Utgravingsprosjekt Sandeid

Og det beste spares til sist ….

10.07.18
Av Redaksjonen
Oversikt over de to grøftene. Jernproduksjons-området er utenfor det høyre hjørnet på foto.

Vi er nå inne i siste uken her på Sandeid. Vi har vært velsignet i år med flott vær og et spennende felt.
Vi har undersøkt to bygninger (med flere faser) antatt å være fra vikingtid. Begge bygningene kan knyttes til verkstedsaktiviteter og antas å ligge i bakkant av hovedbygningen (som selvsagt et utenfor trasen). I tillegg har vi, som tidligere omtalt, et større område med slaggroper fra jernvinneovner og avfallslag fra denne produksjonen. Og som vanlig en god del stolpehull hvis innbyrdes logikk ennå ikke er klar.
Men som om feltet ikke var spesielt nok fra før så har vi undersøkt to enorme anlegg som gjør at vi klør oss i hodet.
I kanten av feltet med jernproduksjon går det to 1,2 meter brede parallelle grøfter som forsvinner ut av feltet. Vi trodde først at disse kunne være hulveier (se forrige blogginnlegg). Ved undersøkelse av disse kom det fram at de begge er ca. 60 til 80 cm dype, med like fyllmasser og med horisontale avsetninger som tyder på at de har stått åpne. I den innerste grøften ble det påvist en steinstreng som etter hvert går over i større stein og denne ser ut til å være en massiv gjerdegrøft. Det er ikke stein naturlig i grunnen så denne har vært hentet i fjellsiden 200 meter unna. En steinfylt gjerdegrøft er kanskje ikke så spesielt men den ytterste grøften skulle by på noen overraskelser. Den var lik den innerste i topp og vi kom ned på et grusblandet sandlag. Selvsagt ble det antatt at dette var bunnen da laget er likt undergrunnen i feltet for øvrig. Men så da, med litt mer rensing, viste det seg å dukke opp kullbiter.
Spaden måtte tas fram (og etter hvert også gravemaskinen) idet det viste seg å være lag med hel brent tømmer i bunn av grøften! Vi avdekket store deler av grøften og påviste åtte seksjoner med brent tømmer. Seksjonene varierer i lengde fra 2-3 meter og i bredde fra 0,8 – 1 meter. De ligger på rekke rett under overliggende grøft og er plassert med 0,5 meters mellomrom.

Oversikt over to av de brente tømmerlagene i den ytre grøften. Snitt gjennom den indre grøften synlig til høyre. Foto: Hilde Fyllingen, UiS

Tømmeret er møysommelig renset fram og de ser alle ut til å være bygget opp på samme måte. Det er gravd ned 8 til 15 cm i steril undergrunn, hel tømmer er plassert langs sidene (som en kasse) og i midten ligger stokkene på kryss og tvers. Skjørbrent stein er en påvist i den nordlige enden av lagene. Det som er litt merkelig er at deler av sanden rundt kanten av tømmeret er brent men ikke undergrunnen. Sandlaget over tømmeret varierer i tykkelse fra ca. 5 til 40 cm og er bevisst påført.

Nærfoto av to av lagene (ikke de samme som på oversiktsfoto). Foto: Hilde Fyllingen, UiS

Vi har lurt på om dette kan være et nedbrent gjerde/palisadeverk. Og om det er snakk om to gjerder? Hvilken funksjon har slike massive gjerder hatt? Er det for å holde folk og fe unna produksjonsområder? Eller for å stagge vinden som alltid står på fra den siden? Men hvorfor da mellomrommet mellom seksjonene? Eller kan det være en tømmerlagt vei? Men hvorfor er den da brent?




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.