Utgravingsprosjekt Porsvika

En lokalitet fra fangststeinalderens yngste periode

25.09.13
Av Leif Inge Åstveit
"Juvelen" blant funnene så langt er utvilsomt denne ornerte skiferspissen. Et uhyre sjeldent funn i en god arkeologisk kontekst.

En mellomneolittisk lokalitet i Porsvika i Sund

I forbindelse med ny reguleringsplan for industriområdet til Sotra Fisk i Porsvika i Sund kommune utenfor Bergen skal tre steinalderlokaliteter undersøkes av Universitetsmuseet i Bergen.

Vi er nå i gang med undersøkelser av Lok 8, som etter to uker har gitt svært interessante resultater. Lokaliteter ligger på ca. 11-12 m.o.h. på en liten flate i en østvendt skråning ned mot et lite sund. Den ligger godt beskyttet mot vær og vind, på sørsiden av en øst-vestgående bergvegg. I mellomneolitikum (ca 4000 BP, 2600-2500 f. Kr.) har sjøen vært 7-8 m høyere enn i dag, altså ca. 4 m nedenfor lokalitetsflaten, det er i dette tidsrommet det har vært bosetning her.

Under et ca. 10 cm tykt torvlag ligger et 20 cm tykt funnførende lag av brun, kullholdig sand/silt med mye skjørbrent stein. Under dette ligger et mørkt, svært kullholdig kulturlag på opp til 50 cm. Funnkonsentrasjonen er størst i overgangen mellom disse to lagene, samt helt ned mot berget. Kulturlagsavsetningene i det antatte kjerneområde, på en liten flate i terrenget, virker å være akkumulert i en naturlig fordypning i berget. I skråningen ned mot sjøen ligger møddingen, dvs utkastavsetninger av skjørbrent stein, avslag og kullholdige masser. Det aller meste av redskapsfunnene er imidlertid gjort på selve lokalitetsflaten.

Funnmaterialet er relativt homogent, med mye diagnostiske funn som knytter lokaliteten til perioden mellomneolitikum B (MNb), men med mindre innslag av materiale fra tidligneolitikum (TN) og seinneolitikum (SN). Så langt har vi funnet ni bergartsøkser i grønnstein, av typen tykknakket rettegget, samt noen av typen Vespestadøks. I tillegg har vi funnet flere skiferspisser, de aller fleste med rombisk tverrsnitt. En av skiferspissene er dekorert med kryssdekor og sidehakk. Dette er et svært sjeldent funn på Vestlandet. Det ble også funnet en tangespiss i flint av typen  B2. Funnmaterialet omfatter også seks skår av finmagret keramikk, sannsynligvis udekorert. Det ene skåret er et ca. 3 x 3 cm stort randskår. Andre diagnostiske artefakter som knytter lokaliteten til MNb er en platekniv i sandstein og et mulig ”knokkelbryne” i kvartsitt.

Materiale som kan knyttes til TN og MNa består av noe ryolitt, samt noen eksemplarer av Vespestadøkser. I toppen ble det funnet en flateretusjert hjerteformet spiss i flint, et element som kan knyttes til SN. Råmaterialet består av flint, kvarts, kvartsitt, bergkrystall, grønnstein, skifer og noe ryolitt.Det er uvanlig å finne lokaliteter med et såpass entydig materiale knyttet til MNb på Vestlandet. Dette gir Lok 8 i Porsvika et stort forskningspotensial. Denne perioden er en brytningstid hvor jordbruket ser ut til å få fotfeste på Vestlandet. Perioden viser både impulser fra sør (B, C og D spisser) og impulser fra nord og øst (skifer).

Vi har vært relativt uheldig med været så langt og har hatt mye nedbør. At lokaliteten ligger i skrånende terreng fører til svært mye tilsig av vann. Hadde vi ikke hatt telt ville vi sannsynligvis mistet flere dager med graving. De arkeologiske undersøkelsene i Porsvika fortsetter i fem uker til, og vi ser frem til mange spennende resultater.

"Juvelen" blant funnene så langt er utvilsomt denne ornerte skiferspissen. Et uhyre sjeldent funn i en god arkeologisk kontekst.

“Juvelen” blant funnene så langt er utvilsomt denne ornerte skiferspissen. Et uhyre sjeldent funn i en god arkeologisk kontekst.

Christine Tøssebro og Leif Inge Åstveit




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: