Utgravingsområdet på Ekren er nå ferdig flateavdekket og forventingene vi hadde til dette området er i største grad innfridd. Så langt er det målt inn over 220 strukturer, hvorav 169 stolpehull og 53 kokegroper. Imidlertid gjenstår innmåling av strukturer fra rundt 1/3 av feltet, slik at det totalte antallet vil bli langt høyere. Ut over den særdeles høye funntettheten på denne lokaliteten er kanskje det mest oppsiktsvekkende det store antallet kokegroper. Med antagelig over 100 eksemplarer er Ekren muligens det største kokegropfeltet som hittil er avdekket i Nord-Norge.

Fortsatt gjenstår systematisering av de mange stolpehullene, men i hvert fall to treskipede langhus er påvist så langt. Husene framstår som rundt 15 meter lange, men sikre gavlvegger er foreløpig ikke identifiserte på noen av husene. Et mulig tredje langhus er i dag oppdaget i den sist avdekkede vestlige delen av lokaliteten. Stolpehullene i de to sikre husene snittes nå først, og trekull- og makrofossilprøver tas ut.

En sirkulær nedgraving med diameter på ca. seks meter har bydd på mye hodebry. Strukturen var etter forundersøkelsene tolket som fotgrøft etter en bortpløyd gravhaug, men denne tolkningen framstår som mer usikker etter at området nå er avdekket. Det har ikke vært mulig å finne noe gravkammer eller rester etter annen form for gravlegging, og plasseringen i nedre del av et skrånende terreng og inntil større kampestein reiser tvil om at det dreier seg om en gravhaug. Innenfor sirkelen ligger flere kokegroper og stolpehull. Flere kokegroper ligger også rett utenfor. Kan det dreie seg om en form for markering eller avgrensing av et rituelt område? Forhåpentligvis vil den forestående utgravingen og de kommende dateringene gi noen svar.

Kokegropene er spredt over hele feltet, men de er særlig konsentrert i den sørvestlige delen hvor de ligger tett i tett i et område uten mange andre strukturer. Kokegropene gir et homogent inntrykk: de er jevnt over sirkulære, og rundt en meter i diameter. Det store antallet antyder at Ekren var et samlingssted hvor folk møttes i rituelle, politiske eller sosiale sammenhenger. Vi tar nå fatt på utgraving av og innsamling av prøvemateriale fra disse strukturene, og det vil særlig bli spennende å undersøke den kronologiske fordelingen av kokegropene. Er det her snakk om intensiv aktivitet i en avgrenset periode, eller var den kokegroprelaterte mattilberedinga på Ekren en lang og kontinuerlig tradisjon?

The post Ekren uke 2: langhus, fotgrøft (?) og muligens Nord-Norges største kokegropfelt appeared first on Norark - Norsk arkeologi.

Undersøkelsene i Melsvik er nå avsluttet, og feltstaben er meget godt fornøyd med resultatene etter årets undersøkelser. Vi har flateavdekket rundt 3500 av de totalt 6500 kvadratmeterne av lokaliteten som blir berørt av den nye E6-traseen. Utover å rense og dokumentere flater og bruddsteder har vi bare utført kikkhullsundersøkelser. Vi har fokusert på å kartlegge spredningen av littisk materiale på større flater, samt grave prøveruter for å avklare omfanget av funnførende lag.

Selv om vi så langt ikke har påvist sikre rester etter boligstrukturer vitner bosetningsflater med brukte avslag og redskaper om opphold der dagligdagse gjøremål ble utført. Grovtilhuggete kjerner og råstoffblokker sammen med store mengder avslag indikerer mer spesialiserte områder for tilvirking av råstoff.

På fjellknausen mellom Felt A og Felt B har vi påvist flere steder med huggemerker og spor etter chertuttak, mens et mindre og et stort brudd er dokumenterte. Mange små og store knakkesteiner, hvorav flere er ødelagte, ligger i nær tilknytning til områdene hvor chertuttaket og grovtilhuggingen har foregått. Størrelsen på noen av knakkesteinene og skadene viser omfanget av den rå håndmakten som måtte til for å få ut råstoffet. Vi forventer at flere uttakssteder vil komme til syne ved neste års undersøkelser; da vil større deler av bergknausen bli avtorvet og renset fram.

På de tre feltene kan det se ut til at det er ulik sammensetning i råstofftyper og gjenstander. På felt C er det for eksempel et større innslag av finkornet, homogen lys chert, og flere regelmessige smalflekker og flere redskapsformer enn på de andre to feltene. Kanskje var oppholdene her ikke like sterkt knyttet opp mot råstoffutvinning som de andre to feltene. Spesielt felt A domineres av hemtatittpreget grovere chert, kjerneavslag, råstoffblokker og store kjerner – og oppholdet på dette området skal nok først og fremst knyttes til chertutvinninga som har foregått like ved.

Selv om det meste av materialet vi har samlet opp foreløpig bare er overflatisk undersøkt, har vi observert ulike gjenstandstyper som etter det etablerte kronologiske rammeverket burde tyde på at plassen har vært i bruk over lang tid. Tangespisser indikerer bruk i preboreal tid, mens elegante smalflekker tilvirket gjennom indirekte teknikker peker mot mellom-mesolittikum. En liten flateretusjert bladformet spiss burde dateres til tidlig metalltid. Samtidig er det ikke observert slipte eller kanthugde gjenstander, bearbeidd skifer, eller andre former som dateres til yngre steinalder. Det samlete inntrykket er at lokaliteten som helhet skal dateres til første halvdel av eldre steinalder.

Utover høsten og vinteren skal materialet analyseres nærmere, slik at vi vil få et bedre grunnlag for å si noe mer konkret om lokalitetens alder, bruksfaser, omfang og variasjon i aktivitetene som har foregått på de ulike feltene. Dette vil danne grunnlaget for de mer omfattende undersøkelsene som skal gjennomføres i 2013.

The post Spennende resultater etter årets undersøkelser i Melsvik appeared first on Norark - Norsk arkeologi.