Rett etter påske startet Universitetsmuseet i Bergen opp en arkeologisk undersøkelse i Svanevågen, som ligger ca. midt i Øygarden kommune i Hordaland. I forbindelse med regulering av området påviste Hordaland fylkeskommune denne lokaliteten i 2014. De gjorde da funn av et førtitalls artefakter i tre positive prøvestikk, i et mulig kulturlag. Laget ble datert til tidligneolitikum, mer konkret i en periode mellom 3955 og 3770 f.Kr. som utgjør den første delen av yngre steinalder. Selve utgravingen ble til sist utløst av et presserende behov for å anlegge vann og avløp til en planlagt barnehage i nærområdet.

Hvordan grep vi lokaliteten an?

På oppstartsdagen i felt tok vi utgangspunkt i fylkeskommunens prøvestikk, som vi lokaliserte og tømte, og ved å se på lagfølgene i stikkene avgjorde vi hvilket nivå vi skulle legges oss på med tanke på avdekking. Videre ble vegetasjon og torvlag fjernet med gravemaskin, så tett ned på kulturlaget som vi kunne uten å forstyrre eventuelle strukturer eller intakte funnkonsentrasjoner. Etter avdekkingen antegnet det seg en tydelig oppbygd plattform av et svart, fett kulturlag med en god del trekull og en mengde med forvitret stein. For å gripe an dette laget gravde vi tre sjakter, som til sammen ga oss et kryssende tverrsnitt av lokaliteten. Og det var i denne forbindelsen at vi skjønte at lokaliteten vår skilte seg ut fra «vanlige» boplasser fra steinalderen. 

Siste finish av den maskinelle avdekkingen. Nedenfor flaten kom det til syne slette bergflater rett under torven, som vil ha vært svaberg i yngre steinalder da sjøen har stått like opptil lokaliteten.

Tegn på spesialisering av boplassen

I en rute på 50 x 50 cm i sjakten fant vi nemlig fire steinøkser. Og dette økte på til vi i skrivende stund har funnet 14 økser, som varierer fra kasserte eksemplarer til tilnærmet hele økser. De aller fleste er av typen vespestadøkser, og føyer seg slik sett godt inn i den tidsrammen som ble antydet ved fylkeskommunens 14C-datering. Det skal nevnes at vi har et par slengere fra eldre og yngre perioder, en trinnøks som hører til i eldre steinalder, og en liten meisel som trolig skal plasseres i tid i senneolitikum, altså helt i slutten av yngre steinalder. Det høye antallet av steinøkser i forhold til lokalitetens beskjedne størrelse er spesielt, og gir oss grunn til å tolke dette som en oppholdsplass hvor de har holdt på med spesialiserte aktiviteter, heller enn at den er en regulær fangstboplass. Kanskje har de bygget båter her inne i viken?

To av øksene fra Svanevågen, disse to ble funnet samlet innenfor en rute på 50 x 50 cm x 5 cm tykkelse. Øksene har spor etter bruk, og viser også tegn på at de har blitt skjerpet opp.

Spor etter en bolig?

Det er som nevnt store mengder av vitret stein i kulturlaget. Spesielt i vestlig del der «plattformen» av kulturlag er tydeligst er det tettpakket med slike stein, noe som får oss til å tro at dette kan være et varmegulv i en huskonstruksjon. Tanken er at man har varmet opp stein, som vil holde på varme over en tid, og dermed har fungert som en varmekilde inne i et telt eller en tuft.

Et situasjonsfoto ved graving av kulturlaget i den vestlige delen av flaten, der vi hadde en tydelig oppbygd plattform av kulturlag. Laget er godt synlig i de to profilene. Profilbenkene står igjen foreløpig som utgangspunkt for uttak av dateringsprøver.

Vi har nå akkurat fullført prosjektet og pakket oss inn fra felt, og vil nå jobbe videre med å avklare om de tolkningene vi har gjort oss til nå holder mål. Fokuset vil være på datering av trekullprøver fra utvalgte kontekster, og vi vil sette igang arbeidet med å gå igjennom alt funnmateriale vi har samlet inn.

