Undersøkelsen av gravrøysa i Schirmers gate i Trondheim er godt i gang

12.10.14
Av Dag-Øyvind Engtrø
Gravrøysa i Schirmers gate 1 renses fram, og moderne grøfter som har kuttet den tømmes. Bildet er tatt mot SSØ. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Fire arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet har nå brukt fire uker på å undersøke et utgravningsfelt i Schirmers gate 1 i Trondheim, og har én uke igjen. Undersøkelsen av gravrøysa i feltet ble noe utsatt på grunn av overliggende strømkabler som måtte fjernes, men nå er kablene borte og røysa delvis utgravd. Før vi kom så langt fikk vi undersøkt kokegropene og ildstedene lengre nord på feltet, til sammen 11 – 12 stykker (noen av dem var delvis overlappende og vanskelige å skille fra hverandre). Det blir interessant å se om dateringene fra disse spenner over et kort eller lengre tidsrom, og om de stammer fra samme tid som gravrøysa. I tillegg fikk vi renset opp undergrunnen i feltet i flere omganger, for å få best mulig inntrykk av de mange ardsporene (dyrkningsspor fra før plogens tid) som dekker store deler av feltet. Vi har også tatt naturvitenskapelige prøver fra de ulike lagene i feltet, disse vil fortelle oss mer om landskapet fra tiden før det tidligere omtalte leireraset som dekket området for omtrent to tusen år siden.

Kart som viser utgravningsområdet etter lagene over undergrunnen er fjernet. Kart: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Kart som viser utgravningsområdet etter lagene over undergrunnen er fjernet. Kart: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Tydelige spor etter bruk av ard er synlige under dyrkningslaget på feltet. Bildet er tatt mot nord, med fotostang. Foto: Raymond Sauvage 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Tydelige spor etter bruk av ard er synlige under dyrkningslaget på feltet. Bildet er tatt mot nord, med fotostang. Foto: Raymond Sauvage 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

I forrige uke kunne vi begynne å undersøke gravrøysa, etter at resten av leira, samt strømkabler og andre moderne forstyrrelser over den var fjernet. Antagelsen om at røysa var ca fem meter i diameter viste seg å stemme. Dessverre er store deler av røysa ødelagt av moderne forstyrrelser, blant annet er den kuttet av tre grøfter. Den ene er en bred kloakkgrøft som har blitt gravd inn i røysa fra sørvest, og som har fjernet ca 1/3 av vestsiden av den. I tillegg har to andre grøfter blitt gravd inn i røysa, den ene fra vest og den andre rett ovenfor fra øst. Merkelig nok – og heldigvis – har ikke disse møttes på midten, der var røysa uforstyrret.

Gravrøysa renses fram, og grøftene som kutter den blir delvis tømt. Bildet er tatt mot SV. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Gravrøysa renses fram, og grøftene som kutter den blir delvis tømt. Bildet er tatt mot SV. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

I tidligere blogger er røysa omtalt som en antatt gravrøys. Som nevnt har den ligget helt på kanten av en hylle i terrenget ovenfor elva – med god utsikt, og sannsynligvis synlig fra langt hold. En typisk plassering for en gravrøys! I tillegg er det nesten ingen steiner i undergrunnen i området. Steinene må ha vært transportert hit, muligens fra elva som gikk forbi mye nærmere enn den gjør i dag. Videre har det nå vist seg at den har hatt en noe merkelig form; fra flaten på nordsiden ser den liten og stusslig ut, mens fra skråningen på sørsiden ser den kjempestor ut! Det er tydelig at de som har anlagt røysa har benyttet terrenget for å få den til å se mest mulig imponerende ut.

Gravrøysa etter fremrensningen, sett ovenfra. De moderne grøftene som har kuttet røysa er delvis tømt. Bildet er et utsnitt av en 3D-modell, og har foreløpig ikke fått målestokk. Bildet er tatt med fotostang, mot NV. Foto: Raymond Sauvage 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Gravrøysa etter fremrensningen, sett ovenfra. De moderne grøftene som har kuttet røysa er delvis tømt. Bildet er et utsnitt av en 3D-modell, og har foreløpig ikke fått målestokk. Bildet er tatt med fotostang, mot NV. Foto: Raymond Sauvage 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Den endelige bekreftelsen på at det vi undersøker virkelig er en gravrøys fikk vi etter at vi begynte å fjerne de øverste steinene. Under disse – delvis oppå den gamle markoverflaten og delvis over steiner lengre ned i røysa – har det dukket opp store mengder spredte fragmenter av brente bein, noen steder sammen med kullbiter og små biter av brent leire. I tillegg har vi funnet mange små kvartsbiter, hvorav i hvert fall noen ser ut til å ha vært bearbeidet. Beinfragmentene er for små til at i hvert fall vi klarer å se hva de stammer fra, men siden de er funnet i en røys er det sannsynligvis menneskebein. Vi antar at vi i midten av røysa, når vi har fjernet de resterende steinene, kommer til å finne en grav i form av en samling brente bein i en urne eller i et brannflak. De beinfragmentene vi har funnet kan kanskje stamme fra det samme individet, men må ha blitt spredt over røysa etter at de første steinene var lagt på plass. En annen forklaring kan være at de beina vi nå har funnet stammer fra et annet individ som har blitt begravet på et senere tidspunkt – over en tidligere røys og under et ekstra lag med steiner. Forhåpentligvis vil nærmere analyse av beinfragmentene i etterkant av utgravningen gi oss noen svar.

Under leira og både under og over steiner i røysa ligger det mange spredte fragmenter av brente bein. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Under leira og både under og over steiner i røysa ligger det mange spredte fragmenter av brente bein. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

I løpet av kommende uke skal vi grave ferdig røysa og avslutte årets undersøkelse i Schirmers gate. Forhåpentligvis ligger det en uforstyrret grav under de siste steinene, som kan fortelle oss mer om de som levde her for minst to tusen år siden. «Spennende» er et ord som ofte blir brukt i arkeologien, og i denne sammenhengen føles det ekstra passende!




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: