Utgravingsprosjekt Sømmevågen

Oppstart av utgravingene i Sømmevågen, Sola kommune

27.05.13
Av Trond Meling
Det best bevarte av langhusene på Sømmevågen. Huset kan dateres til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder

I forbindelse med utvidelse av Tanangerveien (Rv509) og etableringen av nye kryssløsninger ved Stavanger lufthavn Sola i Sola kommune, skal Arkeologisk Museum, UiS i 2013 undersøke to steinalderboplasser og tre boplassområder med spor etter jordbruksbosetning fra bronse-/jernalder.

Det er Statens vegvesen som er tiltakshaver for utbyggingen, og det er Rogaland fylkeskommunes registreringer i 2011 som utgjør grunnlaget for de arkeologiske utgravingene. De arkeologiske undersøkelsene startet 25.04 og vil vare til ut på høsten 2013. Så langt (pr. uke 21) er den ene steinalderboplassen (Lok 10) og to av bronse-/jernalderboplassene avdekket (id 150765 og id 150766).

Sømme lok. 10 – en boplass fra første del av yngre steinalder og siste del av eldre steinalder

Et idyllisk og tilsynelatende urørt småknauset beitelandskap, omkranset av store lauvtrær, var det første inntrykket vi fikk av steinalderboplassen i Sømmevågen som skal undersøkes gjennom sommeren 2013. Med et høyere havnivå, var det lett å se for seg hvordan dette landskapet har formet flere sørvendte lune viker i et langgrunt skjærgårdslandskap som i perioder har strukket seg helt fra Sømmevågen i nord til Solavika i sør. Plassen må ha vært attraktiv gjennom store deler av forhistorien. De innledende undersøkelsene som var foretatt av fylkeskommunen, indikerte at det hadde ligget en boplass fra første del av yngre steinalder i dette området. Det var dokumentert et intakt boplasslag med mye funn av flint, kullfragmenter og skjørbrent stein.

Steinalderboplassen i Sømmevågen før matjorda er fjernet. I bakgrunnen ser vi Sømmevågen

Steinalderboplassen i Sømmevågen før matjorda er fjernet. I bakgrunnen ser vi Sømmevågen

Det er alltid interessant hvordan førsteinntrykket av et boplassområde endrer seg etter hvert som undersøkelsen skrider fram. Det tar tid å få en dypere forståelse for området, både mentalt og rent fysisk! Og vi kan trygt si at førsteinntrykket av Sømmeboplassen har endret seg i løpet av de første ukene av undersøkelsene. Det intakte boplasslaget fra første del av yngre steinalder som fylkeskommunen registrerte, er så absolutt tilstede. Laget inneholder store mengder av avfallsmateriale fra produksjon av redskaper av flint, fin svart kvartsitt, kvarts og rhyolitt. Vi har funnet særlig mange pilspisser, karakteristiske for første del av yngre steinalder. Vi har også enkelte ørsmå fragmenter av bein, noe som gir oss håp om gode bevaringsforhold for organisk materiale i boplasslaget. Det som imidlertid har komplisert undersøkelsen, er et stort antall rør, kabel,- og grøftetraséer som går på kryss og tvers gjennom området. Blant annet finner vi rester etter kabler etter tyskernes kommunikasjonssystem som gjennomborer beitemarken i flere retninger. Området er altså dessverre ikke så urørt som vi håpet på innledningsvis.

Oliver D. Sørskog og Eva S. Åhrberg graver prøvestikk før flaten blir avdekket med gravemaskin

Oliver D. Sørskog og Eva S. Åhrberg graver prøvestikk før flaten blir avdekket med gravemaskin

En annen overraskelse er den store akkumulasjonen av masser, særlig i de øvre delene av boplassen. Det er fremdeles et åpent spørsmål hvordan disse jordmassene er dannet, men vi håper at analyser av pollenprøver vil kunne gi oss noen svar. Det som er svært interessant er at det under disse lagene er gjort funn av avslag av flint i grusholdige masser. En nydelig meisel av grønnstein, indikerer at vi i denne delen av undersøkelsesområdet kan finne boplasspor fra den siste delen av eldre steinalder.

Vi håper å få en del flere svar på hvilken type bosetning vi finner spor av, tidsdybbden som er representert her, og på hvilke prosesser som har formet dagens og fortidas landskap, når vi om noen uker igjen tar i bruk en gravemaskin for å få en enda dypere forståelse for steinalderboplassen på Sømmegården. Utgravningene skal fortsette fram til slutten av september.

Prosjektleder: Guro Skjelstad

Feltleder: Eva Schaller Åhrberg

GIS-ansvarlig: Linnea Syversætre Johannessen

Feltarkeologer: Oula Ilari Seitsonen, Oliver Djøseland Sørskog og Rolf Bade

 

Boplasspor fra bronse-/jernalder

De to bronse-/jernalderboplassene som er avdekket ligger i dyrket mark, like sør for Tanangerveien. De to boplassene ligger tett ved hverandre og må karakteriseres som et sammenhengende boplassområde. Over store deler av området var det opp mot 1m tykk matjord som måtte fjernes før vi kom ned på funnførende nivå. Selve bosetningssporene ligger konsentrert til en forholdsvis tørr sand-/grusrygg som strekker seg i nordøstlig retning. Øst og vest for denne ryggen har vi påvist spor etter forhistorisk dyrking i form av ardspor og ulike lagskiller under den moderne matjorda.

Det best bevarte av langhusene på Sømmevågen. Huset kan dateres til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder

Det best bevarte av langhusene på Sømmevågen. Huset kan dateres til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder

Til nå har vi funnet forholdsvis få gjenstander som kan si noen nærmere om dateringen av de ulike bosetningssporene. Et av husene som er påvist kan imidlertid med rimelig sikkerhet, ut fra form og størrelse, dateres til overgangen mellom yngre bronsealder tidlige førromersk jernalder (dvs. tiden mellom 600-400 f.Kr.). Huset er et treskipet langhus som er 11,5m langt og 5,5m bredt. Det er tydelige spor etter veggstolper langs hele huset, og på hver langside har det vært to motstilte innganger. Nedgravningene for de takbærende stolpene fremstår som forholdsvis kraftige. Tett ved dette huset har vi påvist spor etter flere andre hus/bygninger. Disse er imidlertid ikke så godt bevart og like tydelige.

Så langt kan det se ut til at mye av aktiviteten i området skal dateres til yngre bronsealder og førromersk jernalder. Vi har imidlertid påvist en del bosetningsspor som kan være fra yngre jernalder (550-1000 e.Kr.). Foreløpig har vi ikke undersøkt disse nærmere, og det blir spennende å se om vi underveis i utgravingen vil finne klarere holdepunkter for en slik datering.

Spor av hus med buede langvegger. Kanskje er dette fra yngre jernalder?

Spor av hus med buede langvegger. Kanskje er dette fra yngre jernalder?

Prosjektleder: Trond Meling

Feltleder: Theo Eli Gil

Feltarkeologer: Steinar Magnell, Sean Denham, Christopher Kvæstad

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.