholdige laget like i vest (venstre).

Myr og silt

En ting er uansett klart. Rakvåg 3 representerer en omfattende akkumulasjon gjennom lang tid med skiftende klima, landskapsendringer og variasjoner i menneskelig aktivitet. Rakvåg 3 er et imponerende arkiv over menneske og miljø fra eldre steinalder frem til i dag.

Hva er din tolkning av hva vi ser i profilen på Rakvåg 3? Skriv gjerne i kommentarfeltet under eller kontakt oss via «Arkeologi ved Julsundet og Tomrefjorden».

The post Et (drøyt) steinkast fra Ormen Lange – arkivet på Rakvåg appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Skjermet fra nordavinden, med nærhet til forhistoriske fiskebanker. Steinaldertufter i et tettbygd nabolag. Myrlag med utallige sjikt. Seige kulturlag og feite funn. Og en profil som ikke er til å bli klok av. Høsten på Otrøya skal nytes til det fulle. Hvis du vil nyte den med oss, begynn her, og kom, bli med i Facebook-gruppa «Arkeologi ved Julsundet og Tomrefjorden».

Rakvåg ved 13 meter høyere vannstand

Utgravingene på Rakvåg

I 11 uker denne høsten undersøker NTNU Vitenskapsmuseet forhistorien på Rakvåg. Rakvåg ligger på Otrøya, gamle Midsund kommune. Ti minutter mot øst undersøker Silje Fretheim og teamet forhistorien ved Julsundet, hvor det blant annet har dukket opp en steinaldergrav:

https://www.facebook.com/groups/160243312882411/permalink/244320524474689/

/prosjekter/e39-julsundet-og-tomrefjorden/

Rakvåg ligger også like ved en velkjent flat øy mot nord – Gossen, Aukra, hvor den snart sagnomsuste Ormen Lange-utgravingen fant sted i 2003-4. Dette gir oss privilegiet av å ha hele tre kilo rikt illustrert referanselitteratur en liten padletur unna.

Første etappe på Rakvåg ble gjennomført i 2021 da vi undersøkte Rakvåg 2, et kokegropfelt med ekstra like ved «Gullhaugen», som tilsynelatende er en gravhaug bygget oppå en bergknaus. Kokegropene stammer fra et langt tidsintervall gjennom nesten hele eldre jernalder, mens noen andre avsetninger på stedet er fra overgangen steinalder/bronsealder. Mer fra 2021-utgravingen kan du lese her:

https://www.facebook.com/groups/160243312882411/permalink/207658531474222/ 

I 2022 er det steinalderen og myra som står for tur. I år undersøker vi lokalitetene Rakvåg 1 og Rakvåg 3.

Rakvåg 3 øverst, Rakvåg 1 nederst

Tufter og tid i eldre steinalder på Rakvåg

Så langt har vi funnet tre tufter på Rakvåg – en på Rakvåg 3 under myra og to på Rakvåg 1 femti meter mot sør. Rakvåg 3 ligger i hellende terreng, klemt inn i et hjørne der en bratt skråning i nord møter svakt hellende terreng som senere ble overgrodd av myrtorv. Lokaliteten er svært godt skjermet fra vind og vær, men har også begrenset utsyn og innsyn.

Tufta på Rakvåg 3, sett mot nordøst

Tufta på Rakvåg 3 ble funnet i kulturlaget som ligger like under en kraftig profilbenk brukt for å dokumentere myra. Tufta er gravd ut i det hellende terrenget, og er robust, tilsynelatende med nedgravd gulv, voller i flere retninger, tegn til stolpehull langs innsiden og minst ett innvendig ildsted. Etter bruk er den blitt dekket av silt, men også anlagt oppå silt og andre masser. Formen på gulvflaten er foreløpig usikker, men kan være sirkulær eller kanskje noe rektangulær. En kullprøve fra nedre nivå på innsiden har en foreløpig radiokarbonmåling til ca. 6400 f.Kr. Dette tilsvarer overgangen mellommesolitikum-seinmesolitikum, en periode med etablering av mange store kulturlagslokaliteter som skulle bli brukt i lange perioder gjennom tusenvis av år.

