Utgravingsprosjekt Thora Storm vgs

Arkeologi på Kalvskinnet

15.05.13
Av Raymond Sauvage
Utgravningsfeltet før fjerning av asfalt. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Vitenskapsmuseet gjennomfører nå arkeologiske utgravninger i skolegården til tidligere Adolf Øyen Videregående skole. I forbindelse med sammenslåingen av Gerhard Schöning og Adolf Øiens videregående skole, som nå opererer under navnet Thora Storm, er det planlagt ny skoleutbygging på Adolf Øien skole. Grunnplanet endres; bygg og skolegården forsvinner og vil gjøre plass til en stor flerbrukshall. I tillegg vil arealene rundt skolen endre karakter.

I 2012 gjorde NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk forundersøkelse på tomta, for å vurdere potensiale for funn og eventuelt omfang av en arkeologisk utgravning av hele skolegården. Forundersøkelsen resulterte i funn av automatisk freda kulturminner på området. Det var særlig området inne på skolegården pekte seg ut med flest strukturer i form av stolpehull og nedgravninger og eldre dyrkningslag.

Første bosetningen på Nidarneset?

Adolf Øiens skole ligger på et av de høyeste punktene på Nidarneset. H.o.h er: 14 meter. Høyde over havet i forhold til landhevingen tilsier at dette området kan ha vært bebodd så tidlig som for ca. 2500 år siden, altså i før-romersk jernalder. Alderen på stolpehullene vi fant på forundersøkelsen ble bestemt med C14-metoden til å være fra perioden før Kr., nettopp det tidsrommet man ut fra naturtopografien kan forvente å gjøre tidlige funn. Det er derfor stor grunn til å tro at vi vil finne rester av tidlig gårdsbosetning på Nidarneset, lenge før byen oppsto lenger øst på halvøya.  

Landskapet omkring Nidarosen rundt Kr.f. Rekonstruert på grunnlag av arkeologiske, geologiske og botaniske kilder. Fra Paula Utigård Sandviks (2006) doktoravhandling "Frå Nidarosen til Nidarneset: Ein integrert naturvitskapleg - arkeologisk - historisk rekonsktruksjon av fremveksten av Trondheim". NTNU 2006.

Landskapet omkring Nidarosen rundt Kr.f. Rekonstruert på grunnlag av arkeologiske, geologiske og botaniske kilder. Fra Paula Utigård Sandviks (2006) doktoravhandling “Frå Nidarosen til Nidarneset: Ein integrert naturvitskapleg – arkeologisk – historisk rekonsktruksjon av fremveksten av Trondheim”. NTNU 2006.

Kalvskinnet

Navnet `Kalvskinnet` er for første gang brukt i 1556. En mulig forklaring bak navnets opprinnelse er at området har vært prissatt til `ett kalvskinn` i landskyld.  I Sverres saga betegnes området som «Àkrin»(åkeren) og området har i hvert fall siden middelalderen vært i bruk som åker og eng. Kalvskinnet er også nevnt som slagmark mellom Sverre Sigurdsson (Kong Sverre) og Erling Skakke i 1179. Bydelen var kongens eiendom fram til slutten av 1600-tallet. Først på 1700-tallet ble området regulert til boliger i forbindelse med den store bybrannen i 1681, men noen deler av det har vært i bruk som jordbruksland til slutten av 1800-tallet.

Arkeologi på Kalvskinnet

Det finnes få arkeologiske registreringer fra området, men det som er kjent indikerer at området har vært bebodd og dyrket i eldre tid også. I 1998 og 1999 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser ved Statens Hus, Her ble det påvist dyrkningspor som er mer enn 2000 år gamle. Undersøkelser utført av Vitenskapsmuseet i Arkitekt Christiesgate 9 har gitt radiologiske dateringer fra en kokegrop som dateres til Merovingertid (AD 560-690) og et stolpehull til vikingtid (AD 880-1020). I 2009 hadde NIKU en overvåking i forbindelse med graving for en ny vannledning på Museumsplassen. Her ble det påvist stolpehull og kokegroper. En NIKU-overvåking fra 2007 i Bispegate/Prinsensgate har gitt dateringer fra AD 235-430 fra en nedgravning med usikker funksjon og fra tre kokegroper fra samme sted ble det tatt ut kullprøver som ble datert til perioden AD815-1000 altså vikingtid.

I tillegg har det blitt gjort løsfunn fra området. På 60-tallet ble det under anleggsvirksomheten i forbindelse med etableringen av Østfløyen på Adolf Øien skole funnet en spydspiss fra Merovingertid/Vikingtid. Hundre år tidligere, i 1873, ble det funnet et enegget sverd  i det som antas å være en grav fra Merovingertid (550-800 e.Kr). Denne ble funnet under gravevirksomhet på tomten til E.C.Dahls. I tillegg ble det i 1875 funnet en ringnål (T-1627) på et ukjent sted i Sverres gate. Alle disse løsfunn kan stamme fra jernaldergraver som har ligget i området.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.