Utgravingsprosjekt Sømmevågen

Dyrkingsprofiler og lag på lag med ardspor

24.07.13
Av Trond Meling
Ulike faser med ardspor. De lyse ardsporene øverst i bildet ligger ca 20cm høyere enn de mørke i nedre kant av bildet.

Ved avdekkingen av utgravingsfeltet i Sømmevågen ble vi fort klar over at det hadde vært sandflukt i området. Da matjorda ble fjernet kom vi ned på både grove morenemasser og fine sandmasser. Morenemassene var konsentrert til de høyest liggende områdene i den sentrale og sørøstlige delen av flaten, mens det hovedsakelig var sand i de lavere liggende områdene i vest og nordvest.

Sandflukt kan ofte komplisere en arkeologisk utgraving ved at en har ulike nivåer med aktivitets- og bosetningsspor innenfor samme flate. Enkelte ganger er lagene med flygesand forholdsvis tykke og svært mye masse må fjernes med maskin før en kommer ned på de ulike funnførende nivåene. Sandflukt skaper imidlertid også unike muligheter til å finne svært godt bevarte forhistoriske spor, og det er til stor hjelp for å få oversikt over aktiviteten i et område og hvor lenge denne har vart.

Ulike faser med ardspor. De lyse ardsporene øverst i bildet ligger ca 20cm høyere enn de mørke i nedre kant av bildet.

Ulike faser med ardspor. De lyse ardsporene øverst i bildet ligger ca 20cm høyere enn de mørke i nedre kant av bildet.

I Sømmevågen er det særlig dyrkingsspor og åkerlag som er godt bevart mellom de ulike flygesandslagene. Flere steder på utgravingsfeltet har vi anlagt lange og dype profiler som er til stor hjelp når vi skal lokalisere og avgrense åkerlagene. I profilene har vi påvist flere opp mot 20cm tykke dyrkingslag som er forseglet av sand. Mellom dyrkingslagene er det enkelte steder tynne striper med humus som utgjør naturlig vegetasjon, og som igjen viser at området har ligget brakk i perioder. Disse brakkperiodene skyldes trolig flygesand og de problemer dette medfører for både dyrking og bosetting.

I arbeidet med å anlegge profiler har vi også fjernet en god del flygesand i plan. På denne måten har vi klart å avgrense åkerlag horisontalt. Vi har også lokalisert ardspor i ulike nivåer og åkerreiner i kanten av de dyrka flatene.

Her er vi i gang med å avdekke en dyrkingsflate og anlegge en profil tvers over utgravingsfeltet. Dyrkingslagene fremtrer som mørke lag mellom sanden.

Her er vi i gang med å avdekke en dyrkingsflate og anlegge en profil tvers over utgravingsfeltet. Dyrkingslagene fremtrer som mørke lag mellom sanden.

Profilene vil nå bli grundig dokumentert og det vil bli tatt ut en rekke naturvitenskaplige prøver som kan gi svar på hvor gamle dyrkingslagene er, hvilken relasjon det er mellom de ulike lagene, og sammenhengen mellom dyrkingsaktiviteten og bosetningen i området.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: