Utgravingsprosjekt Vinstravassdraget

Klar, ferdig, gå! Jakten på Norges første elgjegere er i gang langs Vinstravassdraget.

06.05.14
Av Birgitte Bjørkli

Startskuddet har gått, Vinstravassdraget 2014 er i gang og vi har et utrolig spennende utgangspunkt for årets sesong. Fjorårets prøver å har gitt resultater som kan imponere de fleste.

Tekst: Hildegunn Maria Haanes Ruset

Et mangfoldig område

Vi skjønte allerede i fjor at Olstappen er et spennende område, med elgtrekket som passerer direkte over vannet, elvemunningen, jernvinneanlegg fra yngre jernalder og flere lokaliteter med skjørbrent stein. Likevel hadde vi aldri forventet den kunnskapen som kom ut av prøvene fra fjorårets sesong. Dateringene fra prøver av brent elgbein er oppsiktsvekkende: tre prøver er datert til ca. 6500 f.Kr (ca. 7700 BP), mens den eldste dateringen er til ca. 8000 f.Kr. (ca. 8854 BP). Dette er så vidt vi vet de absolutt eldste dateringene knyttet til elgfangst i Norge!

Utgravningsplan fra lokalitet 1, 2013

Utgravningsplan fra lokalitet 1, 2013

Brente elgbein fra lokalitet 1,  dette er bein fra kun én rute

Brente elgbein fra lokalitet 1,
dette er bein fra kun én rute

Rolige vannmasser

Mye av grunnene til at lokalitetene som tørrlegges under magasinets nedtømming er så hele og inntakte, er på grunn av rolige værforhold i området. Vannet beveger seg forholdsvis lite utenom elvestrømmen, og det fikk vi bekreftet i dag. Målebånd og til og med spiker med funnposer sto på nesten samme sted som da flommen overrumplet oss i fjor.

Utstyret under vann, etter pinsa i 2013

Utstyret under vann, etter pinsa i 2013

Første dag i felt 2014, utstyret  har kommet til overflaten

Første dag i felt 2014, utstyret
har kommet til overflaten

Det spøkes ofte om at journalister stort sett uteblir på dager med ruskevær, men denne stereotypien ble utfordret i dag, da vi hadde besøk av Gudbrandsdølen Dagningen sin utsendte i kulde og sludd. For dere som er innenfor Gudbrandsdølen Dagningen sitt nedslagsfelt kan dere følge med i lørdagens utgave av avisen.

 Nye og gamle lokaliteter

I dag har vi vandret i området og funnet fjorårets lokaliteter og et par nye, spennende områder. Blant annet gjorde vi disse flotte funnene på årets første feltdag, det mener vi lover godt for fortsettelsen!

Flateretusjert pilspiss  fra seinneolittkum/ tidlig bronsealder

Flateretusjert pilspiss
fra seinneolittkum/
tidlig bronsealder

Skraper i fin lærdalskvartsitt, antagelig fra  samme råstoff blokk og trolig samtidig med pilspissen

Skraper i fin lærdalskvartsitt, antagelig fra
samme råstoff blokk og trolig samtidig med pilspissen

I morgen starter vi å grave på lokalitetene som ble funnet i dag og ser fram til oppholdsvær og mange fine funn.


Kommentarer


Grete Utengen
16.05.2014

Det er temmelig naivt av Gudbrandsdølen å spørre om funnene i Olstappen kan vise til den eldste befolkningen i Norge. For det første måtte vi snakke om den eldste bosettingen. For det andre: Det er vel åpenlyst at den første bosettingen i Norge ikke plutselig kan dukke opp i det innerste innland? En første bosetting finnes vel helst lands kysten – eller langs en migrasjonslinje i innlandet?
Men: Det er jo fantastiske funn arkeologene har gjort i Olstappen – med spor etter elgtrekk for 10.000 år tilbake i tid! Det er så håret reiser seg på hodet!
Min familie kommer fra Skåbu. For et par tiår siden var jeg på en dagsreise med en mann fra Skåbu. Han fortalte at han med egne øyne hadde sett et elgtrekk på ca 60 elg som hadde samlet seg på Sikkilsdalsveien et sted mellom kraftverket og avkjøringen til Hinøgelsliseter. Den gangen han fortalte meg det, var det også slik at håret reiste seg på hodet mitt. Jeg ante ikke at elgen samlet seg på denne måten, for å trekke sørover mot områdene i Gausdal vestfjell. Tenk å se en slik ansamling av elg! Tenk – om man kunne se tilbake 10.000 år i tid – og se hvordan elgflokken for over Olstappen.
Hele dette området må jo være et eldorado for geologer og arkeologer. Tenk at Olstappen en gang i tiden fløt sammen med Espedalsvannet og Slangen og vannene innover til et gigantisk innlandshav. Tenk på hvordan isen og erosjonen gravde en ny utgang for vannet gjennom Vinstra-vassdraget – med den følge at vannstanden sank dramatisk og delte opp det svære vannet i flere små vann. Dette er så stort at man må bøye seg i støvet.
Grete Utengen
grete.utengen@live.no



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: