Utgravingsprosjekt Ranheim

Nytt spennende myntfunn på Ranheim

07.07.13
Av Julian Cadamarteri
Advers av Madelinus imitasjon. På denne siden av mynten ser man rester av et hode i profil. Foto Jon Anders Risvaag. NTNU Vitenskapsmuseet.

Forrige uke gjorde vi et nytt myntfunn under utgravningen på Ranheim. Mynten ble funnet i det samme område som mynten preget under Karl den store. Det knyttet seg derfor stor spenning til mynten.

Kunne det være enda en karolingisk mynt?

Etter rens og konservering viste det seg at mynten desverre bare var fragmentarisk bevart, men allikevel var det enkelte identifiserbare trekk som gjorde at vi mente det kunne dreie seg om en mynt fra samme periode. Særlig var det tykkelsen på mynten og “perle”dekoren som kunne minne om andre frankiske mynt. Med hjelp fra Simon Coupland og Arent Pol, eksperter på tidlig middelaldersk mynt, kunne vi endelig bekrefte at det dreier seg om en frankisk mynt! En mynt som kan være opptil hundre år eldre enn den tidligere nevnte Karl den store mynten!

Advers av Madelinus imitasjon. På denne siden av mynten ser man rester av et hode i profil. Foto Jon Anders Risvaag. NTNU Vitenskapsmuseet.

Advers av Madelinus imitasjon. På denne siden av mynten ser man rester av et hode i profil. Foto Jon Anders Risvaag. NTNU Vitenskapsmuseet.

Revers av Madelinus imitasjon. På denne siden ser man bunnen av korset med tre perler under samt rester av teksten rundt. Foto Jon Anders Risvaag. NTNU Vitenskapsmuseet.

Revers av Madelinus imitasjon. På denne siden ser man bunnen av korset med tre perler under samt rester av teksten rundt. Foto Jon Anders Risvaag. NTNU Vitenskapsmuseet.

Mynten er en imitasjon av en mynt preget i Dorestad under merovingertiden. På den ene siden av mynten har det vært et hode i profil, mens den andre siden viser et kors og navnet på pregningsstedet samt hvilken myntmester som har vært ansvarlig for pregningen. I dette tilfellet Dorestad og myntmesteren Madelinus.

På vår mynt ser man korset som har mistet toppen og litt rester av skriften rundt på reversen, samt deler av et hode i profil på adversen.

De originale myntene er preget i gull, de senere imitasjonene inneholder en økende mengde sølv et godt bevart eksemplar av en tidlig imitasjon ble funnet under utgravningene på Kaupang. Imitasjonene som hovedsaklig består av sølv er ifølge Arent Pol ved Leiden universitet, mest sannsynligvis preget et sted i nord-Frankrike iløpet av den siste halvdelen av 600-tallet.

Mynten som er funnet på Ranheim tilhører denne sene typen og inneholder kun 2% gull. Mynten er et ytterst interessant og spesielt funn som sammen med Karl den store mynten antyder at bosettninngsområdet som undersøkes på Ranheim kan ha tilhørt et høyere sjikt i samfunnet og som har vært del i nettverk som strakte seg ned til frankiske områdene.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: