Utgravingsprosjekt Vinstravassdraget

Vinterdvale langs Vinstravassdraget

09.12.13
Av Birgitte Bjørkli

Det er allerede noen måneder siden feltarbeidet langs Vinstravassdraget ble avsluttet for i år. Undersøkelsene ga mange spennende resultater som er med på å skissere veien videre de neste årene.

Målsettingen for prosjektet er i hovedsak å kartlegge utnyttelsen av Vinstravassdraget som en ressurs for mennesker i et langt tidsperspektiv. I løpet av prosjektets første sesong har vi gjort undersøkelser rundt alle vannene vassdraget består av, og ennå gjenstår det mye. Bygdin, Vinstre, Øyangen og Olstappen ble alle besøkt, men ikke like grundig i år. Sesongens første uker ble tilbrakt ved Olstappen og Øyangen. Her ble det brukt lenger tid enn planlagt i påvente av at veien høyere opp i fjellet skulle åpnes etter reparasjon av flomskader. Møtet med fjellet og Vinstervatn var overveldende, både når det gjelder natur og kultur!

Resultatene fra årets undersøkelser har ikke rokket ved antagelsene om at området har vært i bruk over lang tid, fra eldre steinalder- gjennom bronsealder, jernalder, middelalder og helt fram til vår tid. Vi har registrert mange boplasser fra steinalder, kokegroper, jernvinneanlegg, fangstgroper- og anlegg, samt båtopptrekk- og nausttufter.

Vinstervatn

Ved Vinstervatn ble det i tillegg til omfattende overflateregistreringer prioritert å starte forundersøkelser av to lokaliteter, Mørstadstølen Lokalitet 1. og Lokalitet 2. Disse ligger ved siden av hverandre på to bratte og nærmest identiske nes i den østlige delen av vannet. Bevaringsforholdene her har vært ekstremt gode og begge lokalitetene har opptil 1 meter tykke kulturlag/møddinger med kull, bein og skjørbrent stein.

På Lokalitet 1. ble det gravd 8 prøveruter på 50 x 50 cm. Det var til sammen 865 funn av slått flint, skifer, asbestkeramikk, kvarts og kvartsitt i materialet, inkludert 8 tilnærmet hele pilspisser av skifer, 3 flateretusjerte spisser av kvarts og 2,85 kilo brent og ubrent bein. Lokaliteten antas å ha en hovedutbredelse på rundt 12 x 12 meter og den skal trolig undersøkes videre i løpet av neste sesong.  På Lokalitet 2. ble det gravd 4 prøveruter 50 x 50 cm.
Her var kulturlaget 30-60 cm tykt med 281 funn av flint, kvarts, kvartsitt og skifer. Det var 0,25 kg brent og ubrent bein i laget. Denne lokaliteten måler rundt 10 x 10 meter.

Mye av beinmaterialet fra disse lokalitetene er svært smått og vanskelig å identifisere, men analysene viser en hovedvekt av klovdyr i materialet, i all hovedsak fra reinsdyr. I tillegg er ørret representert, og et par små fragmenter av bein fra sau eller geit. Et utvalg av bein fra ulike nivå av kulturlaget er sendt inn til datering.

Olstappen

Funn av skjørbrent stein i overflaten angir utbredelsen av de store lokalitetene ved Olstappen. Utgraving av to lokaliteter ble påbegynt før området ble oversvømt av smeltevann og flom, og det er planlagt å avslutte gravingen av disse i løpet av sommeren 2014. Funnmaterialet på den ene lokaliteten besto i hovedsak av brent og ubrent bein, til sammen 1,7 kg. Analyser av beina viser at det meste av beinmaterialet er fra elg. Dette stemmer godt med boplassens beliggenhet  ved siden av store fangstanlegg for elg som viser at det har vært fangstet på det store trekket mellom Murudalen og Dokkfløy som passerer her.

Funn av maritime kulturminner

Charlotte Melsom. Norsk Maritimt Museum

Den første feltsesongen med registrering av maritime kulturminner i Vinstravassdraget er nå avsluttet. Norsk Maritimt Museum har hatt en svært spennende sesong med undersøkelser både over og under vann. Årets resultater viser at det forekommer mange ulike typer maritime kulturminner i og nær reguleringssonene i de undersøkte fjellvanna. Vi har registrert flere båtstøer, nausttufter og en vinteropplagsplass for båter. Flere av dem ligger i tilknytning til fangstanlegg på land. Mange av kulturminnene har et stort potensial for ny kunnskap om vassdragets funksjon som ferdsels- og transportåre. Vi er kun i startfasen på et mangeårig prosjekt og årets resultater danner et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kartlegging og undersøkelse av maritime kulturminner i Vinstravassdraget.

Lokalitet med steinlegninger for vinteropplag av båter

Spesielt interessant fra årets sesong er en lokalitet med vinteropplagsplass for båter i Vinstre. Vinstre er et av de største reguleringsmagasinene i Vinstravassdraget, og ligger omtrent 1030 moh. Vinteropplagsplassen ligger på et lite nes på sørsiden av vannet, og består av flere båtformede steinstrukturer. Steinlegningene består av stein som er stablet, og lagt med et visst mellomrom i båtform. Hensikten var å hvelve båtene over steinlegningene slik at de ble liggende opp fra bakken, og hindre fukt fra å trenge inn i treverket. Steinlegningenes størrelse og form tilsvarer en mindre båttype. Fire av steinlegningene ligger helt eller delvis åpent i dagen, men andre er dekket av vegetasjon. Så vidt vi kjenner til er det kun påvist to andre slike båtformede steinlegninger i fjellet tidligere. Begge disse er funnet på Hardangervidda, hvorav den ene nær boplasser som kan dateres til middelalder. For å avklare steinlegningenes datering samt lokalitetens omfang skal det gjennomføres undersøkelser på stedet i årene som kommer. Det vil kunne gi ny kunnskap om organisering av ferdselen og hvilke båttyper som ble brukt på vassdraget. Samtidig kan det også avdekkes gjenstandsmateriale i eller mellom steinsetningene knyttet til fiske eller annen aktivitet.

Metodeutvikling med sidesøkende sonar

I regulerte vann kan det ofte være et problem at den opprinnelige strandlinjen og reguleringssonen er lite tilgjengelig for arkeologiske undersøkelser til fots. Dette er tilfelle med flere av vannmagasinene i Vinstravassdraget. I år har det derfor vært gjennomført et metodeutviklingsprosjekt med sidesøkende sonar i Kaldfjorden. Dette for å kartlegge bunnforholdene med tanke på utvasking og erosjon, men også for om mulig påvise automatisk fredede kulturminner slik som fangstgroper, jernvinne, båtstøer o.l. Sidesøkende sonar er basert på lyd som skytes ut til sidene, og «avbilder» strukturer som enten stikker opp over eller danner groper på sjøbunnen. Resultatene fra sonarundersøkelsene i Kaldfjorden er ikke ferdig behandlet, men mye tyder på at sonar bl.a. kan være et velegnet redskap for utvelgelse av hvilke områder av reguleringssonene det kan forekomme bevarte kulturminner. Sonogrammer fra Kaldfjorden viser at store deler av reguleringssonen er svært utvasket og i hovedsak består av stein. Å utvikle slike metoder for effektiv datainnsamling over store områder er viktig både i sammenheng med Vinstravassdraget og for fremtidige tilsvarende prosjekter.

 

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.