Utgravingsprosjekt Opstad vestre

Bronsealderhusene på Opstad

04.11.19
Husområdet på Opstad etter at matjorda er fjernet med gravemaskin. Store deler av denne flaten var dekket av stolpehull og kokegroper og vitner om bosetning og aktivitet over lang tid. De små røde flaggene som så vidt kan skimtes, særlig i venstre del av bildet, markerer for det meste stopehull. Foto: John Asbjørn Munch Havstein, KHM.

På Opstad i Sarpsborg, Østfold ligger et av landets største førkristne gravfelt. Utgravninger har vist at feltet ble tatt i bruk tidlig i bronsealderen (1700–500 f.Kr.) og at det ble benyttet langt inn i jernalderen. Tidligere er det også funnet hus og åkre på Opstad med dateringer tilbake til 800-tallet f.Kr. I høst har arkeologer oppsøkt Opstad igjen, og drøyt 500 m nedenfor gravfeltet har de funnet hus, på hus, på hus…

Totalt er det påvist over 300 stolpehull som kan knyttes til et, så langt, ukjent antall bygninger med jordgravde stolper. Stolpekaoset skyldes at de samme hustomtene har blitt benyttet gjennom lang tid og at husene har vært ombygd opptil flere ganger. I tillegg har naturens gang satt sitt preg på bygningssporene – noen av stolpegropene er knapt synlige. Det å knytte stolpesporene til ulike langhus er følgelig en vanskelig oppgave.

Det eldste langhuset sett fra luften. Foto: Magnus Tangen, KHM.

Bronsealderhusene

Så langt har vi imidlertid klart å sette sammen noen av stolpehullene til minst to bygninger. Det eldste er 20 m langt og er bygd på en måte (toskipet) som gjør at vi kan tidfeste det til sen steinalder/tidlig bronsealder (ca. 2350–1500 f.Kr.).

Minst like spennende er et noe mindre, treskipet hus med rester av gulvet. I dette laget har vi ligger en del flint, keramikk, brente hasselnøttskall og det som nok er en underligger til en skubbekvern. På utsiden av bygningen ligger et lag med kull og leire. Trolig er dette rester av en utrast husvegg. Hustypen og gjenstandene indikerer at denne bygningen er fra tidsrommet 1500–1100 f.Kr.

Det treskipede, yngre langhuset. Legg merke til skillet mellom de to lagene. Her har trolig husveggen stått. Foto: John Asbjørn Munch Havstein, KHM.

Trolig en nokså lite brukt skubbekvern.Foto: John Asbjørn Munch Havstein, KHM.

En del av flintsigd og keramikkskår, funnet i tilknytning til det eldste, toskipede huset. Foto: John Asbjørn Munch Havstein, KHM.

Bønder og sjøfarere

I likhet med den pågående utgravningen i Løveskogen i Tjølling, Vestfold, understøtter Opstad-funnene at mye av bronsealderens bebyggelse var knyttet til så vel de gode landbruksområdene som ferdselsmuligheter på vannet. Boplassen ligger ved Raet, på et sted med veldrenert sandundergrunn. Stedet ligger heller ikke langt fra Visterflo, en sidearm til Glomma hvor det var saltvann i bronsealderen. Via Visterflo kunne man ta seg fra Oslofjorden og innover i landet med båt.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.