Utgravingsprosjekt Rv3-Fv25

Arkeologi langs Riksvei 3 og 25. Med merovingertiden i fokus

29.06.15
Av ChristianLR

I forbindelse med at Statens vegvesen Region øst skal bygge ny Riksvei 3 og 25 mellom Løten og Elverum kommuner i Hedmark, er Kulturhistorisk museum (KHM) i gang med arkeologiske undersøkelser. Dette blir et spennende prosjekt med stor arkeologisk variasjon. Det skal undersøkes om lag 75 ulike lokaliteter i Løten og seks i Elverum. Arbeidet omfatter alt fra kull- og fangstgroper til jernvinneanlegg, dyrkingsspor (rydningsrøyser), kokegroper og andre bosetningsspor. Lokalitetene varierer fra enkeltliggende kullgroper til større rydningsrøysfelt, hvorav det største, på Skillingstad, allerede er omtalt i et eget innlegg.

Merovingertiden i Løten og Hamarregionen
Allerede før årets utgravninger hadde begynt, ble det ved metallsøk gjort funn av en spenne fra merovingertid (ca. 570 – 800 e.Kr.). Spennen er laget av kobberlegering, og har hatt en nål av jern som feste på baksiden, men denne brukket av og tapt. Formuttrykket tar utgangpunkt i to plastisk modellerte bånd som danner en fuglekropp med vinge. Disse slynger seg om hverandre og avsluttes i et hode med rundt øye, kraftig øyebryn og krummet nebb. Det krumme nebbet og vingen som er lagt om fuglekroppen er typiske trekk som gjenfinnes på spenner/smykker og skjolddekor i merovingertid. Fugleformen har likhetstrekk med blant annet skjolddekor fra Sutton Hoo og ikke minst fuglehodene på den berømmelige Åkerspennen i forgylt sølv (se eget bilde).

c3a5kerspenna-hamar
Ofte har merovingertiden blitt omtalt som en nedgangsperiode på grunn av de mange endringene som finner sted i samfunnet i tiden 550–600 e.Kr. En rekke gårder legges øde og antallet graver avtar sterkt. Dette er bakgrunnen for at perioden lenge ble ansett som en nedgangstid. Nyere tilnærminger setter endringene i forbindelse med maktsentralisering og en omleggelse av jordbruket. I tillegg kommer at det foretas en endring av runealfabetet (synkopetid) og at den hjemlige, keramikkproduksjonen opphører. Alt dette skjer samtidig som de lange og stabile kontaktene med Romerriket opphører med imperiets fall, og dette er i nyere forskning igjen satt i forbindelse med ustabile maktforhold og mulig geriljakrig. Særlig populær de senere årene er også teorien om en naturkatastrofe i år 536 e.Kr. som kan ha medført dårlige avlinger og ha vært med på å utløse de nevnte endringsprosessene.
Til tross for at merovingertiden er en periode som er ganske lite utforsket i Norge, så synes den å stå ganske sterkt i Hamarområdet med særlig mange funn rundt Åker gård og lokaliteten Smørkollen. Åkerfunnet som er datert til begynnelsen av 600-årene e.Kr. består, foruten Åkerspennen, av ytterligere remutstyr samt deler av et praktsverd (ringsverd) og rikt dekorerte beslag til et skjold. Gjenstandene i Åkerfunnet har blitt satt i sammenheng med et skandinavisk eller kontinentalt ledersjikt i et vidstrakt kontaktsystem, med sine nærmeste paralleller i Uppland og de rike gravene i Vendel og Valsgärde, men også på frankisk område og i England med den samtidige skipsgraven ved Sutton Hoo i Suffolk.
Tanker ved Ånestadkrysset
På Ånestad er et av utgravningslagene i gang med å undersøke flere jernfremstillingsanlegg. Foreløpig er det avdekket 10 ovner fra jernproduksjon, mulige fundamenter fra en bygning og deler av en hulvei hvorpå det kan ha vært fraktet materiale til og fra ovnene. Det relativt tynne matjordslaget i området gjør at de undersøkte ovnsanleggene er relativt dårlig bevart (se figur), men et område med dypere matjord og bedre bevaringsforhold står snart for tur. Ovnsanleggene er datert til merovingertid, og det er fristende å leke med tanken om at bøndene i området har måtet betale inn skatter til sentralmakten/høvdingen på Åker. Jernproduksjonen i Hedmark synes å bli en vesentlig handelsvare i vikingtid og middelalder, mens lite er kjent om produksjonen i merovingertid. Kanskje var det slik at noe av maktgrunnlaget til den rike slekta på Åker kan ha vært kontroll over produksjon og utveksling av jern i distriktet, og at bøndene i omegnen kunne betale sin skatt gjennom å levere jern til stormakten som sto for videre utveksling?

Ovn_A1077
Dette er ikke de eneste sporene av merovingertid på Løten. På Kroksti er det funnet rester av nedsmeltet kobbermateriale på en lokalitet med dateringer til merovingertid som skal graves senere i sommer, og på gården Englaug er det tidligere undersøkt et hus med dateringer til merovingertid/vikingtid. I tillegg er minst åtte hauger/røyser fra gravfeltet på By datert til merovingertid. Funnspredningen av fugleformede spenner fra merovingertid er en annen faktor som fremhever Hamarområdets sentrale posisjon. Av ti spenner totalt i Norge er to funnet på Åker i Hamar og en på By i Løten, og igjen understrekes Åkers posisjon som sentralsted, og Løten som viktig støtteområde i merovingertid.
Derfor er nettopp spor etter ytterligere aktiviteter fra merovingertiden i Løten et av flere felt vi gleder oss til å finne ut mer om i løpet av sommeren, og når alle lokalitetene langs Rv 3/25 er ferdiggravde vet vi helt sikkert mer om både merovingertiden og Løtens forhistorie.


Kommentarer


Marina Karlsen
01.10.2016

Denne spennen;er det bare jeg som ser dette manns-ansiktet med krone,åpen munn og kraftig bart? Opp-ned ser jeg profiler av to soldater med skjegg som rekker tunge, eller er det bare min fantasi he he..

ChristianLR
07.10.2016

Jeg regner med at du sikter til den forgylte Åkerspennen, og ikke den lille spennen fra Løten? På Åkerspennen er det rikelig med dekor og du vil, som du skriver, kunne se nye motiver etter som du vrir og dreier på spennen. Dette er meget vanlig i forhistorisk kunst, der menneskefigurer, dyr eller fabeldyr er koblet sammen på finurlig vis og vil visualiseres fra ulike synsvinkler.



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.