Utgravingsprosjekt Nordhamna

Mord og mysterier på Bjørnøya

01.07.15
Av Arild Skjæveland Vivås
Ved hjelp av en lang lang rekke fikk vi berga utgravningsutstyret i land! Foto: Dag Nævestad/Sysselmannen på Svalbard

Da er vi vel fremme og i god gang med vår undersøkelse på Bjørnøya.

Seilasen fra Longyearbyen til Bjørnøya gikk veldig fint i medvind og fint vær. Da vi skulle i land ved meteorologistasjonen i Herwighamna hadde det blåst opp, og det var godt drag i sjøen. Takket være erfarne matroser på Polarsyssel fikk vi folk og bagasje trygt i land. Det var stor spenning knyttet til arkeologiutstyret som måtte i land på Nordhamna vel en kilometer vest for Herwighamna. Bjørnøya er kjent for få havner og svært vanskelige landingsforhold. Slik bølgene brøyt og slo inn over land var både kjentfolk og matroser skeptiske til om det var mulig å lande for å berge feltutstyret på land ved den lang-grunne Nordhamna. Etter en runde med befaring var det klart at det var lokalt gode landingsforhold, og utstyret ble med hjelp av vading og hjelpere i fjæra båret i land og opp på den arkeologiske lokaliteten. Godt fornøyd, og lette for at utstyret var på plass, kunne vi skrive under på at Nordhamna lever opp til navnet og at de russiske pomorene visste godt hva de gjorde når de anla fangstasjon her.

Vi har så langt brukt tid på å komme i gang fotodokumentasjon og innmålinger, og er nå både klare og ivrige etter å komme i gang med gravingen. Mer om gravingen kommer på bloggen snart – men først skal dere få lese mer om det eiendommelige korset i Nordhamna.

På plass ved korset i Nordhamna. Dag er veldig fornøyd med det lange røret. Med dette får han god høyde til å ta oversiktsbilder med fjernutløser. Ved å ta bilder fra forskjellige vinkler så vil vi kunne lage dreibare 3d-modeller både neset og strukturene. Foto: Arild S. Vivås/Sysselmannen på Svalbard

 

I løpet av den tiden vi har vært her har vi begynt å bli bedre kjent med plassen. Vi har undret oss over det flotte innhegna korset dere ser på bildet. Dette er en uvanlig markering og så vidt vi vet finnes det bare ett lignende kors på Svalbard. Vi antar at markeringen står på en grav, men hvem har satt det opp, når ble det satt opp og hvem er det som har gjort seg fortjent en så staselig markering?

 

Den norske geologen Keilau besøkte Bjørnøya i 1828. I sin beskrivelse av Nordhamna beskriver han den russiske fangstasjonen, men skriver ikke noe om metallkors. Ishavsreder, skipper og fangstmann Sivert Tobiesen fra Tromsø besøkte Nordhamna i 1855 og han beskriver heller ikke noe metallkors eller innhegning. Første dokumentasjon på korset og hjørnestolpene er et bilde fra en geologisk ekspedisjon i 1924. På bildet er det ikke synlig tau/kjetting mellom hjørnestolpene. Stasjonsstyrer på Bjørnøya radio, Rolf Holgersen, skriver i 1983 til Miljøverndepartementet for å fortelle at tauverket som innhegner graven er råttent og etterspør kjetting som han vil henge opp som en mer varig løsning. Vi vet ikke om det har vært tau (og senere kjetting) her opprinnelig eller om dette er et resultat av lokalt initiativ.

Slik så det ut i 1924. Legg merke til at det ikke er rep mellom hjørnemarkeringene rundt korset. Legg også merke til

Slik så det ut i 1924. Legg merke til at det ikke er rep mellom hjørnemarkeringene rundt korset. Legg også merke til kisten som stikker ut av haugen i forkant. Både denne kisten og flere andre har rast ut som følge av erosjon. Foto: G. Horn

Tobiesen gjorde en makaber oppdagelse noen minutters gange øst for Nordhamna. Her kom han over en massegrav bak en liten steinmur i Kvalrossfjæra:

”Ved at grave ut hele dynger – der ikke var over 4 alen lang og 3 alen bred innvendig – samt gjenfyldt i midten med sand, saa fandt vi, at der i det hele har været sammenkastet 14 mand. Det var næmlig paa kjævebenene, vi kom til dette antal . .. Paa bunden av graven, … fant vi stokender, der var kulbrændte, som det lader til har de villet brænde ligene, men som dog har slugt igjen (…)” (Isachsen i: Rossnes 1997:12).

Det er tydelig at Tobiesen er oppbrakt over funnene og han skriver at han tar med seg klær og gjenstander fra ”mordergraven” til Tromsø for ”at senere tages i overveielse naar jeg kommer hjem” (ibid.). På den tiden verserte det skrekkelige historier fra russiske pomor-fangstlag om mord, mytteri og mannskap som ble akterutseilt til en sikker død. Tobiesen ble ut fra klærne ganske sikker på at det var russiske pomorer som hadde blitt drept og så forsøkt brent for å skjule spor. Han trodde derfor at dette var et fangstlag på minst 14 som hadde kommet på kant med andre pomorer og som hadde måttet bøte med livet. Tobiesen gravlegger levningene på den ”almindelige begravelsesplass”, ”mordergraven” etterfyller han med hvalrossbein fra Kvalrossfjæra (ibid.). Fangstmenn er et overtroisk folkeslag, og for å sikre at det atter en gang skulle bugne av hvalross på stranden  var det viktig å fjerne hvalrosskjelettene som lå tett i fjæra.

Her står Dag ved en stor ansamling av hvalrossknokler i Kvalrossfjæra. Knoklene ligger på en flate som er oppmurt av lødd stein i forkant. Beskrivelse og størrelse passer godt med beskrivelsen av “mordergraven”. Vi tror at det er her Tobiesen fant massegraven med pomorer som han senere etterfylte med hvalrossbein. Foto: Arild S. Vivås/Sysselmannen på Svalbard.

Vår første teori er at Tobiesen gravla pomorene på det som ville være deres naturlige gravplass, nemlig Nordhamna, og at han reiste kors og innhegning for å markere menneskene som han antok møtte et dramatisk endelikt. Det gikk kaldt ned over ryggen på oss når vi innså at det godt kan være mannskapet fra fangststasjonen på Nordhamna som først var blitt myrdet og som nå ligger under jernkorset.

Arild måler inn den store graven på Gravodden. Graven er minst tre ganger så stor som de vanlige fangstmennsgravene. Dette indikerer at det her ligger flere individer begravd, og vi tror at det var i denne graven at Tobiesen gjengravde levningene etter de minst 14 pomorene. Foto: Dag Nævestad/Sysselmannen på Svalbard.

 

Etter som dagene har gått og vi har gnagd på teorien så har vi begynt å tvile på om Tobiesen ville omtalt Nordhamna som den alminnelige gravplassen. Gravodden har flere synlige graver og ligger nærmere Hvalrossfjæra og Tobiesenhuset. Videre er en av gravene på Gravodden omtrent tredobbel i bredden. Det er nok mer sannsynlig at massegraven med pomorer ble gjengravd her.

Vi vet at det i en av russertuftene på Nordhamna er spor etter anneksjonsskilt og flaggstang, som ble reist i 1899. Skiltet ble reist av kaptein Abaza på den russiske krysseren Svetlana. Kaptein Abaza åpnet en grav i Nordhamna og fant der ”ein mit russischen Stieflen bekleidetes Skelett”. Russisk fangstasjon og et skjelett med russiske støvler betydde at kapteinen kunne vise til tidligere aktivitet og trygt plante russisk handelsflagg og hevde russisk rett (Arlov og Hoel i Rossnes 1997: 15).

Vår andre teori bygger på at vi vet at kaptein Abaza reiste flagg og skilt i tuftene for å markere russisk eiendom og fornyet russisk interesse, ut i fra dette så lurer vi på om det ikke ville være naturlig for Abaza å reise en markering på graven han åpnet og innhegne denne for å også markere russisk terreng her? Det blir i hvert fall langt hyggeligere for oss å grave i Nordhamna uten frykt for å forstyrre den endelige hvileplassen for minst 14 mordofre!

 

Kilder:

Horn, G. 1928 Geology of Bear Island. Skrifter om Svalbard og Ishavet hefte nr. 15. Norsk Polarinstitutt.

Isachsen, G. 1921 Isfarer Sivert Tobiesen. Hans dagbøker. Det Norske Geografiske Selskab, Aarbok XXVIII-XXX 1916-1919. H. Ascehoug & Co. Kristiania

Keilhau, B.M. 1831 Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i Aarene 1827 og 1828. Johan Krohn, Christiania.

Rossnes. G. 1997 Upublisert registreringsrapport. Sysselmannen på Svalbard


Kommentarer


«Mord og mysterier på Bjørnøya» | Bjørnøya Meteorologiske Stasjon
02.07.2015

[…] Skjæveland Vivås tilbake for å foreta utgravning på «San Sebastian» . De har egen blogg (som dette innlegget har stjålet navn fra), ført i tastaturet av  Arild hvor vi kan følge med i […]

Anita H. Rekkavik
08.07.2015

Så spennende å høre da, dere kjeder dere ikke blant mord og mysterier på Bjørnøya skjønner jeg 🙂

Jan Solstad
25.10.2017

Har et godt bilde av Svetlana i Tromsø ca 8 juli 1899, antar dagen før erobringa av Bjørnøya, der de plantet jernkorset på gravplassen. De forstyrret en tysk ekspedisjon, og da Russland ikke ønsker konflikt med andre land ble erobringa forbigått i stillhet i hovedstaden S.Peterburg.
Hører med til historien at panserkrysseren utlånt av Tsaren fungerte som representasjonsskip for både han og Kaiser Vilhelm en måned etter under militærøvelsen i Østersjøen. Ombord på Svetlana til åpninga av kirka og byen Aleksandrovsk var også utøvende general, Storfyrst Vladimir (onkel av Tsaren og oldefar til dagens monark i eksil, se http://www.imperialhouse.ru). Han skrev sitt navn på Kongestokken på Vardøhus festning, der det er inskripsjon og portrett av han. Flåtebasen og hovedstaden Aleksandrovsk på Murman ble starten på russlandsk nordområdepolitikk, og ved åpninga deltok bl.a norsk/svensk militært følgeskip Tordenskiold, med fylkesmann og stor norsk delegasjon.

Arild Skjæveland Vivås
06.11.2017

Hei Jan,

Dersom du har et godt bilde av Svetlana dagen vil jeg gjerne se det. Og spennende kommentar, det er utrolig morsomt at vi kan se utslag av det store politiske selv på gudsforlatte Bjørnøya.



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.