Nå er det snart tid for oppstart på årets feltsesong, gravemaskinene går i gang igjen i starten på neste uke, men arbeidet har ikke stått stille i vinter. Feltlederne har arbeidet med å analysere resultatene fra fjorårets graving og sitter akkurat nå å skriver rapporter så tastaturene gløder.

Inne på konserveringslaboratoriet har vi arbeidet for fullt i vinter og vår. I januar hentet vi inn alt animalsk beinmateriale fra kjølelageret ute i felt.

Bein som raskt tørker ut kan sprekke opp og deformeres. Derfor ble bein funnet under utgravingen oppbevart i en kjølecontainer ute i felt helt til materialet kunne hentes inn til laboratoriet og tørkes ut i et klimatisert rom.

En liten del av beinmaterialet lagt ut til tørk i et rom med stabil relativ luftfuktighet på 50 %. Fotograf Age Hojem NTNU Vitenskapsmuseet

For noen uker siden var arbeidet med å tørke og sortere de mange tusen beinfragmentene ferdig. Beinene sendes videre til Universitetet i Stockholm for analyser. Vi er veldig spente på resultatene fra analysene, som kan fortelle oss mer om hvilke dyr de holdt, hva de jaktet på og fisket etter ute på Ørlandet, for ca. 1500 år siden. Under arbeidet kunne vi selv identifisere arter som gris, sau og ku. Vi har også ryggvirvler fra flere ulike fisker, og noen ryggvirvler fra en eller flere små hvaler.

De seneste ukene har konservatoren tatt seg av gjenstander av jern. De har blitt røntgenfotografert og renset. Det er ikke uvanlig at man oppdager ny informasjon om gjenstandene under konservering. Det som så ut som en haug med uidentifiserbare jernfragment på røntgenbildet, viste seg etter konservering å være en kroknøkkel.

Kroknøkkel, røntgenbilde tatt før konservering, foto tatt etter konservering. Fotograf Ellen W Randerz NTNU Vitenskapsmuseet

Røntgenbilde med mange forskjellige gjenstandstyper, på øvre rad vises en liten beltespenne, en meisel, et lite beslag og to klinknagler, under vises forskjellige spiker og nagler. Fotograf Ellen W Randerz NTNU Vitenskapsmuseet

Livsforlengende behandling

Det finnes ingen helt sikre metoder for stabilisering av arkeologisk jern, men en av de faktorer som bidrar til den mest ødeleggende formen for korrosjon er tilstedeværelsen av klorider, negative klor ioner, som ofte har trengt inn i gjenstanden fra den omkringliggende jorden.

For å bremse nedbrytning kan kloridene fjernes gjennom utvasking i destillert vann. Denne typen konservering kan sammenlignes med forebyggende behandling mot en sykdom hos en større gruppe pasienter. Den øker livslengden markant for et flertall av gjenstandene, men ikke for alle. For at behandlingen skal ha effekt må gjenstandene oppbevares i et tørt klima etter konservering.

Gjenstander i utvaskingsbad. foto NTNU VItenskapsmuseet

Katalogisering og utstilling

Katalogisering av gjenstandene pågår parallelt med konserveringen, alle gjenstander registreres i universitetsmuseenes database. Store deler av museets samlinger er tilgjengelige for allmennheten i den åpne basen Unimus.no. Gjenstander fra en utgraving blir som regel tilgjengelige i Unimus en tid etter at prosjektet er ferdigstilt. I tillegg blir rapporter fra museets utgravinger tilgjengelige i digitalt format på museets hjemmeside.

For den som ikke vil vente på nettpublikasjonen er det mulig å få en smaksprøve allerede i september. Et utvalg av gjenstander fra utgravningene på Ørlandet stilles da ut i NTNUVItenskapsmuseets foaje. I tillegg kan man, som i fjor, følge årets utgravningsarbeid her på Norark.

The post Skjelettene ut av kjøleskapet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.