Utgravingsprosjekt Sæbø

Tidlig kristen innflytelse? Spennende jernalderfunn fra Vik.

05.10.13
Av Leif Inge Åstveit
Nærbilde av korset. Ser en nøye etter ser en slitespor etter den metallgjenstanden som har blitt benyttet til å vippe ut det ferdigstøpte korset,

Vik i Sogn er en bygd rik på kulturminner fra bronsealder til middelalder, for folk flest er kanskje Hopperstad stavkirke og Hove steinkirke best kjent, begge med datering tilbake til tidlig middelalder. Det har vært flere undersøkelser av rike graver i Vik, men Universitetsmuseet i Bergen har aldri gjennomført en større flateavdekking i dette området. I forbindelse med et boligprosjekt på Sæbø fikk museet imidlertid mulighet til å undersøke et større areal, og funnene som kom for dagen overgikk alt vi hadde håpet på. Uten å ta munnen for full er den gjenstanden vi fant sannsynligvis noe av det mest oppsiktsvekkende objektet som har kommet inn på Universitetsmuseet på en god stund – og det i tillegg fra en god arkeologisk kontekst.

Grunnlaget for utgravningen var en arkeologisk registrering gjort av Sogn og Fjordane fylkeskommune.  Da registreringene startet opp var grunnmuren for boligkomplekset allerede påbegynt, slik at over halvparten av det regulerte området allerede var utplanert. At kulturminner forsvinner i høyt tempo er noe man som feltarkeolog lærer seg å leve med. Men med tanke på hva som dukket opp på Sæbø er det likevel vanskelig å fri seg fra å tenke på hva som kan ha gått tapt da tomten ble ulovlig anlagt før den var forsvarlig undersøkt. For inne på det begrensete arealet som fortsatt var intakt ble det registrert flere strukturer med datering til ulike perioder av jernalderen, blant annet det som fylkeskommunen tolket som en mulig grav/hellekiste.

Grophus I

På tradisjonelt vis ble det overliggende matjordlaget fjernet med gravemaskin. Etter kort tid kom den mulige graven/hellekisten som fylkeskommunen hadde registrert for dagen. Den bestod av en steinpakning og et hellesatt kammer i det sørøstlige hjørnet. I løpet av utgravningen viste det seg at denne strukturen likevel ikke var en grav, men et nærmest kvadratisk grophus med et svært kraftig kammerildsted. Kammeret var støttet opp og fylt med skjørbrent stein. To markerte nedgravinger/fyllskifer ble påvist, og i bunnen var et massivt kullag med mye brente bein. Spredt rundt i ulike deler av grophuset lå det 5 vevlodd, flere spinnehjul, enkelte jerngjenstander og to glassperler. Funnene tyder på at det har foregått tekstilproduksjon i huset.

Grophus II

Etter hvert som matjordlaget gradvis ble fjernet i den nordligste delen av området ble det avdekket 2 større strukturer. Den første av disse var nærmest oval, ca 3 x 2m i flate, 10-20cm dyp og bestod av en mørk, kompakt, kullblandet masse. I massen ble det funnet en stor mengde brente bein, jernnagler og flere jerngjenstander. I ytterkanten, i bunn av strukturen viste det seg å være to motstående stolpehull. I nær tilknytning til denne store strukturen lå det to mindre, sirkulære nedgravninger; den ene fullpakket med stein, uten kull, og en storfetann. Den andre hadde ikke stein men store mengder kull, og en gjenstand som sannsynligvis er bly. Dette grophuset/bygningen skal trolig vurderes i forbindelse med smedvirksomhet.

Mulig grav med meget spesielt funn

Et par meter unna Grophus II ble det påvist en oval nedgravning på ca 2 x 1,5m, denne var om lag 50cm dyp. I toppen av nedgravningen lå fire store steiner, sentrert mot midten av strukturen. I massene ble det funnet flere jerngjenstander, bla nagler og en stor mengde brente bein. I den nordvestlige delen av strukturen, ca 30cm under overflaten ble det funnet tre vevlodd av kleber. Det ene vevloddet var uten dekor, i det andre var det hugget inn en barreform, mens det i det tredje vevloddet var skåret inn et kors. Korset er så tydelig og dypt markert at det er liten tvil om at dette er en støpeform, en kan også se ut fra slitespor at en jerngjenstand har blitt benyttet til å vippe ut de ferdigstøpte korsene.

Korset ville blitt hengende opp ned dersom vevloddet ble brukt i en oppstadvev. Med mindre en leser noe symbolsk inn i dette forholdet, er det sannsynlig at vevloddet har blitt sekundært tatt i bruk som støpeform og ikke motsatt.

Under registreringen ble det tatt ut en datering i nærheten som ble datert til Merovingertid. Vi antar imidlertid at dateringen av den mulige graven vil ligge et sted mellom sen vikingtid og tidlig middelalder. Det er sjelden å finne slike tydelige tegn på kristen innflytelse så tidlig i forhistorien vår, at dette i tillegg er et redskap for produksjon av kristne symbol gjør funnet spesielt. Dette kan tyde på at en har forhold seg til dette på en aktiv måte som en etablert praksis, i større grad enn om dette for eksempel skulle være et tilfeldig objekt fra et plyndringstokt.

Utgravningen i Vik er nå avsluttet, og om ikke lenge starter vi med bearbeiding av funnene. Vi ser fram til å jobbe videre med dette, og håper diverse analyser og C14-dateringer kan gi oss noen svar på de mange spørsmålene som dukket opp under utgravningen.

 

 

Leif Inge Åstveit

Anja Melvær

http://www.nrk.no/sognogfjordane/dette-funnet-er-svaert-spesielt-1.11077202

http://radio.nrk.no/serie/kulturnytt-radio/mnma02011613/12-06-2013#t=32m29s

http://www.ruv.is/frett/merkar-fornminjar-fundust-a-sogni-i-noregi

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.