Utgravingsprosjekt Tranaskogen

Undersøkelsen på Tranaskogen i Steinkjer fortsetter

26.05.14
Av Dag-Øyvind Engtrø
Et foreløpig kart av innmålingene på Felt 2. De grå linjene er moderne grøfter, hovedsakelig dreneringsgrøfter. Kartet er laget av Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Nå har vi fullført to av de seks ukene av utgravningen på Tranaskogen i Steinkjer. De fleste av nedgravningene vi hittil har oppdaget er innmålt, men foreløpig gir kartet et inntrykk av behersket kaos.

Flere hus?

Flertallet av de innmålte strukturene er foreløpig kun kategorisert som «groper». Unntakene er en del tydelige stolpehull, og de rundt 50 kokegropene som er forholdsvis enkle å kjenne igjen. Videre undersøkelse vil avgjøre om de resterende nedgravningene kan kategoriseres nærmere.

I ukene framover skal vi først og fremst se om det lar seg gjøre å finne spor av flere hus på feltet. Det gjør vi ved å undersøke de enkelte nedgravningene for å se om det har vært stolpehull, og deretter undersøke ekstra nøye der vi «mangler» stolpehull for å se om vi har gått glipp av noen.

Kokegroper

I tillegg fortsetter undersøkelsen av kokegropene, som vi deler i to, dokumenterer profilen av, og tar ut kullprøver fra. Et representativt utvalg av disse vil bli datert i ettertid, slik at vi kan få et inntrykk av bruken av stedet over tid.

En typisk kokegrop etter undersøkelse. Bildet er tatt mot nordvest. Fotograf: Anne-Katrine Meland 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

En typisk kokegrop etter undersøkelse. Bildet er tatt mot nordvest. Fotograf: Anne-Katrine Meland 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Kokegroper er noen av de vanligste strukturene vi finner på arkeologiske utgravninger, og de fleste av dem stammer fra eldre jernalder. De ble antagelig stort sett brukt for steking av kjøtt.

Først ble det gravd en grop som ble fylt med ved, og når bålet fikk god fyr ble det lagt ned en mengde steiner. Når steinene var blitt varme ble kjøttet lagt i, og gropa dekket – gjerne av torv.

Restene av ildsted og kokegroper kan være vanskelige å skille fra hverandre. Ildstedene er gjerne store og relativt flate, og består ofte kun av et homogent kullag med få eller ingen skjørbrente steiner. Formen kan variere, men er gjerne runde eller firkantede.

Kokegroper har nesten konsekvent rund eller oval form i plan, og er som regel dypere enn ildstedene. I tillegg har de ofte en tydelig lagdeling, med et nesten homogent kullag under et lag med mange skjørbrente steiner i.

Nærbilde av stolpeavtrykket i et av stolpehullene tilhørende "Hus 1". Bildet er tatt mot sørøst. Fotograf: Anne-Katrine Meland 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Nærbilde av stolpeavtrykket i et av stolpehullene tilhørende “Hus 1”. Bildet er tatt mot sørøst. Fotograf: Anne-Katrine Meland 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

“Hus 1”

En del av stolpene i «Hus 1», som ble omtalt i forrige uke, hadde tydelig vært svidd for at de skulle vare lengre, og kullprøver fra disse kullrandene vil også bli datert. De fleste av stolpehullene i «Hus 1» er nå undersøkt, noe som har styrket tolkningen av disse som spor av et treskipet langhus.

Det har vært minst 11 meter langt, og ca 5,5 meter bredt. Det gjenstår å finne ut om husets eksakte lengde, samt om vi kan se spor av innganger.

På fredag fikk vi for øvrig de første oversiktsbildene tatt fra drone, og det vil bli tatt flere i kommende uke. Forhåpentligvis vil disse gjøre det enklere å finne system blant de mange strukturene på feltet.

Oversiktsbilde av Felt 2, tatt fra drone. I forgrunnen ses markeringene av stolpehullene tolket som et treskipet langhus - "Hus 1". Bildet er tatt mot sørvest. Fotograf: Åsmund Bratberg 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Oversiktsbilde av Felt 2, tatt fra drone. I forgrunnen ses markeringene av stolpehullene tolket som et treskipet langhus – “Hus 1”. Bildet er tatt mot sørvest. Fotograf: Åsmund Bratberg 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.