Utgravingsprosjekt Vinstravassdraget

Sterke naturkrefter langs Vinstravassdraget

23.05.13
Av Birgitte Bjørkli

Av Hildegunn Maria Haanes Ruset

Undervannsarkeologi er en viktig del av vassdragsundersøkelsene, men denne uka fikk ordet en noen annen betydning for arkeologene ved Olstappen i Skåbu.

Det ble gravd to lokaliteter ved Olstappen i løpet av prosjektets to første uker. Til tider kunne det virke som om vi var litt for tidlig ute, isen lå tjukk og det var få flater å undersøke. Nå derimot skjønner vi at vi traff perfekt på den lille luka mellom is-smelting og flom! Etter pinsehelga kom vi tilbake til to lokaliteter under vann. Heldigvis var funnene sikret og rutene dokumenter, så tapet ble begrenset til noen målebånd og stikkstenger.

Arkeolog Trond Vihovde ble slått i spurten av vannet og endte opp med å grave under vann.

Arkeolog Trond Vihovde ble slått i spurten av vannet og endte opp med å grave under vann.

Lokalitet 1 ble identifisert av en mengde skjørbrent stein i overflaten og dette feltet følger en rygg  i landskapet. I deler av lokaliteten kunne man også se brent bein i overflaten, samt noen flekker med kull. Det ble gravd 15 ruter, i tillegg til en del prøvestikk for å avgrense lokaliteten. Etter å ha gravd 10 cm i dybden var man allerede nede på steril sand. All massen ble soldet i elvemunningen som i begynnelsen nådde opp til ei nedenfor en bratt skråning. Vi ble ikke stående lenge på en flate, vannet steg  jevnt og trutt og soldeforholdene ble brattere og brattere.

Bratte, men fine sollefordhold i Olstappen.

Bratte, men fine soldefordhold i Olstappen.

Det ble fort tydelig hvor på lokaliteten det hadde vært mest aktivitet. På den ellers forholdsvis funnfattige lokaliteten ble det i tre nærliggende ruter funnet store mengder brent bein, i små fragmenter, nærmere en kilo til sammen. Beinmaterialet er nyttig når man skal besvare spørsmål knyttet til storviltjakt og utnyttelsen av ressursene i området. Hvilke dyr ble jaktet, hvor intens var jakten og hvor lenge oppholdt menneskene seg på akkurat dette stedet ved Olstappen? Materialet skal etter hvert undersøkes av biologer ved Veterinærhøyskolen i Oslo. De brente beina lå i brent sand og med en god del kull. Antagelig er det snakk om et ildsted, så det ble tatt ut kullprøver til datering. På grunn av fravær av littisk materiale er det nærliggende å tro at dette ikke er en steinalderlokalitet. Med unntak av brent bein var det ikke arkeologiske funn på lokalitet 1. På det andre store feltet med skjørbrent stein, lokalitet 2, var det mye littisk materiale men ikke bein.

En av rutene i lok. 1 med mest brent bein i overflaten.

En av rutene i lok. 1 med mest brent bein i overflaten.