Frottage

Som del av dokumentasjonen har vi også benyttet oss av metoder som frottage, fotogrammetri og dronefoto. Frottage er en metode for å dokumentere nivåforskjeller i berget, og gir et «negativt» bilde av berget der fordypninger og bergkunstfurer vil fremstå som hvite parti. For å gjøre en frottage legger en papir over feltet og bruker karbonpapir (blåkopi-papir) til å stryke over papiret med. Ved å bruke denne metoden får en fram teksturen på berget og figurene. På denne måten vil man få frem alle aspekter ved bergflaten både figurer, men også sprekker og naturlige furer og formasjoner i berget. Denne metoden kan også bidra til å tolke figurer det kan være vanskelig å se eller avgrense. Sammen med kalkeringene vil det gi en god oversikt både over figurer med også skadeomfang av bergflaten.

Etter skanning kan de ulike papirflakene settes sammen i Photoshop. Frottage utført av: Lene Vestrum Kirkhus og Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Fotogrammetri

Før fotografering blir faste referansepunkter lagt ut på og rundt ytterkanten av en struktur/ felt som skal dokumenteres. Disse blir målt inn med GPS. Bildene og datainnmålingen legges så inn i et dataprogram (Agisoft) som syr bildene sammen. Dette er en dokumentasjonsmetode som rommer mange muligheter i etterarbeid og videre forskning. Her vil en ha mulighet til å studere bergkunsten tredimensjonalt, lage tredimensjonale replika av bergflaten, studere helling på bergflaten med mer. Bildene gir mulighet til å få detaljstudier av huggespor og dybde på figurene, og det vil være mulig å lage 3D-modeller av motiv og felt. Dette krever gode bilder med høy oppløsning. Det er mest gunstig å gjøre fotogrammetrien etter at figurer er oppkrittet dersom man trenger nærstudier av ortofoto. Ved studier av 3D-modell med strukturflate (uten fotolag), er ikke oppkrittingen tilgjengelig. Disse strukturlagene kan transporteres til et dataprogram (Meshlab), hvor en kan manipulere modellene med skygge og lys. Her er det også mulig å tegne oppå modellen. Det er derfor mange analysemuligheter, som kan gjøres i ettertid ved ulike formål og forskningsmål eller formidlingsmål.

Punkter settes ut i forbindelse med fotogrammetri og måles inn. Slik kan den sammensatte 3D-modellen av berget kan kartfestes nøyaktig. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet.

Dronefoto

Som en del av den digitale fotodokumentasjonen har vi også tatt dronefoto. Vi har tatt foto av selve bergflaten, men også hvordan berget forholder seg til landskapet rundt. Dette er med på å vise plasseringen av feltet både gjennom foto og film, men det er også mulig å lage 3D-modeller basert på dronefotoene som kan supplere fotogrammetrien.

Kristin Eriksen styrer dronen som kan sees rett over feltet. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet.

Oversiktsbilde som viser feltets plassering. Dronefoto: Kristin Eriksen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Alle dokumentasjonsmetodene er egnet for å dokumentere bergkunst, og metodene supplerer hverandre i tolkningen av figurer og felt. Det kan være at en metode avdekker noe, som en annen ikke gjør. Det er derfor viktig at en benytter seg av flere metoder for å samle inn mest mulig informasjon. Vår praksis støtter derfor både tradisjonelle og nye metoder, og vi mener det er bredden av metoder som sikrer kildegrunnlaget best for ettertiden.

The post Tradisjonelle og moderne metoder møtes appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Da er vi godt i gang med dokumentasjonen av den flotte bergkunsten på Lisbetberget/Skatval IV. Feltet var allerede avdekket i forbindelse med påvisningen i 2016, men etter å ha ligget åpent i et år krevde feltet en grundig rens. I tillegg var det viktig å avgrense og utvide feltet dersom vi oppdaget figurer i ytterkanten av det åpne området. Deler av første uke gikk derfor med på å få bergflaten fin og ren til dokumentasjonsarbeidet.

Figurene er oppmerket med oljefritt kritt etter nattlysning, for å lettere kunne gjenfinne figurene i dagslys for dokumentasjon. Krittet vaskes vekk etter dokumentasjon. Berget er oppsprukket og skadet, men vi kan se et spiralmotiv og flere rester av båtfigurer. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet.