Tufta på Rakvåg 3, sett mot nordvest

Forseggjorte tufter med nedgravd gulv/voller virker å bli mer utbredt fra omtrent 7500 f.Kr. og fremover. Men mellommesolittiske tufter er likevel sjelden kost på nordvestlandet og vestlandet – de fleste har blitt vasket bort av havet eller havnet under strandvoller. I Nyhamna (Ormen Lange) ble det ikke identifisert tufter med nedgravde gulv eldre enn 6000 f.Kr., på tross av kraftige kulturlagsavsetninger fra perioden. Rakvåg 3-tufta kan dermed bli svært interessant dersom vår foreløpige datering står seg.

Rakvåg 1 ligger på en løsmasserygg ut i sjøen. Rakvåg 3 i bakgrunnen, i en liten vik. Sett mot nord

Rakvåg 1 har en klassisk plassering. Boplassen ligger femti meter sør for Rakvåg 3, vendt ut mot samtidig strand, der løsmasser danner en rygg ut mot en bergknaus som har stukket ut i vannet. Dette har gitt en tørr, fin, selvdrenerende boplassflate med fine landingsforhold for båter både i nordøst og i sørvest.

Rakvåg 1 tuft 1 like innenfor profilbenken

På det høyeste punktet, like i bakkant av bergknausen, ligger tuft 1, med det som trolig er et ildsted sentralt plassert. Tufta omgis av rester av sannsynlige voller i en noenlunde sirkulær form, men over tid kan det ha ligget flere overlappende tufter her. Kulturlagsrester og store mengder funn nedover sidene i sørvest, sørøst og i nord viser at det har vært stor aktivitet på denne lille flaten.

Rakvåg 1 tuft 2 lå noen meter lenger inn på stranda

Tuft 2 på Rakvåg 1 ligger noen meter lenger inn fra sjøen. Tufta er identifisert gjennom en stedvis tydelig nedgraving. Formen er utydelig, men et tydelig hjørne kan indikere rektangulær form. Innsida består av kulturlagsmasser og en del stein. Inne i tufta har vi funnet en hel, stor og åpenbart godt brukt slipeplate.

https://www.facebook.com/groups/160243312882411/permalink/396390619267678/

Kanskje noen har sittet innendørs og slipt sine økser her mens regn og vind herjet utenfor en gang i seinmesolitikum? Det er imidlertid ikke identifisert møddinger tilhørende tuft 2.

En bunndatering av kulturlag på Rakvåg 1 ble under registreringen datert til omtrent 5700 f.Kr. Dessverre er siste bruksfase på Rakvåg 1 tapt ettersom de sentrale delene er sterkt påvirket av pløying. Den selvdrenerende ryggen ut mot bergknausen har ikke like kraftig torvvekst som jordet ellers, og plogspor har dermed skåret ned i kulturlagsavsetningene. Øvre halvdel av tuftene og kulturlaget er rett og slett blitt del av åkeren. Rakvåg 1 blir dermed også en øvelse i å ta høyde for det man ikke kan se. Vi prøver også å vurdere hvor vidt tuftene på Rakvåg 1 faktisk er spinklere og av en annen karakter enn det vi har på Rakvåg 3, eller om det er senere tids påvirkning som gir dette inntrykket.

Hus og landskap i eldre steinalder

Etter hvert som vi tolker oss gjennom lag og tufter på Rakvåg kommer vi også nærmere de virkelig spennende spørsmålene. Om likheter og ulikheter mellom tuftene og aktivitetsområdene i Rakvåg. Om hva det har å si at den ene (Rakvåg 3) er anlagt i et innhukk i terrenget, godt gjemt unna både nordavind og vestavind, mens Rakvåg 1, også i le, ligger langt mer eksponert til, en mer klassisk plassering på en selvdrenerende rygg. Hvilke likheter og ulikheter kan vi spore i bruk og gjenbruk? Hvilke funksjoner hadde boplassene Rakvåg 1 og Rakvåg 3? Var dette annerledes enn på den flate øya i nord, nordøyene i nordvest eller Julsundet i øst? Og kan dette si noe om dynamikken mellom menneske og landskap i Rakvåg og omegn i sen del av eldre steinalder?

Nå lurer du kanskje på hvilke funn vi gjør her? Da kan du starte med funn-bonanza fra Rakvåg og Julsundet her:

https://www.facebook.com/groups/160243312882411/permalink/426600836246656/

Vegar Hyttebakk, Heidi Breivik og Eystein Østmoe vurderer steinaldersamfunnets materielle uttrykk

The post Et (drøyt) steinkast fra Ormen Lange – tuftene under myra på Rakvåg appeared first on Norark - Norsk arkeologi.