Utgravingsprosjekt Svingen

Svingen, Vestby k., Akershus – lokalitet fra mellommesolitikum

18.09.12
Av Tom Heibreen

Vi er nå inne i den femte av åtte utgravningsuker på prosjektet Svingen i Vestby.  Lokaliteten som skal undersøkes ligger i et lite skogsområde mellom Deli næringspark og et skrint bebygget boligområde like øst for Gamle Mossevei/FV 6.  Lokaliteten ligger på ca. 85 moh, på en relativt smal og svakt skrånende, vestvendt ca. ett mål stor flate. Langs vest-, nord- og østsidene er lokaliteten fint avgrenset av til dels lave men skjermende bergknauser. I sørvest åpner flaten opp mot brattere, hellende terreng, og mot sør mot mer myrlendt terreng. Området er preget av blandingsskog med beplantet gran- og opprinnelig furu samt enkelte bjørketrær. I sør går det et elgtråkk tvers over flaten, hvilket har medført at vi ved flere anledninger hatt nærkontakt på nasjonalromantisk vis, av spaserende (og poserende) elg i tidlig morgendis.

Med forutsetning om strandbundethet og med bakgrunn i forhistoriske strandforskyvningskurver ble lokaliteten før utgravning antatt datert til mellommesolitikum, ca. 7600-7000 f.Kr.  Spenningen var derfor stor i forhold til om dette ville bli bekreftet ved redskapsfunn og hvorvidt det var snakk om en enfaset lokalitet, eller om det som ventet oss var en lokalitet med funn og aktivitet fra flere og yngre perioder.

Et langsommelig lokaliseringsarbeide.

Mellommesolitiske lokaliteter er kjent for å ha svært små konsentrasjoner av funn, og på en ett mål stor flate er det derfor en utfordring å lokalisere disse. Etter den maskinelle avtorvingen gikk undersøkelsens første del ut på å grave prøvekvadranter (50×50 cm på 30-40 cm dybde) med 3 meters mellomrom på hele flaten.  Funnene i disse var stort sett få, men samsvarte godt med de positive prøvestikkene fra registreringen.  Majoriteten av de positive prøvekvadrantene ble gjort i den sørligste delen av flaten.  Vi begynte derfor å åpne større flater i 10 cm lag i dette området, i tillegg til å fortette med prøvekvadranter i de resterende områdene på flaten der det var gjort enkelte funn.  Etter hvert som vi har gravd oss både utover og nedover (vi har nå begynt å grave lag 4 i enkelte områder), har vi fått bekreftet at konsentrasjonene av funn både er svært små og til dels dype. For eksempel kan en kvadrant med 0 funn i alle lag ha en nabokvadrant med opp til 15 funn i inntil 4 lag.  Nå som vi nærmer oss siste del av undersøkelsen har vi derfor også begynt å grave hele prøveruter (1×1 m) i flere av de områdene med få eller ingen funn på flaten, for å forsikre oss om at vi ikke har gått glipp av små aktivitetssoner.

Funnene

Vi har til sammen etter ca. fem ukers graving om lag 1200 gjenstandsfunn der den absolutte majoriteten består av flint. Materialet synes hittil å kun være av mellommesolitisk type og er dominert av smalflekker, med enkelte innslag av både mikro- og makroflekker.  Den ytterligere fortettingen med prøveruter viste seg også svært fruktbar da det – til stor glede for alle feltdeltakerne – etter kort tid dukket opp en hullingspiss. Hullingspisser er typologisk daterende for perioden og funnet bekreftet ytterligere inntrykket av en énfaset lokalitet.  Nå drømmer vi om flere mikrolitter, samt øks og/eller en kølle…

Når det gjelder funnspredningen, er det umiddelbare inntrykket at funnene konsentrerer seg til 3, muligens 4 områder på den sørligste delen av flaten.  Ett av områdene synes mer dominert av redskaper (flint med diverse retusj) og de andre av produksjonsavfall.  Dette er ett av de momentene vi gleder oss til å se nærmere på når analysen av det totale materialet skal gjøres til vinteren. Med en såpass håndterbar materialmengde er potensialet stort for å få en svært god forståelse av de ulike produksjons- og aktivitetssekvensene på lokaliteten.

I tillegg til funnmaterialet har det i løpet av uke 5 dukket opp ett, (muligens to) ildsteder. Det best bevarte ildstedet ligger på ca. 30 cm dybde i den sydlige delen av lokaliteten litt sør-sørøst for hovedkonsentrasjonene av funn.  I dette området har det vært generelt svært lite stein i den sand-dominerte undergrunnen, slik at den kompakte ansamlingen med relativt små skjørbrent stein stikker seg klart ut fra de øvrige omgivelsene.  Hittil har vi kun avdekket ca. halvparten av ildstedet i plan, ettersom den resterende delen ligger i profilbenken. Det er ikke noe synlig kull i fyllmassene og det har kun vært gjort ett flint-funn i de overliggende lagene. Ildstedet skal etter planen dokumenteres etter alle kunstens regler, og de utgravde massene såldes i 2 mm såld i håp om å finne små rester av daterbart kull.

Nå når vi går inn i de avsluttende ukene av utgravningen, setter vi alt inn på å fravriste lokaliteten dens siste hemmeligheter!

Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.

Feltleder: Carine S.R. Eymundsson (tekstforfatter)

Ass. Feltleder: Synnøve Viken

Feltassistenter: Magnus Tangen, Gorm E. Hansen, Erlend Nordlie og Jan Kristian Helland.

fig2_likartet_materiale_

fig3_makroflekke_

fig5_kjerner_

fig6_hullingspiss_

fig7_ildsted_

Figur1_oversikt_




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.