Gården Ångarden i Øksendal, Møre og Romsdal, er en del av en tidligere Husabygård. Fra Sverige vet vi at Husebygårdene ble benyttet som gårder for kongens menn, som en del i et militært system. Det er antatt at husabygårdene ble konfiskert av kongemakta også i Norge. Dette skjedde i en tid hvor kongen så et behov for å stadfeste sin makt innenlands, sent i vikingtid eller tidlig i middelalderen. Derfor var det gjerne storgårder som ble husabygårder – kongens administrative sentra rundt i landet. Det finnes 54 gårder i Norge med dette navnet i dag. Selve navnet Husabyr betyr ifølge Oluf Rygh trolig en «gård med store og gode hus».

Nydelige forhold under avdekkingen. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Navnet Ångarden, et navn som trolig refererer til en tidligere eier, ble først nevnt i skriftlige kilder fra rundt 1730. Kirken, som ble nevnt første gang i 1309 som Husabear kirkiu, ble erstattet i 1712 av en ny kirke. Denne ble revet i 1893 og nå er kun kirkegården er igjen. Historier fortelles om da deler av kirkegården ble tatt av en flom, og kister fløt nedover elva.

Arkeologi på gården

Forut for de arkeologiske undersøkelsene er det påvist spor etter menneskelig aktivitet som kan stamme fra både eldre og yngre jernalder. Dette er både dyrkingslag, kokegroper og stolpehull.

Undersøkelsen i 1998 påviste flere hus på gården. Illustrasjon: NTNU Vitenskapsmuseet

Tidligere er det funnet en rekke metallfunn på denne gården. I 1998 ble det også gjort en arkeologisk undersøkelse her (se fig. 1), hvor tre hus ble påvist rett i nærheten av middelalderkirken. Husene ble datert mellom 300 f.Kr og 400 e.Kr. Et av husene var 35 meter langt, mens det andre ser ut til å være et verkstedbygg. En rekke gjenstander dukket frem under en steinhelle på gården,  en øks, en celt, en kniv og et ljåblad (T11017-T11020). Dette skal nok anses som et gravfunn. Ut over dette er det ikke kjent gravfunn på gården.

Under forundersøkelsen for dagens undersøkelse dukket det også opp enkelte gjenstander, som en nøkkel, en nål og en øks. I tillegg har det blitt funnet to spinnehjul med metalldetektor.

Finner vi tunet til Husabygården i Øksendal?

Bakgrunnen for den arkeologiske undersøkelsen på Ångarden, er det planlegges å legge om vegen til mellom låvebygget og middelalderkirkegården, av slik at den går utenom dagens tun.

Dagens undersøkelsesområde (ID262789) ligger like sørøst for det gamle kirkestedet (ID146802)

Et av spørsmålene blir nå å se om det er mulig å gjenfinne det opprinnelige gårdstunet til denne gården. Forundersøkelsene er lovende, med både aktivitetsspor og gjenstandsfunn, så her kan det være vi har mulighet til å finne igjen den gamle Husaby-gården i Øksendalen.

The post Det gamle kirkestedet på Husaby appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Lade er antagelig Midt-Norges mest kjente gård fra historiske kilder. Her lå hovedsetet til ladejarlene og gården var i sin tid en storgård med en markert beliggenhet ved Trondheimsfjorden. Skal vi tro sagalitteraturen var det selveste Harald Hårfagre som bygget gården på Lade. Dette er nok mest propaganda, slik mange av sagatekstene skal oppfattes.

På 1700-tallet observerte Gerhard Schøning en rekke gravhauger og røyser i områdene rundt Lade gård. Området er godt synlig fra Trondheimsfjorden, og mange av gravene lå på høye knauser ut mot sjøen. Noen få av disse gravminnene er fremdeles intakte.

Oversiktsbilde fra 1960 over Sjømannsskolen, Lade gård og gartneriet. Undersøkelsesområdet ligger innenfor den røde ringen. Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Ifølge sagalitteraturen sto det et hov på Lade i vikingtid. Her skal den kristne kong Håkon den gode ha blitt tvunget til å delta i blotgilde. Det samme hovet skal senere ha blitt plyndret og brent av Olav Tryggvason. Hovet mener Schøning å kunne stedfeste til området sør for Lade kirke, der det er pløyd opp mye kull og stein, samt noen «smukt utformede» steiner. Også nord for Lade gård er det tegn til aktivitet, blant annet i form av en sirkulær steinsetting.

Området har altså tidligere vært fullt av kulturminner, men svært lite materiale har likevel kommet inn til museet. Allerede på 1700-tallet meldte Schøning om at mange av gravene hadde fått hard medfart. Gravhaugene var utsatt for «undersøkelser» og masseuttak, og det skal ha blitt funnet både våpen, ringer og spenner av gull her. I tillegg var området brukt svært intensivt av tyskerne under 2. verdenskrig. Til tross for den store mengden kulturminner som har gått tapt på Lade gjennom tidene har vi altså svært få funn som kan knyttes til perioden.

Lade flyplass, anlagt av tyskerne i 1940. Foto tatt i 1951 av Fjellanger Wideroe A/S. Fotomontasje ved Kjeulf A. Lien. Eier Trondheim byarkiv.

Arkeologiske funn fra Lade

Av det vi har av arkeologisk materiale fra yngre jernalder og middelalder er et sverd fra Ladehammeren som stammer fra vikingtid, og en grav fra merovingertid på Lademoen som inneholdt både et sverd og et spyd. Rundt selve Lade gård er det funnet mest klassiske gårdsfunn fra perioden, som baksteheller, kleberkar, vevlodd og nagler. En oppmurt kjeller med hellelagt gulv er påvist noe nærmere kirken enn dagens gård ligger. Det antas derfor at gården opprinnelig lå nærmere kirken enn den gjør i dag. Det finnes også eldre gjenstander, som blant annet en dolk og en øks fra bronsealder. Dette er løsfunn som ikke forteller så mye mer enn at det har vært folk her ute også den gang.

Årets undersøkelse

Årets undersøkelse i Østmarkveien foregår i utkanten av det som må ha vært gårdsområdet rundt Lade gård, omtrent 250 meter fra dagens gårdstun. Dermed kan det være vi ikke finner spor etter den sagnomsuste gården. Imidlertid kan de større jernaldergårdene ha hatt stor utbredelse, med flere funksjonsbygninger, aktiviteter og begravelser. Det er påvist kulturlag fra middelalder og noen stolpehull i forkant av undersøkelsene. Området er forurenset og omrotet, siden det har stått et gartneri her før. I og med at det er så få funn fra Lade gård og område fra tidligere tider, håper vi likevel at årets undersøkelse kan være med å gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag om Ladejarlenes hovedsete.

Takk til Julian Cadamarteri som har delt av sin kunnskap om kulturhistoriske funn på Lade.

The post En undersøkelse med historisk sus appeared first on Norark - Norsk arkeologi.