Utgravingsprosjekt Tranaskogen

Spor av mulig skipsformet steinsetting på Tranaskogen, Steinkjer

15.06.14
Av Dag-Øyvind Engtrø
Oversiktsbilde av Felt 2 på Tranaskogen, tatt fra drone mot nordøst. Fotograf: Åsmund Bratberg 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Nå har vi fullført fire av de fem ukene av utgravningen på Tranaskogen i Steinkjer. I de siste par ukene har vi fortsatt å snitte strukturer for å gjøre oss opp en mening om hva som har foregått i dette området gjennom tidene.

I tillegg har vi hatt åpen dag, der interesserte kunne komme etter arbeidstid for å bli orientert om hva vi vet så langt.

Oppdatert tolkningsforslag av "Hus 1" på Tranaskogen. Kart laget av Hanne Bryn 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Oppdatert tolkningsforslag av “Hus 1” på Tranaskogen. Kart laget av Hanne Bryn 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi har foreløpig ikke kunnet konstatere flere sikre hus, noe vi skal fortsette å prøve på i den siste uka. Derimot har vi fått noe bedre oversikt over det treskipede langhuset vi påviste den andre uka, kalt «Hus 1».

Det ser ut til å ha hatt fem takbærende stolpepar, hvorav det sørligste er trukket noe ut til sidene. Dette er egentlig noe man skulle forvente lengre inn i huset for å danne et større rom, noe som er et relativt vanlig fenomen i langhus. Her ser det altså ut til å ha vært helt i enden av huset.

Vi har forsøkt å påvise en fortsettelse av huset, uten hell. I tillegg ser det ut til at de veggbærende stolperekkene «rundes av» mot midten av huset her, i likhet med tilsvarende avrunding på nordsiden av huset.

Det ser altså ut til at vi har påvist huset i dets fulle lengde, og kan dermed anslå at huset har vært omtrent 15 meter langt og 5,5 meter bredt. Det blir spennende å få dateringene på dette tilsynelatende noe uvanlige huset!

Nedgravningene som muligens kan være spor av en båtformet steinsetting. Merk at bare de strukturene som inngår i tolkningen vises på kartet. Kart laget av Hanne Bryn 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Nedgravningene som muligens kan være spor av en båtformet steinsetting. Merk at bare de strukturene som inngår i tolkningen vises på kartet. Kart laget av Hanne Bryn 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

I området midt på feltet er det påvist veldig mange nedgravninger, uten at vi foreløpig har noen flere sikre hus. Derimot kan en del av stolpehullene til sammen forme en slags spissoval form – som en båt. Er dette en spesiell form for hus, eller kan det være noen andre forklaringer?

Et spennende forslag er at disse nedgravningene ikke er rester av stolpehull, men av en annen type fundament – for reiste steiner! Steinsettinger, helst runde eller med en slags båtform, ble tidligere gjerne antatt å være tingsted, hvor man så for seg at hver mann i tinget hadde vær sin stein. Dette er grunnen til at området med skipssettingen på Tingvoll i Steinkjer har fått nettopp dette navnet i nyere tid.

Imidlertid har man gjerne flere slike steinsettinger i samme område, for eksempel ble det i 1820-årene inntegnet tre slike i nærheten av hverandre på Tingvoll. I dag vet vi at slike steinsettinger har vært gravminner.

Den båtlignende formen er neppe tilfeldig valgt, da mange gravhauger har hatt samme form – og det som kjent også er funnet rester av mange båter i runde gravhauger. Noen få slike steinsettinger er undersøkt, og da er det i hovedsak kun funnet tynne kullag med spredte brente menneskebeinfragmenter i dem.

Strukturene som muligens kan være spor av en steinsetting er markert med tallerkner. Bildet er tatt mot sørøst. Fotograf: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Strukturene som muligens kan være spor av en steinsetting er markert med tallerkner. Bildet er tatt mot sørøst. Fotograf: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi har altså påvist en mulig steinsetting på feltet, med form som en båt!  Den har i så fall vært ca 11 meter lang og opp til ca tre meter bred. Er det noen ytre faktorer som kan støtte en slik tolkning? I hvert fall er det ikke langt til nærmeste bevarte gravhaug, som ligger rett utenfor feltets sørvestre grense.

I tillegg har naboene opplyst om at det lå en kjempestor gravhaug på den andre siden av veien, til den ble fjernet for ca 30 år siden. Den ble kalt «Kårhaugen», og kan ses på et flyfoto fra 1958 (nedenfor). Den ser ut til å ha vært ca 40 meter i diameter!

Muligens var denne haugen årsaken til at området vi nå graver i blir kalt «Haugen» på folkemunne. En annen forklaring kan være at navnet er mye eldre og kommer fra norrønt haugvín – altså «haug-enga». Dette navnet finnes med denne betydningen andre steder, blant annet i Klæbu. Der ser det ut til at gården Haugen opprinnelig har blitt kalt dette fordi den ble anlagt ved gravfeltet til nabogården By (i dag Klæbu prestegård).

Det har altså vært minst to gravhauger ved feltet vårt, og i tillegg kan det på flyfoto fra 2004 muligens ses rester av to andre bortpløyde gravhauger ved den omtalte «Kårhaugen».

Det virker som at det bevarte gravfeltet ved gården Øver-Trana tidligere har fortsatt lengre sørøst, og dette området kan en gang i tiden ha vært kalt «Haug-enga». I tillegg har bonden ved Øver-Trana opplyst at det var en antatt steinsetting ved veien nærmere gården da han var ung.

Utsnitt av flyfoto fra 1958 som viser plasseringen av elementer nevnt i teksten. Kart laget av Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet. Kartgrunnlag: Norge i Bilder.

Utsnitt av flyfoto fra 1958 som viser plasseringen av elementer nevnt i teksten. Kart laget av Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet. Kartgrunnlag: Norge i Bilder.

Alt i alt kan ikke disse opplysningene bekrefte at vi har påvist en steinsetting på utgravningsfeltet vårt, men de viser at en slik ville i så fall ha vært plassert i sitt rette element; i nærheten av gravhauger.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: