Det eldste jordbruket i Vest-Norge starter i slutten av yngre steinalder, og denne eldste driftsformen kan vi stedvis finne spor av i form av et karakteristisk, svart kullholdig lag under moderne matjord. På Leine i Herøy på Sunnmøre ble det påvist et slikt fossilt dyrkningslag under en arkeologisk registrering i forbindelse med en reguleringsplan for området. Nå skal det bygges bolig her, og arkeologer fra Universitetsmuseet i Bergen har derfor vært på plass for å dokumentere og ta ut prøver for botaniske analyser før byggingen starter.

Dyrkningsspora på Leine

Under den arkeologiske registreringa til Møre og Romsdal fylkeskommune ble det tatt ut en prøve fra en del av dyrkningslaget. Slik vet vi at det ble drevet jordbruk på gården her i eldre bronsealder, for nærmere 4000 år siden. En mer inngående undersøkelse som vi nå gjør, kan dokumentere mer av vegetasjons- og jordbrukshistorien. Vi antar at trekullet som er så karakteristisk for slike lag, kan ha blitt påført sammen med annet organisk materiale for å tilføre jorda næring. Dette har igjen medført at dyrkningslaget har bygget seg opp over tid. Ved å analysere og sammenligne de ulike stratigrafiske lagene, er det dermed mulig å spore endring i driftsform opp gjennom tidene. Når ble landskapet her ryddet for første gang, har det vært kornåker, og hva dyrket de i så fall? Hvordan var driftsformen, og ble den endret? Ble området brukt til beite? Har området ligget brakk i perioder?

Det eldste jordbruksarealet lå ofte, som på Leine, på en selvdrenerte flate i hellende terreng, med sand og grusholdig undergrunn, gjerne plassert i en sørvendt skråning med gunstige vekstvilkår. For å pløye jorda brukte de en enkel plog kalt ard, og det hender vi kan se spor etter denne i undergrunnen.

Bosetningen på Leine

Som nevnt ble det registrert innenfor arealet til en større reguleringsplan på Leine, og her ble det funnet spor etter bosetning fra flere tidsperioder; steinredskap fra eldre og yngre steinalder, asbestkeramikk fra bronsealder/eldre jernalder og i tillegg fikk arkeologene fra fylkeskommunen overlevert en øks fra yngre jernalder som var funnet av en privatperson. Det ble også påvist deler av en bygning fra eldre jernalder, samt spor etter smievirksomhet. Flere fossile dyrkningslag ble også dokumentert, og disse er datert til både yngre steinalder, bronsealder og eldre jernalder.

Foreløpig kjenner vi ikke beliggenheten til gården som hadde denne åkeren på Leine, men den har trolig vært like i nærheten. Dersom det blir flere undersøkelser her i fremtiden, kan vi håpe på at disse kan frembringe spor etter selve gården, som sammen kan skape et helthetlig bilde av en eldre bronsealders bosetning på ytterkysten av Sunnmøre.

Følg gjerne Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen sin facebookside Arkeologi i Vest for informasjon om utgravinger i Vestland fylke og på Sunnmøre.

The post 4000 år gamle jordbruksspor på Sunnmøre appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

På Åse i Ålesund er det nylig undersøkt en lokalitet med et langhus, kokegroper og dyrkningslag. Snart skal det igjen stå boliger her, 2-3000 år etter at det første huset ble reist her. 

Lokaliteten lå i lett skrånende terreng i dyrket mark, og innenfor et areal på 1200 kvm fant vi tre typer kulturminner som er typiske for flateavdekkinger på Vestlandet: et treskipet langhus, et kokegropfelt og dyrkningslag.

Lokaliteten på Åse lå vakkert til, omgitt av fjord og fjell.

Stolperekker, ildsted og grøft bevart under 30 cm matjord

Funnet av et stolpehus var den største overraskelsen for oss. Det var riktignok funnet enkelte stolpehull under registreringen, men etterhvert som gravemaskinen fjernet matjorda for oss, så vi at det var pløyd helt ned til steril leire flere steder. Vi antok derfor at det meste av kulturspor var pløyd bort i denne delen av feltet. Gleden var derfor stor da det plutselig dukket opp både et ildsted, tette rekker av små stolper langs en grøft, og parvise stolper. Det viste seg at vestdelen av huset hadde ligget gunstig til i forhold til vern mot plogen. Den østlige delen av huset var dessverre mer ødelagt, men det var likevel mulig å finne stolperester under et dekke av 30 cm matjord.

Det treskipete langhuset lå plassert litt skrått i forhold til fallretning på terrenget. Bredden var 5 meter, og det har vært minst 15 meter langt, dvs. 75 kvm gulvareal, eller en litt stor 3-roms etter dagens boligstandard. Ildstedet lå mellom de to øverste stolpeparene, i det som var det eneste flate partiet i bygningen. På oversiden og parallelt med langsiden lå det en grøft som trolig har ledet vekk vann. Både utformingen på huset og en datering gjort under registreringen tilsier at huset er et sted mellom 2500 og 3000 år gammelt. Dette får vi nøyaktig svar på når resultatet fra C14-prøvene foreligger.

Kokegropfelt eller røykovner?

På et litt flatere parti lå 17 ganske like kokegroper. De lå tett sammen og er nok brukt samtidig. Utformingen var typisk utypisk, med flat bunn mer enn gropform, en tett kullmatte og store vedstykker i bunnen, samt sparsommelig med stein i fyllet. Kanskje har det ikke vært tradisjonelle kokegroper for å ovnsbake mat i, men snarere en slags ovn eller ildsted for å røyke eller varmebehandle noe?

Forhistorisk dyrkning med brakklegging

Midt på feltet hadde matjorda en tykkelse på 50-60 cm, og profilen viste fire ulike lag under gresstorva. Bunnlaget var spesielt kullholdig, noe som er typisk for det eldste jordbruket. Dette var dekket av en kraftig torvhorisont, som igjen var dekket av et nytt kullholdig dyrkningslag. Området ble altså brakklagt etter at den første dyrkingen på stedet, og det blir svært spennende å sammenligne dateringene fra stolpehuset med disse dyrkningslagene. Det ble i tillegg tatt ut en pollenprøveserie for botanisk analyse.

Utgravingens potensiale

I det umiddelbare nærområdet er det tidligere gjennomført tre mindre utgravinger. Bosetnings- og aktivitetssporene fra disse er både yngre og eldre enn den bygningen vi har undersøkt. Samlet sett gir dette et stort potensiale til å utdype vår viten om jordbruksutviklingen i området, men også innenfor regionen som helhet. Nå venter vi spent på hva C14-dateringene kan fortelle oss om samtidighet mellom de ulike lokalitetene på Åse.

Profilen gjennom matjorda viste fire klart ulike lag under gresstorva.

The post 75 kvm, vestvendt og nydelig utsikt appeared first on Norark - Norsk arkeologi.