Utgravingsprosjekt Tiltereidet

Undersøkelse av kavleveianlegget på Tiltereidet, Nesset – Et av Norges eldste?

13.08.14
Av Aina Heen Pettersen
Planbilde av kavleveianlegg, delvis undersøkt. Foto: Aina Heen Pettersen

NTNU Vitenskapsmuseet avsluttet nylig en 3 uker lang utgravning av en kavlevei på Tiltereidet i Nesset kommune, Romsdal. Kavleveien over Tiltereidet er et velkjent kulturminne og ble første gang avdekket på 1930-tallet.

Det opprinnelige funnområdet er tidligere undersøkt og godt dokumentert. Den fullstendige traseen har imidlertid aldri blitt påvist, og strekningen som ble undersøkt i år var ikke tidligere kjent i området.

Kavlebruanlegg er en form for ferdselsvei konstruert av stokker og planker lagt over fuktige myrområder. Det er antatt at disse ferdselsårene ble brukt som veifar og båttrekk. Tidligere undersøkelsene av kavleveien over Tiltereidet har påvist en tilsvarende oppbygging med større stokker og halvkløyvinger med en bredde på mellom 2-4m. Flere av stokkene fra disse undersøkelsene er datert til vikingetid/middelalder.

Treverk brukt som underlag for større trestokker

Treverk brukt som underlag for større trestokker. Foto: Aina Heen Pettersen

Årets utgravning avdekket imidlertid en rekke nye og hittil ukjente elementer ved denne ferdselsåren. Den opprinnelige/eldste delen av strekningen som ble undersøkt hadde en tydelig forsenket form og profil; et resultat av erosjon og lang tids bruk av folk og dyr (se bilde nedenfor).

Fyllene i veifaret viser at ferdselsåren over tid har fyltes igjen som en følge av vannføring og erosjon. Etter at veifaret var blitt delvis gjenfylt har man anlagt større mengder treverk og kvister i den øvre delen av veianlegget. Dette treverket har dannet underlaget til større trestokker.

På grunn av mange års pløying i området, var det imidlertid lite igjen av de overliggende stokkene/halvkløyvingene i den delen som vi undersøkte. De få trestokkene som fremdeles var bevart tyder på at disse opprinnelig har ligget på langs i veifaret. Restene av selve kavleveien er dermed den yngste fasen av ferdselsåren.

Som allerede nevnt, er det gjort flere dateringer i forbindelse med tidligere undersøkelser som plasserer kavleveien til vikingtid/tidlig middelalder. Overraskelsen var derfor stor da to dateringer av treverk/organisk masse fra årets undersøkelse indikerer at ferdselsåren kan ha vært i bruk allerede for ca 3000-4000 år siden.

Resultatene er oppsiktsvekkende ettersom dette er noen av de eldste dateringene som man kjenner fra kavleveier i Norge, og viser at ferdselsåren over Tiltereidet sannsynligvis har vært anlagt langt tidligere enn det man tidligere har antatt.

I bunnen av veifaret ble det funnet ca 15 biter av bearbeidet flint, noe som stemmer godt overens med de foreløpige dateringsresultatene. I forbindelse med etterarbeidet vil det imidlertid bli innsendt flere dateringer fra anlegget, noe som vil gi oss en enda sikrere indikasjon på alderen og brukstiden av denne viktige ferdselsåren.

Eldste bruksfase av veifaret som under undersøkelsen fremsto som en ca 0.40cm dyp forsenkning/hulvei

Eldste bruksfase av veifaret som under undersøkelsen fremsto som en ca 0.40cm dyp forsenkning/hulevei. Foto: Aina Heen Pettersen, NTNU Vitenskapsmuseet


Kommentarer


Svein Egil Haraldseid
02.03.2015

Samtlige steder i Norge med stedsnavn Eid / Eide i navnet er steder hvor en tidligere dro båter over land : ) !

Haraldseid er et slikt sted, og et tidligere navn på stedet var Eid, og et tidligere navn på Isvik var Eidsvik, ligger i Skjold i dagens Vindafjord kommune i Nord Rogaland.
I Haraldseid fraktet en båter over eidet frem til ca.1930 -tallet i følge bok: Skjold gard og ætt.



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.