I løpet av feltsesongen 2018 har det blitt undersøkt fem små lokaliteter ved Bildøystraumen på vestsiden av Bildøy. Selv om lokalitetene har mange likhetstrekk både i størrelse og type funn, vitner de om flere tusen års utnyttelse av dette landskapet, og endringer over tid.

Lokalitet 12 – Pionerene på Bildøy

Lokalitet 12 ligger i dag 18-19 m.o.h. men i tidligmesolitikum lå denne på et nes med gode landingsforhold for farkoster både på øst- og vestsiden av neset. I forkant av selve boligflaten ligger en bergknaus som har gitt ekstra ly mot iskald nordavind. Funnmaterialet fra utgravingene kan med få unntak spores tilbake til den eldste delen av steinalderen, tidligmesolitikum ca 9-8000 f.Kr. Funn av stikler, mikrostikler, mikrolitter, spissvinklede kjerner og avslag, samt en kjerneøks og en skiveøks samsvarer godt med strandlinjedateringen på lokaliteten. Lokaliteten ligger i dyrket mark og bærer preg av dette. Det var mange moderne forstyrrelser i undergrunnen så sikre uttakssteder for datering lot seg ikke oppdrive. Vi klarte likevel å samle inn et representativt utvalg av funn fra det som trolig er noen av de eldste sporene etter mennesker på Bildøy.

Lok 12 og 15, fra begynnelsen av eldre steinalder, på 18 m.o.h

Lok 12, arbeidsbilde

Lokalitet 3 – Overraskelsen

Lokalitet 3 lå 14-15 moh, få meter øst for lokalitet 12. Denne boplassen ligger i dag i utkanten av bondens slåttemark, og var derfor mindre forstyrret av moderne aktivitet enn lokalitet 12. Kun én dreneringsgrøft ser ut til å forstyrre de funnførende lagene. Boplassflaten var delvis dekket av store stein, og det var en gledelig overraskelse å finne uforstyrrede bosetningslag under disse.

Vurdert ut fra høyden over havet har lokaliteten vært i bruk i slutten av eldre- og i begynnelsen av yngre steinalder, dvs overgangen seinmesolitikum/tidligneolitikum (ca 5-4000 f.Kr.). Det ble funnet et omfattende materiale på boplassen, deriblant flere fiskesøkker, flintkniver, slipte bergartsøkser og slipeplater. Alle disse funnene passer med en seinmesolittisk datering. Det er også funnet flere kjerner og flekker av rhyolitt, sylindriske kjerner og tangespisser som viser bruken i første halvdel av yngre steinalder. Boplassen har et ryddet boplassområde og en avfallsplass (mødding) like ved, men foreløpig har det ikke lykkes å påvise tydelige strukturer som ildsteder eller gulv.

Lok 3, 4 og 16, fra slutten av eldre steinalder, på 12,8 m.o.h

Lok 3, arbeidsbilde

Lokalitet 15 – Redskaper i mengder

Lokalitet 15 er, sammen med Lok 12, de eneste tidligmesolittiske lokalitetene som blir undersøkt på Bildøy. Lokalitet 15 ligger 16-17 moh i dyrket mark, og er dessverre sterkt preget av diverse moderne forstyrrelser. Det var en usedvanlig stor andel redskaper her (f.eks. borr, skrapere, stikler og pilspisser) i forhold til produksjonsavfall (avslag). Dette kan antyde at lok 15 var en «fangststasjon» mer enn et produksjonssted for verktøy for ca 10 000 år siden. Som vanlig for denne perioden består nesten alt materialet av flint.

Utgravingene har avdekt to separate funnkonsentrasjoner, den ene har dessverre blitt forstyrret av moderne aktivitet. Her er det blant annet funnet en rekke krittpipefragmenter noe som viser at den «moderne» aktivitet i området kan gå tilbake til 1700-tallet. Den andre funnkonsentrasjonen virker å være mer intakt, og flinten ser nærmest «nyslått» ut. Her er det få moderne innslag blant de arkeologiske funnene. To slike separate funnkonsentrasjoner gir oss en viktig mulighet til å gjøre komparative analyser og mer inngående teknologiske studier.

Noen funn fra lok 15: skiveøkser, mikrolitter, en stikkel, en kjerne og flekker

Lokalitet 16 – Mellom bakker og berg

Lokalitet 16 var en liten boplass fra eldre steinalder, og under utgravingen ble fokuset umiddelbart rettet mot en steinpakning som trolig har vært gulvet i en hytte fra eldre steinalder. Havnivået da hytten var i bruk var ca 12 meter høyere enn dagens, og selve boplassen lå i en fordypning omkranset av berg på alle sider. En har hatt tilgang fra sjøen fra to kanter, og den marine tilknytningen underbygges blant annet av fem fiskesøkker som er funnet på lokaliteten. Inne på selve gulvet var det svært få funn, men på berget på utsiden ble det funnet en såkalt knakkeplass, dvs spor etter redskapsproduksjon. Deriblant kjerner, knakkesteiner og avslag. Dette har trolig vært et fint arbeidsområde for redskapsproduksjon. Andre funnkonsentrasjoner i utkanten av steinpakningen gjenspeiler andre aktiviteter, deriblant oppskjerping og bearbeiding av redskaper. Slike forskjeller er interessante for vår forståelse av den romlige utnyttelsen i og rundt boligen.

Steinpakningen på lok 16 under graving. De turkise linjene: rotforstyrrelser. Den rød linjen: utbredelse av pakningen i plan slik den ble observert før og under graving. De stiplede rød linjene: usikre avgrensninger. Den gule firkanten: en prøvesøyle

Lok 16, arbeidsbilde

The post Årets nykommere på Sotrasambandet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I løpet av feltsesongen 2017 ble det undersøkt fire aktivitetsområder fra steinalderen i Arefjordpollen. Grunnen til at vi bruker begrepet aktivitetsområde og ikke boplass er at undersøkelsene ikke tyder på en utbredt bruk av disse stedene over lang tid. Dette står i sterkt kontrast til de store lokalitetene som blir utgravd på Bildøy (les mer her og her).

Disse har et langt større areal og omfang av råstoff og redskaper, og sist men ikke minst er det her funnet kulturlag. Altså en av de sikreste indikasjonene på omfattende bruk over lang tid. Dette gjør at vi med sikkerhet kan kalle disse lokalitetene for boplasser.

Det er nettopp denne forskjellen mellom lokalitetene i Arefjordpollen og lokalitet 11 og 13 på Bildøy som er interessant, og har vært et mål å belyse under årets sesong.

Sesongen begynte med utgravningene på lokalitet 8. (se også her).  Hovedresultatet fra gravingen var at hverken feltet vi åpnet eller funnene som ble gjort helt stod i stil med de forventningene vi hadde før undersøkelsen startet opp. Denne undersøkelsen ble derfor avsluttet noe tidligere enn planlagt.

Omtrent 150 meter sør for lokalitet 8 gravde vi lokalitetene 6 og 7. Disse lokalitetene befant seg på en fjellrygg 17-18 meter over havet og var naturlig avgrenset av terrenget. Høyden over havet tilsa at disse kunne være fra den eldste delen av steinalderen, eller tidligmesolitikum. Funnene på lokalitet 7 skulle på mange måter stadfeste denne antagelsen.

Bilde 1. Gul sirkel viser det mulige ildstedet, mens den blå stiplete sirkelen viser hvor funnene konsentrerer seg

