Tekst: Jostein Bergstøl og Hildegunn Maria Haanes Ruset
På et nes langs nordsiden av Vinstre ligger det en grav. Et beskjedent, tilsynelatende unnselig minnesmerke. Graven er en sirkel av steiner som har ligget rett under torva i flere hundre år. I graven finner vi tolv pilspisser, en saks, to kniver, en skinnskraper og en spydspiss. Men vi finner ingen person. Hvem er minnet reist over? Hva skjedde med mennesket som har sin grav her, men som ikke er gravlagt her? Spørsmålene, som ennå ikke har svar, gir det allerede enorme landskapet langs Vinstre enda en dimensjon.
Gravemannskapets yngste medlem fikk oppleve det mange arkeologer ikke får oppleve gjennom en lang karriere. Nemlig å se en pilspiss av jern dukke opp under torva, for så å gradvis skjønne at pilen kommer fra en samling av flere gjenstander i jern: tolv pilspisser, en spydspiss, en saks, to kniver og diverse småutstyr. Han hadde funnet en grav. Graven ble funnet rett under torva under graving av en sjakt gjennom en steinalderboplass. Graven var ca. 50 cm i diameter og sjakta kun 50 cm bred. Flaks kan man kalle det, eller meget god magefølelse.
Ingen avdød, men likevel en grav
Steinsirkelen, dens plassering og det klassiske gravinventaret er nok til å kalle funnet en grav, tross fraværet av brent bein. Konstruksjonen inngår i det man i Norge har kalt fjellgraver og i Sverige innsjøgraver. Det er ikke uvanlig å finne slike konstruksjoner uten bein og da er det tolket som et minnesmerke. Kanskje over noen som har forsvunnet under jakt i fjellet? Eller som har blitt overrasket av uvær på vannet?
Å plassere graven
Basert på pilspiss-typologi kan graven dateres til første halvdel av 500-tallet, mens skinnskraperen tilsier siste halvdel av 500-tallet, altså er det sannsynlig at graven er fra en periode i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Det finnes mange teorier rundt denne type graver og hvem de tilhører. De har vært knyttet til jordbrukere og seterdrift, til norrøne fangstfolk eller til samiske jegergrupper. En tolkning er at gravene tilhører norrøne jaktfolk som brukte plasseringen og konstruksjonen av gravene for å markere opp mot samiske jegere i fjellområdene. Graver som ligger som synlige markører i landskapet, gjerne langs ferdselsårer tolkes ofte som et element i et territorielt landskap. Dette kan være interessant å ta med i betraktningen når man vurderer muligheten for at Vinstravassdraget har vært en ferdselsåre mellom øst og vest.
Tidsdybde
En jernalder-jegers grav på toppen av mesolittiske dateringer, kulturlag fra neolitikum og funn fra bronsealder. De små, røde stølsbygningene som står på Mørstadstølen i dag er plutselig et ledd i en veldig lang historie. Stedet har vært et betydningsfullt sted for mennesker i flere tusen år.
-
- Steinsirkelen med gravinventaret slik det lå da det ble avdekket, kun noen få cm under torva.
-
- Iherdig dokumentasjon av både funn og prosess. Hvert funn måles inn før det tas opp, poser skal merkes korrekt, notater skrives og det hele dokumenteres med fotografi og film. Alle arkeologene i sving!
-
- Den tolvte pilspissen, som fullførte gravinventaret, ble funnet for seg selv i bunnen av graven.
-
- Etter funnene ble tatt opp og både stein og funn målt inn, ble grava snitta og tømt. Dette er grava under snitting.
-
- Gravinventaret i sin helhet: tolv pilspisser, en krumkniv, en tollekniv, en skinnskraper, et mulig pren, en spydspiss og en saks. Legg merke til den flate tangen på pilspissene.