Utgravingsprosjekt Rv36 Slåttekås-Årnes

Gravrøys og grav/øksedepot fra traktbegerkulturen (ca. 3800-3300 f. Kr) ved Norsjø i Telemark

04.12.15
Av Anja Mansrud
Gravrøysa med alle fire kakestykkene tømt for stein og jord. I plyndringshullet ser vi Anja Mansrud, Mickael Bjerkestrand, Anne Scheffler, Claudia Gonzales og Stefano dell’Aitante (foto: Lars Kenneth Rulnes).

Høsten 2015 foretok KHM tidenes første arkeologiske utgravninger i Sauherad og Nome kommuner i Telemark. Undersøkelsen konsentrerte seg om en stor gravrøys på Lid gård, som tidligere er presentert her på Norark.

Den skjulte gravrøysa ved Årås i Sauherad, her sett etter avtorving mot NV (dronefoto: Magne Samdal, KHM).

Den skjulte gravrøysa ved Årås i Sauherad, her sett etter avtorving mot NV (dronefoto: Magne Samdal, KHM).

Gravrøysa etter avdekking, sett mot NØ. På bildet er kjernerøysa med kantkjeden avdekket, samt flere anlegg i tillegg (dronefoto: Magne Sandal, KHM).

Gravrøysa etter avdekking, sett mot NØ. På bildet er kjernerøysa med kantkjeden avdekket, samt flere anlegg i tillegg (dronefoto: Magne Sandal, KHM).

Det er mange tonn med stein som har blitt flyttet i løpet av de 8 ukene utgravningen pågikk. Her er Marit Johansson i full sving med krafse, og i bakgrunnen jobber Svein V. Nilsen med å grave en dreneringsgrøft (foto: Anja Mansrud, KHM).

Det er mange tonn med stein som har blitt flyttet i løpet av de 8 ukene utgravningen pågikk. Her er Marit Johansson i full sving med krafse, og i bakgrunnen jobber Svein V. Nilsen med å grave en dreneringsgrøft (foto: Anja Mansrud, KHM).

Mot slutten av utgravningen ble det knapt med tid, og vi måtte jobbe parallelt med to gravemaskiner. Bak det Ø-V gående profilet krafser Stefano dell’Aitante og Mikael Bjerkestrand på en regnfylt dag (foto: Anja Mansrud, KHM).

Mot slutten av utgravningen ble det knapt med tid, og vi måtte jobbe parallelt med to gravemaskiner. Bak det Ø-V gående profilet krafser Stefano dell’Aitante og Mikael Bjerkestrand på en regnfylt dag (foto: Anja Mansrud, KHM).

Gravrøysa med alle fire kakestykkene tømt for stein og jord. I plyndringshullet ser vi Anja Mansrud, Mickael Bjerkestrand, Anne Scheffler, Claudia Gonzales og Stefano dell’Aitante (foto: Lars Kenneth Rulnes).

Gravrøysa med alle fire kakestykkene tømt for stein og jord. I plyndringshullet ser vi Anja Mansrud, Mickael Bjerkestrand, Anne Scheffler, Claudia Gonzales og Stefano dell’Aitante (foto: Lars Kenneth Rulnes).

Funnområdet for de tynnakkede øksene under utgravning (foto: Anja Mansrud, KHM).

Funnområdet for de tynnakkede øksene under utgravning (foto: Anja Mansrud, KHM).

Anne Scheffler og Micael Bjerkestrand renser frem flere mulige økseemner (foto: Anja Mansrud, KHM)

Anne Scheffler og Micael Bjerkestrand renser frem flere mulige økseemner (foto: Anja Mansrud, KHM)

To tynnakkede økser av bergart, og to mulige økseemner (eller «fotsåler») (foto: Anja Mansrud, KHM)

To tynnakkede økser av bergart, og to mulige økseemner (eller «fotsåler») (foto: Anja Mansrud, KHM)

 Svein V. Nilsen sålder masser fra det neolittiske funnområdet (foto: Anja Mansrud, KHM)

Svein V. Nilsen sålder masser fra det neolittiske funnområdet (foto: Anja Mansrud, KHM)

Svein V. Nilsen sålder masser fra det neolittiske funnområdet (foto: Anja Mansrud, KHM)

Svein V. Nilsen sålder masser fra det neolittiske funnområdet (foto: Anja Mansrud, KHM)

Det tunge arbeidet tok hardt på feltmannskapets kropper, men også på KHMs krafsebeholdning. Fire knekte krafser på fire uker – er det norgesrekord? (foto: Anja Mansrud, KHM)

Det tunge arbeidet tok hardt på feltmannskapets kropper, men også på KHMs krafsebeholdning. Fire knekte krafser på fire uker – er det norgesrekord? (foto: Anja Mansrud, KHM)

Her undersøker Claudia Gonzales den mindre røysa på nedsiden av den store gravrøra. Den ble ikke gjort noen funn av gjenstander eller anlegg under røysa. Det kan derfor dreie seg om et tomt gravanlegg eller en rydningsrøys (foto: Anja Mansrud, KHM).

Her undersøker Claudia Gonzales den mindre røysa på nedsiden av den store gravrøra. Den ble ikke gjort noen funn av gjenstander eller anlegg under røysa. Det kan derfor dreie seg om et tomt gravanlegg eller en rydningsrøys (foto: Anja Mansrud, KHM).

Utgravningen var både tidkrevende og komplisert. Til tider var det også krevende værforhold, med store nedbørsmengder og ikke mindre enn to omfattende flommer i midten av september. Vi startet opp med et stort område dekket av stein, ca. 24 meter i utstrekning. Gravrøysen besto opprinnelig av en kjernerøys med kantkjede av store steiner. Dette gravanlegget har så blitt påbygd og utvidet i flere omganger. Det har lagt til stein og rydningsrøyser på og inntil røysa, helt opp til nyere tid. Under disse fantes også spor etter eldre aktiviteter. Påbygningene, samt fyllet av stein og jord ble fjernet med gravemaskin og håndkraft, og på det meste var to gravemaskiner i bruk (fig. 3, 4).

Selve gravrøysa ble delt opp i flere «kakestykker». Hvert kakestykke ble møysommelig tømt, og etter hvert som flere tonn med stein ble fjernet kom et flott gravanlegg til syne (fig. 2.). Kjernerøysas utstrekning var ca. 12 meter i diameter. Gravkammeret har ligget midt i røysa. Kammeret var dessverre plyndret og helt ødelagt, og inneholdt verken begravelser eller gjenstandsfunn. Foreløpig kan vi derfor ikke tidfeste den. På utsiden av røysa ble det funnet en kokegrop og en mindre røys, som var funntom (fig. 12). Til slutt gjenstod to kryssende profiler (fig. 5). Fra profilene ble det tatt ut jordprøver som forhåpentlig kan gi oss en datering og informasjon om jordbruksaktiviteten i området. Den videre utgravningen ga altså mer klarhet i aktiviteten i området, men mange spørsmål gjenstår fortsatt.
Det ble også påvist flere steinpakninger med ukjent funksjon. Kanskje det kan dreie seg om funntomme graver, eller andre rituelle aktiviteter knyttet til gravrøysa. I ett av anleggene ble det funnet en omarbeidet dolk eller sigd av flint, som opprinnelig kan dateres til seinneolitikum eller bronsealder. Gjenstanden har sekundært blitt brukt til å gjøre opp ild, en teknologi som forekommer gjennom jernalder og middelalder og inn i nyere tid.

Som tidligere meldt på Norark ble det også funnet to tynnakkede, slipte økser av bergart (fig. 7-8). Øksene kan dateres til første del yngre steinalder, altså traktbegerkulturen (ca. 3800-3300 f. Kr.). De funnet under avtorving, under en moderne rydningsrøys på nedsiden av gravhaugen, ved den store steinen. Det kan ikke utelukkes at det har vært en eldre røys under den nye rydningssteinen. Det ble gjort grundige undersøkelser i området. Ved siden av de to øksene lå det også to mulige økseemner – eller «fotsåler» Slike ”fotsåle-formede” steiner er tidligere påvist i samband med gravrøyser fra bronsealder. Under opprensingen ble det på vist en hellelegging med mindre stein, tolket som rester etter et gulvlag, eller en forsegling av en underliggende grav (fig. 8). Disse viste seg imidlertid å være fragmenter av en stor blokk som hadde fragmentert av naturlige årsaker. Undersøkelsen kunne ikke sikkert bekrefte at øksene kom fra en tidligneolittisk grav. Vi har imidlertid tatt ut en serie med prøver som forhåpentlig kan bevare dette spørsmålet. Andre tolkninger er også mulige – for eksempel at det dreier seg om øksedepot eller sekundærdeponering i bronsealder/jernalder. Totalt sett er anlegget på Lid er sammensatt av mange historiske lag, både nye og gamle. Den videre utgravningen ga altså mer klarhet i aktiviteten i området, men mange spørsmål gjenstår fortsatt.Vi avventer nå prøvesvar, og utover vinteren vil vi få bedre begrep om hvilke perioder som er representert.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.