I september 2019 utførte Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen en flateavdekking ved Kvistad gård i Ørsta. Dette i forbindelse med mindre, private tiltak. Feltet var på om lag 350m²

Denne undersøkelsen resulterte i avdekkingen av et hus som muligens kan spores tilbake til en plass mellom merovingertid til inn i middelalderen, et foreløpig overslag vil være omkring år 600-1100 e.Kr.. Huset består av 15 stolper på østlige langside, derav to doble. Man kan anta at motsatt side opprinnelig hadde tilsvarende mengde stolper, men den éne enden av huset stopper ved den moderne bebyggelsen på eiendommen. I motsatt ende er det forhistoriske huset avgrenset av en bakkekant.

Huset har en tydelig veggrøft som ligger tett på stolperekken. Til tross for de fysiske avgrensningene, ser man konturene av et hjørne i veggrøften som tyder på at vi ser på en naturlig slutt på huset. Det ble også funnet en mulig syllstokk på opp mot 25 cms bredde. I alt har huset estimerte dimensjoner på 25 x 7m. Huset har buede sidekanter og kan muligens ha rette endekanter, men da avslutningene bare er delvis synlig i én ende, er det vanskelig å fastslå dette. En slik form vil være indikativ av den estimerte tidsregningen, men med et forbehold om at man også ser en lignende byggeskikk tidligere, i naust fra romertid. Et eksempel på dette er Stendnaustet i Fana som trolig stammer fra mellom yngre romertid (150/160- 400 e.Kr.) og folkevandringstid (400- 560/570 e.Kr.) (Myhre 1987: 30-32). Dette med hensyn til forholdet mellom vegg og stolper.

En mangel på tydelige gavler skaper også et usikkerhetsmoment i den overordnede tolkningen av bygningen på Kvistad. C-14- dateringer er imidlertid sendt inn, og disse vil også kunne foreslå en tidsramme for husets bruksfaser.

Det mest oppsiktsvekkende med huset er likevel at det ikke finnes noen direkte paralleller til den blant undersøkte husstrukturer innenfor Universitetsmuseet i Bergens forvaltningsområde. Et som imidlertid ligner er et hus fra Vie i Førde kommune, Sogn og Fjordane, undersøkt av museet (Aanderaa 2014). Huset herfra har tilhørende dateringer som tyder på flere bruksfaser, utvalgte stolper dateres til vikingtid (800-1030 e.Kr.), og vikingtid til overgangen til middelalder (1030-1537g e.Kr.). Den eldste delen av veggrøften dateres til overgangen mellom merovingertid (560/570- 800 e.Kr.)  og vikingtid (Aanderaa 2014: 20).

Huset på Vie er først og fremst kortere enn den funnet på Kvistad med dimensjoner på 19,2m i lengde og en estimert 8-9m i bredde. Dette gjør Kvistad-huset nesten 6m lenger, men rundt 1-2m smalere. Vie-huset hadde også rettere kanter enn den på Kvistad. Dette med utgangspunkt i den éne synlige veggen, da ikke alt ble avtorvet. Hjørnene på huset i Vie er svakt avrundet, men endene på huset er rette (Aanderaa 2014: 11).  Dette huset hadde i likhet med den på Kvistad heller ingen ildsteder innenfor de undersøkte delene av husstrukturen. Ingen av delene hadde heller entydig rominndeling (Aanderaa 2014:11).

Forskjeller og likheter til tross, er det interessant å trekke frem at huset undersøkt på Kvistad er av en betydelig størrelse. Dette da hus frem mot vikingtid (800-1030 e.Kr.) i hovedsak var begynt å bli bygget mindre (f.eks. Myhre 1980). Å dokumentere og datere slike bygninger gir oss et større bilde av mangfoldet i fortidens byggeskikker.

Litteratur

Aanderaa, F. 2014. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Vie- Løland, gnr. 43, bnr. 7, 8, 18 mfl, Førde kommune, Sogn og Fjordane. Seksjon for ytre kulturminnevern. Universitetsmuseet i Bergen.

Myhre, B. 1980. Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest-Norge. AmS-skrifter 4, Arkeologisk museum i Stavanger.

Myhre, B. 1987. Naust, skip og leidang. I Kystliv: s.28-48. (Red.) Ingvild Øye. Onsdagskvelder i Bryggens Museum /3.

The post Et bemerkelsesverdig hus appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I løpet av feltsesongen 2018 har det blitt undersøkt fem små lokaliteter ved Bildøystraumen på vestsiden av Bildøy. Selv om lokalitetene har mange likhetstrekk både i størrelse og type funn, vitner de om flere tusen års utnyttelse av dette landskapet, og endringer over tid.

