Antatt gravrøys på Kalvskinnet i Trondheim – utgravningen er i gang!

21.09.14
Av Dag-Øyvind Engtrø
Den antatte gravrøysa renses fram under avdekkingen. Bildet er tatt mot sør. Foto: Raymond Sauvage 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

I forbindelse med forestående bygging av ny katolsk domkirke i Schirmers gate 1 i Trondheim skal fire arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet undersøke et ca 400 m² stort område i løpet av fem uker i september – oktober 2014. Spesielt stor spenning knyttes til en antatt gravrøys som ble påvist innenfor området under Sør-Trøndelag Fylkeskommunes registrering i 2013.

 

Det er vel mange som har lagt merke til at det har foregått anleggsarbeid på Kalvskinnet i Trondheim de siste ukene, rett ved Elgeseter bro og ovenfor Nidaros Domkirke på den andre siden av Prinsens gate. Der har den katolske St. Olavs Domkirke fra 1973 nylig blitt revet etter å ha vært i dårlig stand lenge. Nå skal en ny kirke bygges på omtrent samme sted, og i den forbindelse utførte Sør-Trøndelag Fylkeskommune en registrering etter automatisk fredete kulturminner i grunnen under den kommende kirka. Men før vi går videre i historien kan det være greit å vite litt mer om hva som var kjent om området fra tidligere.

Slik så undersøkelsesområdet ut da utgravningen begynte. Bildet er tatt mot sørvest. Foto: Synne Rostad 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Slik så undersøkelsesområdet ut da årets utgravning begynte. Bildet er tatt mot sørvest. Foto: Synne Rostad 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Nidarnesets forhistorie

Sørlige deler av halvøya Nidarneset er preget av ett eller flere leirras som gikk for omtrent to tusen år siden. Leira kom inn fra sør-sørøst, trolig fra området omkring dagens Gløshaugen, og dannet et stort platå hvor blant annet Nidarosdomen og Erkebispegården står på i dag. Tidligere undersøkelser har vist at de innraste leiremassene kan ha en tykkelse på opp mot fire meter! Også St. Olavs domkirke var bygget på disse massene, og det er påvist automatisk fredete kulturminner både over og under leira. Utgravningsfeltet ligger i sørvestre del av Nidarneset, i et område som har blitt kalt «Kalvskinnet» i hvert fall siden 1500-tallet. Opprinnelsen til dette navnet er ukjent, men det samme navnet er brukt på gårdsbruk, husmannsplasser, åkerlapper og lignende andre steder. De fleste slike navn kommer nok av at det i en periode på årlig basis ble betalt et kalveskinn som leie for stedet, en ordning som er dokumentert for enkelte ødegårder på 1500- og 1600-tallet. Navnet er ikke nevnt i middelalderkilder; det berømte «slaget på Kalvskinnet» foregikk i følge Sverres saga på et område som bare ble kalt Åkeren. Deler av Kalvskinnet forble åker lenge. Etter en større bybrann i 1681 gav kong Christian V ordre om at byen skulle omreguleres, og de som mistet eiendommene sine som følge av dette skulle få tomter på Kalvskinnet som erstatning. Dette var lite populært da området lå langt fra sjøen og ble ansett som egnet kun som “kål- og åkerjord”. Innimellom den gradvis ekspanderende bebyggelsen var store deler av Nidarnes fortsatt åker og eng fram til 1700-tallet, da store områder ble inndelt i nye boligtomter.

 

Den katolske kirke ligger like utenfor området definert som middelalderbyen Trondheim, men arkeologiske undersøkelser og løsfunn har vist at det var jordbruksbosetning på Nidarneset lenge før byen vokste frem. I 1998 og 1999 utførte NIKU en arkeologisk utgravning ved Statens Hus, og her ble den nordlige avgrensningen av det omtalte leireraset påvist. I tillegg ble det funnet blant annet ardspor, pålehull, kokegroper og dyrkningslag, datert til mellom ca 100 f. Kr. og 600 e. Kr. Også nærmere vårt utgravningsfelt er det tidligere påvist automatisk fredete kulturminner. I 2002 foretok NTNU Vitenskapsmuseet en utgravning i Arkitekt Christies gate 9, hvor det blant annet ble påvist stolpehull og kokegroper. Disse lå ovenpå leirelaget, og ble datert til yngre jernalder. I 2007 foretok NIKU en arkeologisk overvåkning under anleggsarbeid i krysset mellom Bispegata og Prinsens gate. Der ble det påvist tre kokegroper datert til vikingtid, samt en grop datert til yngre romertid. Til sist kan nevnes at det under fjorårets utgravning på Thora Storm VGS ble påvist en kokegrop som er datert helt tilbake til overgangen mellom bronsealder og førromersk jernalder! I tillegg til de arkeologiske undersøkelsene er det også gjort funn av mer tilfeldig art i nærområdet. På 1990-tallet fikk NTNU Vitenskapsmuseet en spydspiss i gave fra etterkommerne av finneren. Spydspissen er fra merovingertid og skal ha blitt funnet på 1960-tallet under byggearbeid på Kalvskinnet, trolig i nærheten av Thora Storm VGS. Ikke langt unna var det i 1873 funnet et enegget sverd fra samme periode i forbindelse med graving av en kjeller på tomten til E. C. Dahls bryggeri. Sverdet var omgitt av en del stein og det ble observert trekull i massene rundt. Funnstedet ser altså ut til å ha vært en intakt grav. Noen år senere, i 1875, ble det i forbindelse med graving for en kloakkledning et ukjent sted i Sverres gate  funnet en antatt ringnål av jern. Den meget gamle Knud Strand (1707 – 1815) kunne for øvrig fortelle offiser og antikvar L. D. Klüwer at det ofte ble gravd opp «Menneskebeen og Vaaben» på Kalvskinnet da han var ung.

 

Dette var bare noen av de funnene og utgravningsresultatene som var kjent før fylkeskommunens undersøkelse i 2013, og det knyttet seg stor spenning til hva som eventuelt skulle dukke opp da. Og for en gangs skyld overgikk resultatene forhåpningene – i sjaktene ble det påvist eldre dyrkningslag og en mulig gravrøys under leira! Røysa så ut til å ha kantkjede, og har ligget rett på kanten av en markert terasse i terrenget – begge disse faktorene tyder på at det dreier seg om en gravrøys og ikke en rydningsrøys. Innrast leire så ut til å ha slått over røysa sørfra og delvis dratt med seg toppen av den. Røysa må dermed være eldre enn det store leireraset, og stamme fra førromersk jernalder eller tidligere. Ut fra strandforskyvningsforløpet har området vært oversvømt i slutten av bronsealderen, og det har derfor gått relativt kort tid mellom anleggelsen av røysen og rashendelsen. Dette er forhold som kan føre til meget gode bevaringsforhold for arkeologisk materiale, så det var med store forhåpninger arkeologene begynte årets utgravning.

 

Årets utgravning så langt

 

Utgravningsområdet etter at massene over leira var fjernet. Bildet er tatt mot nord. Foto: Silje Rullestad 2014, NTNU VItenskapsmuseet.

Utgravningsområdet etter at massene over leira var fjernet. Bildet er tatt mot nord. Foto: Silje Rullestad 2014, NTNU VItenskapsmuseet.

Vi er nå én uke ut i undersøkelsen og har kommet godt i gang, takket være to gravemaskiner dyktig styrt av Kristian Askim og Reidar Riaune.  Det første vi gjorde var å fjerne de omrotede massene over det omtalte leirelaget. I teorien kunne det godt være nesten to tusen år gamle strukturer gravd ned i leira, selv om det ikke ble påvist noen under forundersøkelsen. Dessverre viste det seg ikke å være tilfelle, det ser ut til at det øverste nivået i leira har blitt fjernet under anleggsarbeid i nyere tid. Dette skjedde trolig i forbindelse med opprettelsen av jernbanestasjonen som ble bygget på Kalvskinnet i 1864. Stasjonen var bare i drift fram til 1884, men selve stasjonsbygget står fremdeles og huser i dag Det jødiske museum. Lokomotivvognhallen lå der hvor vi nå graver, og mange av de sporene vi avdekket i toppen av leira stammer sannsynligvis fra opprettelsen av denne.

 

To tusen år gammel dyrkamark avdekket i nordenden av feltet, ut mot Schirmers gate. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

To tusen år gammel dyrkamark avdekket i nordenden av feltet, ut mot Schirmers gate. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Siden vi ikke påviste noen automatisk fredete kulturminner i toppen av leirelaget, var det bare å dokumentere de moderne nedgravningene og begynne å fjerne leira. Dette var omtrent en meter tykt på nordsiden av feltet, og ble gradvis tykkere mot sør før det ser ut til å stupe ned i sørenden der det er minst tre meter tykt. Heldigvis har det nå vist seg at de fleste av de moderne forstyrrelsene ikke har blitt gravd helt gjennom det tykke leirelaget. I størsteparten av feltet er det nå avdekket et relativt uforstyrret dyrkningslag, som vi ut fra dateringen på raset vet er minst to tusen år gammelt! Foreløpig er bare noen få strukturer påvist i dette laget, men det blir spennende å se hva som skjuler seg under det.

 

Det eldre dyrkningslaget avdekkes under leiremassene. Bildet er tatt mot vest. Foto: Raymond Sauvage 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Det eldre dyrkningslaget avdekkes under leiremassene. Bildet er tatt mot vest. Foto: Raymond Sauvage 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Parallelt med at vi har avdekket dyrkningslaget fra nordsiden med den ene gravemaskinen har vi begynt å fjerne leira på sørsiden med den andre. Og på fredag kunne vi begynne å avdekke den flotte røysa vi skal undersøke i ukene som kommer. Den ser ut til å være større enn tidligere antatt, men er trolig skadet av en moderne grøft. Det blir spennende å se hvor stor røysa egentlig er, og hvor mye av den som er bevart. Følg med!

Leirelaget over den antatte gravrøysa fjernes forsiktig med gravemaskin. Bildet er tatt mot nordøst. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Leirelaget over den antatte gravrøysa fjernes forsiktig med gravemaskin. Bildet er tatt mot nordøst. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.


Kommentarer


Hæge Hestnes
22.09.2014

Flott artikkel med god informasjon for all oss legfolk. Bare to spørsmål: Hva er et “ardspor” og hva vil det si at røysa har “kantkjede”?

Dag-Øyvind Engtrø
22.09.2014

Takk! Arden er plogens forgjenger, som ble brukt fra yngre steinalder til plogen kom i bruk i løpet av yngre jernalder. I motsetning til plogen vendte ikke arden jorda, men lagde skarpe furer i jorda som man sådde i. Der hvor arden har skjært ned i undergrunnen og blitt fylt med matjord har den avsatt spor vi kaller ardspor. Kantkjede er en rekke spesielt store eller fine steiner man av og til har satt rundt ytterkanten av gravrøyser



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: