Utgravingsprosjekt Tesse

Tesse rundt på to sesonger

27.08.14
Av Birgitte Bjørkli
Gravmaskin på fjelltur 850 moh.

Tekst: Hildegunn Maria Haanes Ruset

I juli ble det toårige samarbeidsprosjektet mellom OFK, KHM og NMM langs Tesse avsluttet. Kunnskapen om Tesse har vokst gjennom iherdig registreringer, flere utgravninger og mye godt samarbeid mellom arkeologer og kunnskapsrik lokalbefolkning. Bildet som nå er tegnet av Tesse innebærer aktivt fiske og jakt gjennom flere tusen år. Men også annen ressursutnyttelse som for eksempel jernutvinning har funnet sted langs Tesse.

Tesse rundt

Vi har gjennom to sesonger registrert langs hele Tesse. Registreringene har vært både oppløftende og tankevekkende. Vi har registrert flere boplasser med forholdsvis fine kontekster og rike funn. Samtidig har vi sett den brutale virkningen av reguleringen ved at flere boplasser som ble registrerte på 60-tallet som store felt, nå er sterkt skadet eller helt ødelagt av erosjonen.

Det ser i hovedsak ut til at det er langs vestsiden, sør- og nordenden av vannet det har vært aktivitet. Her er landskapet innbydende med forholdsvis flatt landskap. Nede ved vannet finner vi steinalderboplasser og dagens fiskebuer, mens setrene ligger et stykke fra vannet. Sannsynligvis har seterdriften i området gamle røtter. Langs østsiden av vannet er det brattere terreng og tett skog i dag. Her er det ikke mye bebyggelse i dag, og heller ikke spor etter omfattende aktivitet i fortiden.

Utgravninger

I fjor ble det utført utgravninger på tre lokaliteter. En av lokalitetene viste seg å være borte, mens de to andre ble totalgravd. De to gravde lokalitetene lå henholdsvis i sør- og nordenden av vannet. Ved Tesseosen i nord ble det gravd en lokalitet med dateringer til både eldre og yngre steinalder.

Oversikt over gravde lokaliteter i Tesseosen. Kartet viser også hvor mange lokaliteter som har gått tapt.

Oversikt over gravde lokaliteter i Tesseosen. Kartet viser også hvor mange lokaliteter som har gått tapt.

Dateringene har blitt gjort på grunnlag av kull fra ildsteder på lokaliteten. Steinredskapene som ble funnet støtter opp rundt denne tidfestingen.

Begge ildstedene i Tesseosen, under vann

Begge ildstedene i Tesseosen, her under vann

Ett av ildstedene i Tesseosen, under vann

Ett av ildstedene i Tesseosen-fra her ble det tatt prøver som gav dateringer til yngre og eldre steinalder.

 

Et utvalg av funnene fra Tesseosen

Et utvalg av funnene fra Tesseosen

Den utgravde lokaliteten i sørenden kan dateres til eldre steinalder (trolig i tidsrommet 6350–4650 f.Kr.) basert på funn av over 40 mikroflekker, dvs. små flintstykker som trolig har vært deler av spydspisser eller harpuner. En datering av et ildsted til 3000-tallet f.Kr. viser imidlertid også at boplassen ble besøkt i den yngre delen av steinalderen.

Under årets sesong undersøkte vi til sammen 7 lokaliteter langs Tesse. Størst av disse var lokaliteten Nåvåsæter I som strakk seg langs en rygg sørvest i Tesse.

Lokaliteter på Nåvåseter.

Lokaliteter på Nåvåseter.

Boplassens gir inntrykk av å være stor i utstrekning, og trolig har den blitt besøkt flere ganger i steinalderen. På lokaliteten fremkom også brente bein, noe som gir oss en nokså sjelden mulighet til å få kunnskap om jakt, fangst og hva steinaldermenneskene hadde på spiseseddelen. Beinmaterialet gir oss også en anledning for en presis radiologisk tidfesting av aktiviteten på Nåvåsæter 1.

Nåvåseter 1 med gravde ruter, i bakgrunnen ser man sørtuppen av Tesse hvor det ble gravd flere lokaliteter i fjor

Nåvåseter 1 med gravde ruter, i bakgrunnen ser man sørtuppen av Tesse hvor det ble gravd flere lokaliteter i fjor

I tillegg til tradisjonell graving av flere steinalderboplasser grov vi restene av et jernvinneanlegg fra eldre jernalder (ca. 500 f.Kr.–570 e.Kr.). Her var kun små deler av slagghaugen bevart, mens resten av anlegget antagelig er erodert bort. Vi gjennomførte også flateavdekking på 853,9 moh.! Denne flateavdekkingen gav oss flere ildsteder og spor etter jernvinne fra yngre jernalder eller middelalder. De øvrige lokalitetene som ble undersøkt var tidligere registrerte steinalderboplasser, som var delvis eller helt erodert vekk.

Gravmaskin på fjelltur 850 moh.

Gravmaskin på fjelltur 850 moh.

Slik ser det ut når man sjakter 850 moh. Flere ildsteder ble avdekket. I bakgrunnen ser man områdene med utgravde steinalderlokaliteter.

Slik ser det ut når man sjakter 850 moh. Flere ildsteder ble avdekket. I bakgrunnen ser man områdene med utgravde steinalderlokaliteter.

Tesse – svømmende rikdom

Dette har vært arbeidstittelen på prosjektet gjennom to år. Helt opp i moderne tid har Tesse vært et svært rikt fiskevann, men denne svømmende rikdommen ble kraftig redusert etter at vassdraget ble regulert i 1941. Det har vært aktivt fiske langs Tesse gjennom flere hundre år, dette er kjent gjennom arkeologiske funn, men også skriftlige kilder. De historiske kildene forteller om et mangfold av fiskemetoder og redskaper, og det fremgravde arkeologiske materialet er variert, spennende, og delvis er det helt unikt for Tesse. Det mest særegne funnene er de trinseformede garnsøkkene, en type garnsøkker som nesten utelukkende er funnet ved Tesse.

Ett av trinsesøkkene løftes møysommelig ut av de vannavsatte massene

Ett av trinsesøkkene løftes møysommelig ut av de vannavsatte massene

Slike garnsøkker er konstruert ved at en stein er festet med never i sentrum av en vidjering. Deretter er mer never surret rundt og gjerne i flotte, varierte mønstre. Fra tidligere forelå det en datering av et slikt søkke til yngre jernalder (ca. 570–1030 e.Kr.), men utgravningene har frembrakt mye mer kunnskap om disse søkkene og det fisket som gjenstandene representerer.

En annen og interessant fisketradisjon vi har funnet rester av er «sleofiske». Sløen, også kalt fiskefella, er laget som en kasse med en ledegang i elvemunninger langs vannet. Sløene kan konstrueres med noe variasjon, hvor den mest avanserte tar høyde for fiskens alder og gytesyklus.

Sporene etter det enda eldre fisket er så langt ikke like håndfaste, men både gjennomgangen av gjenstandsfunnene, plasseringen av steinalderboplassene i landskapet og kommende beinanalyser kan gi oss mer kunnskap om hvorfor menneskene har valgte å besøke Tesse i omkring 8000 år.

Det var stort oppmøte på åpen dag! Elling fra Norsk Maritimt Museum forklarer sløefiske til interesserte oppmøtte.

Det var stort oppmøte på åpen dag! Elling fra Norsk Maritimt Museum forklarer sløefiske til interesserte oppmøtte.

Formidling

I løpet av de to årene vi har jobbet langs Tesse har vi hatt mange fine og lærerike møter med menneskene som bruker Tesse i dag, enten til ressursutnyttelse eller rekreasjon. Spesielt har Torstein Bjørgen bidratt med mye kunnskap om, og innsikt i, gamle fiskemetoder og fiskeredskap. Når vi arrangerte åpen dag var Bjørgen også med som bidragsyter. Over 60 mennesker fant veien til fjellet for å høre arkeologene fortelle om prosjektet, se utgravningsfeltene og bevitne ”drag-garns”-fiske demonstrert av Bjørgen. I tillegg til åpen dag hadde vi i år også besøk av skoleelever, både barneskoleklasser og ungdomsskoleklasser, fra Lom og Vågå. Det har vært trivelige møter med engasjert og kunnskapsrike barn og unge! Et annet formidlingstiltak vi har hatt i år er utstilling. På Fjellmuseet i Lom kan man fremdeles besøke den flotte utstillingen vi har laget i samarbeid med kompetente krefter på museet. Her stilles det ut flotte landskapsbilder fra Tesse, arkeologisk utstyr og ikke minst flere flotte funn. Blant funnene er det trinsesøkker, andre garnsøkker og deler av en sløe. Vi er stolte og glad for denne utstillingen, som blir stående på det godt besøkte Fjellmuseet i Lom utover vinteren.

Når man skal ha utstilling på Fjellmuseet i Lom må de flotteste gjenstander fraktes dit! Her bæres en hel sløestokk.

Når man skal ha utstilling på Fjellmuseet i Lom må de flotteste gjenstander fraktes dit! Her bæres en hel sløestokk.

Birgitte forteller om Nåvåseter 1 til interessert publikum. I forgrunnen er steinalderboplassen under utgravning.

Birgitte forteller om Nåvåseter 1 til interessert publikum. I forgrunnen er steinalderboplassen under utgravning.

Avslutning

Når vi nå har avsluttet feltarbeidet ved Tesse gjenstår fremdeles en stor porsjon av arbeidet. Nå skal materialet gjennomgås og tolkes i arbeidet med rapporten. Flere fiskesøkker, sløedeler, beinfunn og trekull vil bli sendt til datering, og vi har store forventninger til resultatene fra dette. Det vil komme rapporter og nye konklusjoner både fra Kulturhistorisk Museum og Norsk Maritimt Museum. Vi håper også på å få til et seminar om Tesse og resultatene fra prosjektet på Norsk Fjellmuseum i løpet av neste år. Vi håper engasjementet rundt fantastiske Tesse holdes varmt, både i lokalbefolkning og i fagmiljøet!




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.