Utgravingsprosjekt Porsvika

De foreløpige resultatene fra Porsvika – to boplasser fra yngre steinalder med unikt funnmateriale

06.11.13
Av Leif Inge Åstveit
Øksene fra Lok 8 samlet. Copyright Universitetsmuseet i Bergen.

Utgravingen i Porsvika er nå avsluttet og vi har begynt på det tidkrevende etterarbeidet. To tidlig- og mellomneolittiske boplasser ble undersøkt. Vi gir her en foreløpig presentasjon av lokalitetene og funnmaterialet.

Lokalitet 8

Sammensetningen og omfanget av funnmaterialet fra denne boplassen har vist seg å være svært spesiell, og i det opp til 70 cm tykke kulturlaget ble det bl.a. funnet 12 bergartsøkser, dekorerte skiferspisser og keramikk. Vi regner ca. 50 % av boplassen som undersøkt, og den totale funnmengden er ca. 6000. Det ble ikke funnet klare strukturer, men det synes klart at det er minst to adskilte bosetningsfaser på lokaliteten.

I øvre del av kulturlaget finnes et materiale som er karakteristisk for mellomneolitikum periode B (MNb) (2600-2300 f.Kr). Her ble det funnet tykknakkede retteggete bergartsøkser, tangespiss type B2 i flint, platekniv i sandstein, del av knokkelbryne i kvartsitt, samt skiferspisser. Tre av skiferspissene har dekor; én med kryssdekor og sidehakk, én med sikksakkdekor og én med kun sidehakk. Et funnmateriale med så mange diagnostiske artefakter som entydig peker mot MNb er ganske unikt på Vestlandet.

I nedre del av kulturlaget var funnsammensetningen en annen. Det ble funnet tre økser i grønnstein, hvorav to spissnakkede. Her er det også funnet rhyolitt og tangespisser. Det var også i dette sjiktet all keramikken ble funnet. Det meste av keramikken er udekorert, men ett av skårene har tydelig snorstempel kryssdekor. Flere av skårene har sot på innsiden, dette gjelder særlig randskårene. I tillegg har noen av skårene rester av mulig matskorpe. Dette åpner for dateringsprøver direkte på keramikken, og eventuelt andre kjemiske analyser. Ut fra funnsammensetningen ser denne fasen ut til å gå tilbake til tidligneolitikum (TN), ca. 4000-3300 f.Kr.

Mellom de to fasene var det et sjikt med svært lite funn, dette kan tyde på et visst opphold i bosetningen i slutten av TN og i MNa. Vi håper dateringsprøver og korrelering av ulike mekaniske og stratigrafiske lag på boplassen vil gi oss mer informasjon om dette.

Lokalitet 9

Den lokale strandforskyvningskurven viser at havnivået var relativt stabilt i denne perioden. Et av de mest fascinerende trekkene ved steinalderen på Vestlandet er den tydelige oppløsingen i tid og rom som eksisterer mellom ulike lokaliteter innenfor korte avstander. I funnrike områder, som for eksempel i Sund, trenger en bare å bevege seg noen meter opp eller ned i terrenget før en finner lokaliteter med helt andre råstoff og redskapsformer. Folk har vært strandbundet så lenge de har levd som jegere og fiskere, dette vises tydelig i forholdet mellom Lok 8 og Lok 9. Lok 9 ligger ca. 150 m nord for Lok 8, og bare 3-4 meter høyere i terrenget, den er derfor strandbundet 5-600 år tidligere enn Lok 8. Her har funnmaterialet en annen karakter enn det en finner på Lok 8, og lokale råstoff som rhyolitt er dominerende. Funnmaterialet fra Lok 9 er for en stor del fra tidligneolitikum, men her finner vi også klare spor etter den seinmesolittiske mikroflekketradisjonen. Det ble også funnet små fiskesøkker i kleber, noe som ser ut til å være karakteristisk for slutten av eldre steinalder i dette området. Det ene fiskesøkket har strekdekor rundt kanten. Det mest eksotiske funnet fra Lok 9 er imidlertid et spadeformet hengesmykke i skifer, så vidt vi vet er slike nesten aldri funnet i arkeologiske kontekster tidligere.

Gjetere og bønder på besøk?

I topplaget både på Lok 8 og Lok 9 finnes også innslag av langt yngre elementer, i første rekke små flatretusjerte piler. Disse kan dateres til seinneolitikum eller eldre bronsealder (ca. 2300-1200 f.Kr.). I denne perioden ligger sjøen langt fra lokalitetene, så rene fangstboplasser er det neppe snakk om, kanskje er det omstreifende gjetere som jevnlig har tatt turen innom disse gamle boplassene for å finne råstoff til sine piler? Folk i seinneolitikum og bronsealder hadde sannsynligvis et godt blikk for å finne slike boplasser i landskapet, sannsynligvis tenkte de på samme måte som vi gjør når vi leiter etter steinalderboplasser.

Vi begynner nå på det møysommelige etterarbeidet, og ser fram til å gå mer inngående inn i dette materialet. Vi er spesielt spent på hva C-14 dateringene vil gi, men uansett kan vi allerede nå si at boplassene fra Porsvika har tilført ny kunnskap om en viktig, og omdiskutert, periode av vår forhistorie.

Leif Inge Åstveit

Christine Tøssebro

 


Kommentarer


Bård Gram Økland
08.11.2014

Hei, det var interessant å lese om lok 8 og 9 i Porsvika! Har dere fått c-14 dateringer som støtter opp om de dateringringene dere har gjort ut fra funnmarerialet?

Leif Inge Åstveit
08.11.2014

Hei Bård! Vi har fått dateringer som stort sett passer svært godt både med materialet og høyden over havet. Den mest funnrike lokaliteten, Lok 8, ligger i tid fra slutten av tidligneolitikum til overgangen mellomneolitikum B (3500-2600 f.Kr.). Vi har dateringer både av kulturlag og skorpe på innsiden av keramikk. Deler av keramikken er sannsynligvis fra tidligneolitikum. Du kan forøvrig lese mer om denne lokaliteten her: https://www.academia.edu/8938188/En_lokalitet_fra_fangststeinalderens_yngste_del



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.