Lokalitet 12 – Pionerene på Bildøy

Lokalitet 12 ligger i dag 18-19 m.o.h. men i tidligmesolitikum lå denne på et nes med gode landingsforhold for farkoster både på øst- og vestsiden av neset. I forkant av selve boligflaten ligger en bergknaus som har gitt ekstra ly mot iskald nordavind. Funnmaterialet fra utgravingene kan med få unntak spores tilbake til den eldste delen av steinalderen, tidligmesolitikum ca 9-8000 f.Kr. Funn av stikler, mikrostikler, mikrolitter, spissvinklede kjerner og avslag, samt en kjerneøks og en skiveøks samsvarer godt med strandlinjedateringen på lokaliteten. Lokaliteten ligger i dyrket mark og bærer preg av dette. Det var mange moderne forstyrrelser i undergrunnen så sikre uttakssteder for datering lot seg ikke oppdrive. Vi klarte likevel å samle inn et representativt utvalg av funn fra det som trolig er noen av de eldste sporene etter mennesker på Bildøy.

Lok 12 og 15, fra begynnelsen av eldre steinalder, på 18 m.o.h

Lok 12, arbeidsbilde

Lokalitet 3 – Overraskelsen

Lokalitet 3 lå 14-15 moh, få meter øst for lokalitet 12. Denne boplassen ligger i dag i utkanten av bondens slåttemark, og var derfor mindre forstyrret av moderne aktivitet enn lokalitet 12. Kun én dreneringsgrøft ser ut til å forstyrre de funnførende lagene. Boplassflaten var delvis dekket av store stein, og det var en gledelig overraskelse å finne uforstyrrede bosetningslag under disse.

Vurdert ut fra høyden over havet har lokaliteten vært i bruk i slutten av eldre- og i begynnelsen av yngre steinalder, dvs overgangen seinmesolitikum/tidligneolitikum (ca 5-4000 f.Kr.). Det ble funnet et omfattende materiale på boplassen, deriblant flere fiskesøkker, flintkniver, slipte bergartsøkser og slipeplater. Alle disse funnene passer med en seinmesolittisk datering. Det er også funnet flere kjerner og flekker av rhyolitt, sylindriske kjerner og tangespisser som viser bruken i første halvdel av yngre steinalder. Boplassen har et ryddet boplassområde og en avfallsplass (mødding) like ved, men foreløpig har det ikke lykkes å påvise tydelige strukturer som ildsteder eller gulv.

Lok 3, 4 og 16, fra slutten av eldre steinalder, på 12,8 m.o.h

Lok 3, arbeidsbilde

Lokalitet 15 – Redskaper i mengder

Lokalitet 15 er, sammen med Lok 12, de eneste tidligmesolittiske lokalitetene som blir undersøkt på Bildøy. Lokalitet 15 ligger 16-17 moh i dyrket mark, og er dessverre sterkt preget av diverse moderne forstyrrelser. Det var en usedvanlig stor andel redskaper her (f.eks. borr, skrapere, stikler og pilspisser) i forhold til produksjonsavfall (avslag). Dette kan antyde at lok 15 var en «fangststasjon» mer enn et produksjonssted for verktøy for ca 10 000 år siden. Som vanlig for denne perioden består nesten alt materialet av flint.

Utgravingene har avdekt to separate funnkonsentrasjoner, den ene har dessverre blitt forstyrret av moderne aktivitet. Her er det blant annet funnet en rekke krittpipefragmenter noe som viser at den «moderne» aktivitet i området kan gå tilbake til 1700-tallet. Den andre funnkonsentrasjonen virker å være mer intakt, og flinten ser nærmest «nyslått» ut. Her er det få moderne innslag blant de arkeologiske funnene. To slike separate funnkonsentrasjoner gir oss en viktig mulighet til å gjøre komparative analyser og mer inngående teknologiske studier.

Noen funn fra lok 15: skiveøkser, mikrolitter, en stikkel, en kjerne og flekker

Lokalitet 16 – Mellom bakker og berg

Lokalitet 16 var en liten boplass fra eldre steinalder, og under utgravingen ble fokuset umiddelbart rettet mot en steinpakning som trolig har vært gulvet i en hytte fra eldre steinalder. Havnivået da hytten var i bruk var ca 12 meter høyere enn dagens, og selve boplassen lå i en fordypning omkranset av berg på alle sider. En har hatt tilgang fra sjøen fra to kanter, og den marine tilknytningen underbygges blant annet av fem fiskesøkker som er funnet på lokaliteten. Inne på selve gulvet var det svært få funn, men på berget på utsiden ble det funnet en såkalt knakkeplass, dvs spor etter redskapsproduksjon. Deriblant kjerner, knakkesteiner og avslag. Dette har trolig vært et fint arbeidsområde for redskapsproduksjon. Andre funnkonsentrasjoner i utkanten av steinpakningen gjenspeiler andre aktiviteter, deriblant oppskjerping og bearbeiding av redskaper. Slike forskjeller er interessante for vår forståelse av den romlige utnyttelsen i og rundt boligen.

Steinpakningen på lok 16 under graving. De turkise linjene: rotforstyrrelser. Den rød linjen: utbredelse av pakningen i plan slik den ble observert før og under graving. De stiplede rød linjene: usikre avgrensninger. Den gule firkanten: en prøvesøyle

Lok 16, arbeidsbilde

The post Årets nykommere på Sotrasambandet appeared first on Norark - Norsk arkeologi.