Berget er dessverre sterkt skadet. Dette skyldes at berget består av porøs sandstein med sprekker og flussberg i mellom. Berget er også konglomerat og består av ulike bergarter som forvitrer forskjellig. Derfor er det mye sår og hull i bergflaten etter for eksempel kvartsbiter som har løsnet og forvitret. Da feltet ble oppdaget under gravearbeidet i fjor hadde det i forkant ikke blitt påvist bergkunst under forundersøkelse. Berget ble derfor renset med gravemaskin som har skrapt ned til bergflaten. Derfor finner vi også en god del sår i berghuden etter grabben. Heldigvis ble det oppdaget figurer før sprengningsarbeidet ble satt i gang, slik at vi får tatt vare på dette flotte bergkunstfeltet. Det er tidligere blitt registrert tre mindre felt i nærheten og dette feltet fremstår nå som sentralfeltet på gården med en hel rekke figurer, og den store bergflaten ruver i landskapet.

Metode

Målet med vår undersøkelse er å sikre materialet for ettertiden, da denne bergflaten ikke vil forbli liggende åpen. Av erfaring bruker vi derfor flere metoder for å sikre oss så bredt kildegrunnlag som mulig. Med bruk av både tradisjonelle metoder, men også digitale, vil disse supplere hverandre i detaljnivå. På denne måten kan vi gå inn i det digitale kildemateriale senere og gjøre nytolkninger, eller utarbeide 3D-modeller. Metodene vi bruker og som vil bli beskrevet i denne bloggen er; nattlysning, kalkering, frottage, fotogrammetri og dronefoto.

Nattlysning: Det har vist seg nyttig å benytte seg av en nattlysning av et felt for å best mulig kunne oppdage bergkunst/huggespor i berget. Lykter gjør det mulig å kontrollere lysforholdene, slik at alle detaljer fra figuren blir dokumentert. En bruker oljefritt kritt for å markere etter huggesporene på figurene.

En dyrefigur og skålgroper trer frem av berget under nattlysing. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet.

Kalkering: Dette blir gjort ved å legge store transparente plastduker over feltet, og tegne inn de oppkrittede figurene, sprekker i berget, bergets utstrekning og form med vannfast tusj. Denne dokumentasjonen gir en plantegning av berget i skala 1:1. Plastdukene blir siden scannet inn, og bildene satt sammen og redigert i Photoshop.

Lene kalkerer etter nattlysing. Her er det viktig at figurene blir nøyaktig tegnet opp sammen med sprekker og skader. Svart markerer figurer, rødt sprekker og blått grabbskader. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Følg bloggen for flere oppdateringer om de andre dokumentasjons-teknikkene.

The post Et innblikk i bronsealderens bergkunst appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Siste uken i mai møttes ivrige arkeologer og lokale krefter i Bjugn for å dokumentere bergkunst på Fosen. På Fosen finner vi hele 7 malte bergkunstlokaliteter. Dette utgjør en større samling malte lokaliteter, da det finnes bare ca. 25 kjente lokaliteter med malte figurer fra Norge. Bjugn kommune og Bjugn Bygdatun Mølnargården har lenge vært klar over hvilket bergkunstområde som finnes i denne regionen. Det er et sterkt lokalt engasjement for å vise frem denne bergkunsten, men utfordringen er at mange av figurene er vanskelig å se og flere av feltene er også ikke tilgjengelig for folk flest. Her står vi med et dilemma der vi har fantastiske kulturminner på den ene siden, men som på den andre siden ikke har en optimal formidlingsverdi slik bergkunsten fremstår i dag.

Samarbeid

I tillegg ønsket også NTNU Vitenskapsmuseet og Tromsø Museum – Universitetsmuseet, å gjennomføre et samarbeidprosjekt med utgangspunkt i et av disse malerifeltene, som innebar befaring og metodeutvikling. Dette ble en gylden mulighet for å for møtes på Fosen for å gjennomføre et større samarbeidsprosjekt. Med på prosjektet var Sturla Leth-Olsen og Reidar Holden fra Bjugn Bygdatun Mølnargården, Ådne Røkkum fra Bjugn kommune, Hans Marius Johansen fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Jan Magne Gjerde fra UiT- Norges Arktiske Universitet, Eva Walderhaug fra Riksantikvaren, Åge Hojem og Heidrun Stebergløkken fra NTNU Vitenskapsmuseet. Riksantikvaren har finansiert prosjektet gjennom Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG)