The post En unnselig lokalitet fra yngre steinalder ute i Øygarden – som leverer over all forventning appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

I mai og juni ble det undersøkt to boplasser fra eldre steinalder innenfor et industriområde i Grunnavågen på Stord. Boplassene måtte graves ut før den videre utvidelsen av settefisk-anlegget kunne gjennomføres. Det bildet vi har dannet oss etter ferdig graving er veldig interessant. Trolig dreier det seg om flere kortere opphold i forbindelse med jakt, fangst og fiske på den ene flaten. 1000 år senere har en flate 30 meter lenger mot øst vært mer tiltalende for jeger/fangst-folket, og her har det blitt lagt igjen en stor mengde funn som tyder på at de har returnert til samme sted flere ganger, og kanskje har hatt lengre sesongopphold.

Vi er nå i full gang med etterarbeidet og fokuserer for tiden på katalogisering av alle steinartefaktene som vi samlet med oss.

Lokalitet 1 – tatt i bruk mellom 4900 og 4600 f.Kr.

Flaten var ca. 140 kvadratmeter stor, og var avgrenset av slake bergflater i alle retninger. I løsmassene mellom berget, som besto av grus og sand, lå en stor mengde med steingjenstander. Per i dag har vi katalogisert hovedandelen av disse, som utgjør litt over 9000 funn. Steinaldermenneskene har virkelig boltret seg i råstoff, og har lagd økser og meisler, pilspisser, skrapere, fiskesøkker m.m. Råstoffene var i stor grad kortreiste, i den forstand at de trolig har hatt kilder på Stord eller Bømlo. Det var en god del bergkrystall, fin melkehvit og grå kvarts og ildrød jaspis, og det ble også funnet flint, rhyolitt og grønnstein.

Vi har akkurat fått tilbake resultatene fra dateringsprøvene, som ga oss en tidsramme mellom 4900 og 4600 f.Kr. Dette passet ganske fint inn med det inntrykket vi hadde i felt, nemlig at typen av gjenstander og råstoffet de ble laget av kom fra et opphold i siste del av eldre steinalder (fra slutten av perioden betegnet senmesolitikum). Den forholdsvis store funnmengden tyder på at menneskene har oppholdt seg på stedet over et lengre tidsintervall, kanskje i en spesifikk tid på året i sammenheng med fangst eller jakt. Det virker også som om de har kommet tilbake til stedet flere ganger. 

Tore G. Schjølberg og Alice S. Kvalheim graver på lokalitet 1. Ved den store steinen til høyre i bildet fant vi en ansamling av ganske store biter av bergkrystaller.

Monica L. Valle viser frem en av bergkrystallene som ble funnet på lokalitet 1.

Lokalitet 3 – tatt i bruk rundt 5800 og 5700 f.Kr., og kanskje enda litt tidligere?

Over en lav bergnabb, ca. 30 meter vestover fra lokalitet 1, lå det en lun flate omkranset av berg. Når vi satte i gang gravingen her ble det med en gang tydelig at funnene hadde en annen karakter, både med tanke på råstoff og gjenstandstyper. Innenfor det samme landskapsrommet fant vi to små funnkonsentrasjoner, disse var ca. 5×5 og 8×8 meter store. Så å si alle funnene gjort her var laget av flint, og mange av flint av spesielt fin kvalitet. Det ble funnet lange og rette flekker som blant annet har blitt brukt til skjæreredskap, samt mikrolitter – mindre flekker som var modifisert til å settes inn i pilskaft. Vi fant også to økser, samt redskaper brukt til bearbeiding av treverk, bein og skinn slik som bor, stikler og skrapere. Den forholdsvis beskjedne mengden av funn fra hver konsentrasjon kan tyde på at steinaldermenneskene har besøkt lokalitet 3 to ganger, begge gangene trolig over en kortere tidsperiode.

Et hasselnøttskall fra den høyestliggende funnkonsentrasjonen på lokalitet 3 ble datert til 5800-5700 f.Kr., det vil si fra den eldste delen av senmesolitikum. Basert på det funnmaterialet vi fant i felt så tolket vi lokaliteten som noe eldre enn dette, og når vi nå går igjennom alle funnene fra lokalitet 3 så har vi et fokus på nettopp dette. Kan den konsentrasjonen som ligger lavest være enda eldre?

I nedre del av bildet til høyre vises utgravd del av den høyestliggende funnkonsentrasjonen på lokalitet 3. Tor Arne Waraas og Tore G. Schjølberg jobber på den nedre konsentrasjonen, som vi tror kan stamme fra et enda eldre opphold.

Alice S. Kvalheim holder fram den over 6 cm lange flintflekken hun fant på lokalitet 3.

The post Latergram fra eldre steinalder appeared first on Norark - Norsk arkeologi.