Utgravingsprosjekt Ranheim

Tidligere funn i Ranheimsområdet

05.06.13
Av Julian Cadamarteri
T-39642. Forgylt spenne innlevert fra gården Amalienborg. © NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. Fotograf: Kari Dahl.

 “næsten overalt paa Strinden,
især langs Søen ved Gaardene Grilstad,
Teslien, Rannem, Vere og lige til Malvigens
Annexkirke, findes forskjellige,
baade Kæmpehouge og Skibshouge, deels
med og deels uden Steenomsætning”
-Lorenz Diderich Klüwer 1823

Dette skriver Klüwer om Ranheimstraktene under sin reise gjennom området i 1823. Løfter man blikket fra den pågående utgravningen ved Ranheim for å få en oversikt over de kulturminner og gjenstandene som er registrert fra området ser man at dette nok har vært en rik trakt i jernalderen og middelalderen.

Det er mange kulturminner i Ranheimsområdet.

Det er mange kulturminner i Ranheimsområdet.

Utgravningsfeltet som idag ligger ett stykke inn på land, ville i jernalderen, når havet stod høyere, ligget ikke så langt fra stranda innerst i en bukt eller vik. Fra vestiden av vika stammer det et flott gravfunn fra yngre jernalder. Funnet bestod av en irsk ringspenne, øks, spydspiss og endel nagler. Gjenstandene ble funnet under gravearbeide på en eiendom i Vikaveien og innlevert til museet. Utifra gjenstandsmaterialet er det nok en rik mannsgrav fra 900-tallet som har blitt forstyrret. På den samme eiendommen kom man også over restene etter en hustuft, endel av gjenstandene som ble samlet inn fra denne ser ut til å stamme fra sein-middelalderen. 

T-39642. Forgylt spenne innlevert fra gården Amalienborg. © NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. Fotograf: Kari Dahl.

T-39642. Forgylt spenne innlevert fra gården Amalienborg. © NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. Fotograf: Kari Dahl.

Fra gården Amalienborg like overfor Vikaveien ble det i 1873 innlevert en forgylt spenne av en type som tilhører 500-tallet, om den er funnet på gården eller har kommet dit fra en annen plass er ikke sikkert. I 1868 vet man også at man under pløying kom over et gravkammer i en liten haug. Spennen kombinert med de andre funnene fra området gjør at man kan anta at det har ligget et gravfelt med graver fra eldre og yngre jernalder ute på denne siden av vika.

En spydspiss fra Ranheim vestre skal etter funnopplysningene stamme fra en liten forhøyning som skal ha ligget i jernbanetraseen gjennom Ranheim. Det finnes også opplysninger om at man i området hvor jernbanen går på starten av 1800-tallet kom over et skjelett og endel tynne sølvmynter. Disse funnene kan stamme fra gravfeltet på østsiden av Ranheimsvika men de kan også stamme fra andre av gravene som lå langs sjøen.

På gårdene Presthus og Ranheim vestre står det tilsammen tre bautastein. Disse skal ifølge Gerhard Schøning, som reiste gjennom Trøndelag og dokumenterte gamle kulturminner i 1774, ha stått ett sted midt mellom gårdene, og har senere blitt flyttet til gårdene. Bautasteinene var trolig originalt satt opp som gravmarkører eller deler av gravkonstruksjoner på ett gravfelt som har ligget i området mellom gårdene. Tradisjonen på Schønings tid var at bautasteinen markerte inngangen til en kirkegård, noe som trolig har inneholdt en viss sannhet dog det ikke var kristne begravelser de markerte. Dette gravfeltet kan ha ligget i området som idag er gjennomskåret av E6 og hvor papirfabrikken nå ligger. Under grøfting i forbindelse med bygging av et nytt bygg på papirfabrikken ble det i 1950 funnet en spydspiss fra yngre jernalder. Samlet gir disse opplysningene inntrykk av at det nok har ligget et gravfelt i området.

T-16937. Spydspiss funnet under graving ved papirfabrikken. © NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. Fotograf: Ole Bjørn Pedersen

T-16937. Spydspiss funnet under graving ved papirfabrikken. © NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim. Fotograf: Ole Bjørn Pedersen

 Funnene fra middelalder innerst i bukta er ganske få, men nonnene ved Bakke kloster skal ha hatt ei mølle i Vikelva som ligger rett øst for årets utgravningsområde. En signett som er funnet på Ranheim vestre stammer fra 13-1400-tallet, men ellers er det lite som ser ut til å stamme fra middelalderen inne i bukta. De skriftlige kildene viser derimot at aktiviteten er stor i seinmiddelalderen og etterreformatorisk tid. Vannkraft fra elvene ble brukt til å drive sager, møller og hammerverk.

I området på østsiden av bukta skal det ha vært flere gravhauger utover mot og ved Være. Endel av disse er undersøkt opp igjennom tidens løp. I 1891 ble det på gården Være funnet en hellekiste som innholdt rester av ett skjelett. På nedre Ranheim skal det på starten av 1800-tallet være funnet en skjelettgrav hvor det var kantsatte heller langs overkroppen. Disse gravanleggene stammer mest sannsynlig fra den eldre jernalderen. I 1950 ble det funnet en rik mannsgrav fra 900-tallet ved Være, gravgavene bestod av sverd, spyd, øks og skjold samt saks og stekepanne. Fortsatt den dag idag er det endel gravhauger spredt utover langs sjøen på denne sida av bukta. Endel håndtenshjul som skal ha blitt funnet i tomtene til de eldre husene på Ranheim østre kan være så gamle som vikingtid eller middelalder.

I 2010 gjennomførte Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse i forbindelse med oppføring av nye bolighus ved Nedre Humlehaven, litt øst for årets utgravningsfelt. Under utgravningen dukket det opp rester av fire hus, eldre dyrkningslag og rester av en stor gravkonstruksjon fra eldre jernalder. Samt andre spor etter bosetting iform av kokegroper og stolpehull. Ett av husene som ble funnet utmerker seg ved at det av formen ligner svært på de tidlige stolpebygde kirkene, forløperne til stavkirkene.

Rett vest for det nåværende utgravningsfeltet ble det i forbindelse med byggingen av veien ned til Ranheimsfjæra funnet en liten samling kokegroper. På resten av jordet som undersøkes er det også registrert spredte spor etter tidligere bosetting. Helt vest på jordet er det registrert endel bosettingsspor iform av kokegroper og stolpehull, litt overfor utgravningsfeltet ble det funnet spor etter det som kan være en smie fra eldre jernalder. Utgravningen foregår som vi har sett i et område med mange og spennende kulturminner. Forhåpentligvis kan årets utgravning av bryggesteinslaget bidra til å gjøre Ranheimshistorien enda rikere, og belyse en type kulturminner som man ikke har mye informasjon om.


Kommentarer


Kjell
10.06.2013

Tusen takk for et interessant innblikk i områdets arkeologi, Julian! Jeg kjører jo gjennom dette for det meste raserte kulturlandskapet nesten hver dag og fra E6 går ikke akkurat tankene først og fremst til gamle gravlunder. Din bemerkning om det stolpebygde huset utelukker vel ikke at vi her har å gjøre med en religiøs bygning tilhørende en førkristen sfære? Det er vel snarere et poeng dette med at de tidlige kristne kulthusene “til forveksling” ligner de fra århundrene før. Skriv mer! Formidling er alfa og omega.



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.