Fotografering av bergkunsten på Varghiet. Jan Magne Gjerde fotograferer ivrig, med god støtte fra Sturla Leth-Olsen og Hans Marius Johansen. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Ny teknologi gir nye muligheter

Målet med prosjektet ble derfor todelt. For det første så ville vi sikre bergkunstmaterialet for ettertiden gjennom fotodokumentasjon og samtidig gjøre en tilstandsvurdering av de ulike feltene. Det andre målet ved prosjektet var å kunne finne en måte å formidle og tilgjengeliggjøre bergkunsten på. Programvaren DStretch manipulerer fargepigmenter i foto ved å fremheve og kontrastere dette, slik at fargepigmenter som nesten er usynlig for det blotte øyet kommer frem ved hjelp av programvaren. Dette gir oss en helt annen mulighet til å synliggjøre bergkunsten, og vi planlegger nå en fotoutstilling på Bjugn Bygdatun Mølnargården. Her kan lokalbefolkningen få oppleve bergkunsten som finnes på Fosen gjennom en annen form for formidling, der bergkunsten blir tatt med inn til folket.

Maleriene ved Mølnargården er relativt synlige. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Med DStretch- manipulering kommer flere detaljer til syne. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Elgfigurer nederst til venstre. Øverst er en figur tidligere tolket som elg og fisk, men vitner den side buken og tykkere bein mer om en bjørn? Originalbilde til venstre. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Elgmotivene kommer bedre til syne gjennom fargefilter i DStretch-programvaren. Originalbilde til venstre. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Du kan lese mer om DStretch og metoden på følgende Innsiktsartikkel på Norark:

/innsikt/mobil-app-hjelper-arkeologer-med-a-se-bergkunst-i-felt/

Anbefalt litteratur:

Harman, J. (2005). Using Decorrelation Stretch to Enhance Rock Art Images. Hentet 29.06.17, fra http://www.dstretch.com/AlgorithmDescription.html

Trond Linge (2014). Rørsle gjennom fjordlandskapet – om nyfunne bergmalingar på Honnhammar i Tingvoll. Viking, Bind LXXVII, s. 7-36.

Nash, G., & Smiseth M.-T. (2015). Art and intimacy within the prehistoric landscapes of Norway: how hunter/fisher/gatherers organized their ritual and political worlds through art. I: Stebergløkken, H., Berge, R., Lindgaard, E. & Stuedal, H.V. (red.) Ritual landscapes and borders within rock art research. Papers in honour of Professor Kalle Sognnes (s. 31-46). Oxford: Archaeopress.

Sauvage, R., Hojem, Å. & Lindgaard, E. (2015). Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer I og III. Arkeologsik rapport 2015-10, NTNU Vitenskapsmuseet. http://www.ntnu.no/documents/10476/1263602443/NTNU+arkeologisk+rapport+2015_10_Honnhammer_fotogrammetri.pdf/2976f1a8-b2e0-4174-b32a-67c3e5dc1043

Sauvage, R. & Stebergløkken, H. 2017: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2017:3. Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer II, VI, VIII og IX, Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. http://www.ntnu.no/documents/10476/1274888396/NTNU+Vitenskapsmuseet+arkeologisk+rapport+2017_3.+Fotogrammetri+Honnhammar.pdf/60b4bb9f-a77b-4adb-8ea8-2fb83f6d2857

The post Hvordan formidle «usynlig» bergkunst? appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Bergmalerier er kjent fra hele verden. I Norge finnes det ca. 25 kjente lokaliteter med malte figurer, 15 av disse i Midt-Norge. Disse opptrer vanligvis i huler, hellere eller på loddrette bergflater.I Bjugn kommune finnes det hele 6 bergmaleri-felt. Heggvik er ett av disse feltene, og befinner seg på en loddrett flate med et lite overheng. Selve panelet kan oppfattes som en «portal», som forsterkes av overhenget. Figurene er plassert på den fine og glatte flaten, inne i portalen.

Figur 1 Portalen med figurer, Heggvik i Bjugn. Foto: H. Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet

Heggvik befinner seg i dag ca. 31 meter over havet. Strandlinjekurvene for Fosenhalvøya (Møllers diagram), viser at dette bergkunstfeltet har en maksimumsalder på ca. 4000-5000 år. Noe som tilsvarer yngre steinalder. Før dette var lå berget under vann, og strandlinjekurvene gir oss slik en maksimumsalder av bergmaleriene.