Mens lokalitet 6 utelukkende bestod av en håndfull kvartsavslag, skulle et avgrenset område rundt et mulig ildsted på lokalitet 7 vise seg å være en spennende funnkonsentrasjon (Bilde 1). Innenfor få kvadratmeter ble det gjort omtrent 500 funn, hovedsakelig flint. Av disse var det flere ansamlinger av samme type flint som senere viste seg å stamme fra en typisk tidligmesolittisk ensidig kjerne, med spiss avspaltningsvinkel og to motstående plattformer, som ble funnet på lokaliteten. Flere av avslagene og flekkene, samt en borrspiss, lot seg plassere på kjernen slik de opprinnenlig var før de ble slått av (Bilde 2). Slike forsøk blir kalt «refitting» eller sammenføying, og kan fortelle mye om tilvirkningsprosessen av verktøy og hvordan en har utnyttet råstoffet. «Refitting» er et svært møysommelig arbeid, og lar seg stort sett bare gjennomføre i tilfeller hvor funnene ligger konsentrert, og en har mulighet til å samle inn så mye funn som mulig, slik som på Lok 7. Gevinsten av et slik møysommelig arbeid som refitting er, er at vi kan dokumentere en situasjon, trolig en enkelt hendelse der noen for ca. 11 000 år siden har sittet rundt et bål og knakket på en kjerne for å lage redskaper.

Utforsk 3D-modellen på: https://sketchfab.com/models/6fd107ed9bdd4a34bb8081a0e40dd4be

Bilde 2. En ensidig kjerne, med spiss avspaltningsvinkel og to motstående plattformer – flere av avslagene, samt en borrspiss lot seg plassere på kjernen

Den siste lokaliteten som ble undersøkt i Arefjordpollen var lokalitet 9. Denne lå noen hundre meter øst for de andre lokalitetene og var orientert mot fjorden/vannet. Lokaliteten var funnrik, men den var tydelig forstyrret, etter at det var brukt privat gravmaskin på området. Undersøkelsen av denne lokaliteten ble derfor avsluttet etter kort tid.

The post Aktivitetsområde og «refitting» appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

På Arefjordpollen, på Lille Sotra, ligger lokalitet 8 og den er en av fem lokaliteter i dette området som skal bli undersøkt denne feltsesongen. Lokaliteten ligger 13-14 meter over dagens havnivå, og utgjør rundt 200 kvm. Det som skiller denne lokaliteten fra mange av de andre lokalitetene på Sotrasambandet er plasseringen. Den ligger i enden av en vik, og i området rundt er det flere koller som skjermer lokaliteten fra vind og vær.  Den er dermed ikke like tett knyttet til strømmene som den «typiske» vestlandske steinalderboplassen i lavlandet. Lokaliteten virker forøvrig relativt uforstyrret. Det er ikke moderne bebyggelse tett på lokaliteten, og heller ikke åpenbare tegn på at jorden har vært dyrket.

I dag ligger det en liten myr rett nord for lokaliteten, og en større myr mot sør. I eldre steinalder, med høyere havnivå enn i dag, var den store myren i sør en skjermet saltvannslagune, og lokaliteten har ligget helt ved strandkanten.

Det ble gravd en sjakt for å få en oversikt over den nordlige myrens dybde, og samtidig fange opp eventuelle spor etter boplassaktivitet. Da vi på dette tidspunktet ikke hadde gravmaskin, ble sjakten gravd for hånd. Det ble tidlig klart at myren var dypere enn vi hadde trodd. I tillegg viste sjakten seg å være funntom.

Fylkeskommunen hadde definert lokaliteten gjennom 12 prøvestikk, hvorav 7 var positive, og vi valgte i det videre å rette fokuset på området med dokumentert aktivitet. En ny sjakt ble gravd gjennom to av de mest funnrike prøvestikkene. Avdekkingen av lokaliteten viste seg å være utfordrende. Jorden var svært skrinn, og ofte var det ikke dypere enn 20-30 cm til steril undergrunn. Terrenget var ulendt og fullt av tuer og stein som gjorde at ulike jordmasser samlet seg i groper og forhøyninger. På grunn av disse ulike ansamlingene av jord ble det vanskelig å tolke stratigrafien.

Funnene vi har gjort ligger tett opp mot, og gjerne inne i torven. Dette skyldes sannsynligvis at frost har presset funnene høyere opp i lagene. At funnene ligger så høyt har gjort det vanskelig å fjerne torvlaget uten at funnene forsvinner i samme prosessen. Å bruke maskin ble dermed utelukket. Planen fremover er derfor å avdekke et område rundt de største funnkonsentrasjonene for hånd. Og deretter grave lokaliteten i ruter og lag.

The post Mellom to myrer appeared first on Norark - Norsk arkeologi.