Figur 2 Spredningskart over malte bergkunstlokaliteter. Illustrasjon: Nash, G. & Smiseth, M.-T. 2015

De malte figurene som ikke befinner seg i hellere eller huler, har vært svært utsatt for «tidens tann». Figurene på slike åpne flater er derfor ofte lite synlige. Jernoksid (hematitt) eller jernhydroksid (oker) i pulverform ble sannsynligvis blandet med et bindemiddel med høyt fettinnhold, som kan være med å forklare hvordan fargepigmentet har holdt så lenge som det faktisk har gjort på bergflaten. Ofte er imidlertid figurene så svake at de er vanskelig å tolke i felt.

I de siste årene har det vært en programvare tilgjengelig for PC, som hjelper arkeologen å se bergkunst tydeligere. DStretch er spesielt utviklet for å manipulere fargepigmenter, og fremheve og kontrastere dette. Det har vært gjort mye spennende metodetesting av denne programvaren både internasjonalt, men også nasjonalt. NTNU Vitenskapsmuseet har også benyttet programvaren for bergmalerier på Honnhammer i Tingvoll kommune, med et svært godt resultat. Metoden innebærer at det blir tatt foto i felt, som senere blir bearbeidet på PC.

Nytt i 2016 er at det har kommet en app for mobil (iDStretch og AndroidDStretch), som gjør at bildemanipuleringen kan skje mens man fortsatt befinner seg i felt, ved å bruke mobilkamera. Dette åpner for nye muligheter i felt. Ved å ha en slik app tilgjengelig på en telefon, kan man i realiteten ha mulighet for å kunne avkrefte eller bekrefte bergmalerier mens man er i felt. Appen er dermed et nyttig feltverktøy, som lett påviser hvilke områder på bergflaten som krever mer undersøkelser. Ved en påvisning av bergmaleri i felt, kan man etterpå dersom ønskelig benytte et bedre kamera for å ta et antall bilder som kan manipuleres i DStretch på PC når man er tilbake fra feltarbeidet.

Figur 3 og 5 er bearbeidet med iDStretch. Fargerommet CRGB og YRE ga best resultat. Elgfiguren blir tydeligere avgrenset ved hjelp av appen, også buklinjen blir synlig ved fargerommet CRGB.

Figur 3 iDStretch gir også muligheter for å lagre bilder på mobilen. Originalbilde til venstre, fargerommet YRE i midten og fargerommet CRGB til høyre. Foto og manipulasjon Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet

Figurene på Heggvik har tidligere blitt kalkert, men bildene tatt ved hjelp av iDStretch viser at nettfiguren har en annen og større utstrekning enn tidligere antatt.

Figur 4 Kalkering av nettfigur. T. Norsted 2006, NIKU.

Figur 5 Bildene manipulert ved hjelp av iDStretch viser at figuren har flere elementer enn tidligere påvist (originalbilde til venstre, fargerommet YRE i midten og fargerommet CRGB til høyre). Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Appen blir dermed et nyttig feltverktøy, som hjelper arkeologen med å se de svake figurene til og med under vanskelige lys- og værforhold. En spennende metode for arkeologer som beskjeftiger seg med bergkunst.

Anbefalt litteratur

Harman, J. (2005). Using Decorrelation Stretch to Enhance Rock Art Images. Hentet 18.mai 2016, frå http://www.dstretch.com/AlgorithmDescription.html.

Linge, T. E. (2014). Rørsle gjennom fjordlandskapet – om nyfunne bergmalingar på Honnhammar i Tingvoll. Viking, Bind LXXVII, s. 7-36.

Nash, G., & Smiseth M.-T. (2015). Art and intimacy within the prehistoric landscapes of Norway: how hunter/fisher/gatherers organized their ritual and political worlds through art. I: Stebergløkken, H., Berge, R., Lindgaard, E. & Stuedal, H.V. (red.) Ritual landscapes and borders within rock art research. Papers in honour of Professor Kalle Sognnes (s. 31-46). Oxford: Archaeopress.

Sauvage, R., Hojem, Å. & Lindgaard, E. (2015). Dokumentasjon av bergkunst med fotogrammetri, Honnhammer I og III. Arkeologsik rapport 2015-10, NTNU Vitenskapsmuseet.

Notis på Gemini.no

The post App hjelper arkeologer å se appeared first on Norark - Norsk arkeologi.