Gammel og ny teknologi – Mosetertoppen over tid

13.11.15
Av Camilla Cecilie Wenn
Delvis steinsatt hellegryte etter undersøkelse, sett mot nordvest.

Utgravningene på Mosetertoppen ble avsluttet 27. august, etter 13 uker i felt. Tre jernvinnelokaliteter med til sammen fem ovner, og sju kullgroper ble undersøkt. Et av anleggene har allerede blitt presentert, og i det følgende ønsker vi å gi en oppsummering av de resterende undersøkelsene.

Mer høymiddelalder

Det nordligste anlegget (id151880) fremviste tydelig fase II-teknologi, og stammer trolig fra høymiddelalder, i likhet med det sørlige anlegget (id102394), som ble presentert i forrige bloggpost. Anlegget lå på en sørvendt morenerygg, med to kullgroper side om side i nordøst. Stratigrafien viser at kullgropene var integrerte i anlegget, og at den vestlige kullgropen ble anlagt før den østlige. På flaten sør for kullgropene lå to ovner med tilhørende slagghauger, den ene spredt ut på flaten mot vest, og den andre nedover den sørlige skråningen. Sporadiske rester av malmlager og/eller røsteplasser ble funnet i de samme områdene.

Oversikt over anlegg id 151880 sett mot vest, med de to kullgropene i forgrunnen, ovnsområdet med mye stein, slagghauger til venstre og bak for ovnsområdet, og spredte flekker med malm

Oversikt over anlegg id 151880 sett mot vest, med de to kullgropene i forgrunnen, ovnsområdet med mye stein, slagghauger til venstre og bak for ovnsområdet, og spredte flekker med malm

Ovnene lå parallelt ved siden av hverandre, og var avgrenset med lange, vertikale heller i nord, øst og sør, mens de hadde åpning mot vest. Rundt de store hellene og over ovnsforingen lå det mer stein, både heller og rundstein. Noen steiner har trolig tilhørt en pakning omkring ovnene, men mesteparten har sannsynligvis støttet opp rundt ovnssjakten. Den nordligste ovnen hadde minst slagghaug, den var delvis sammenrast og til en viss grad dekket av et kullag. Dette kan tyde på at den var i bruk kun en kort periode, før den ble erstattet av den sørlige ovnen. I denne ovnen var ovnsforingen godt bevart i en hesteskoform, og den hadde en betydelig slagghaug. De to slagghaugene er beregnet å ha inneholdt hhv. drøyt 0,9 og drøyt 2,1 tonn slagg. Dersom man regner et 1:1-forhold mellom slagg og jern, skulle dette tilsi en samlet jernproduksjon på drøyt 3 tonn.

De to ovnene på id 151880, den venstre delvis sammenrast, den høyre godt bevart.

De to ovnene på id 151880, den venstre delvis sammenrast, den høyre godt bevart.

Renneslagg fra id 151880

Renneslagg fra id 151880

Bakover i tid

Lokaliteten id102404 lå på en morenerygg mellom id 102394 og id151880, der anleggene spredte seg utover en terrasse i den sørvendte skråningen. På sletten ble det funnet to ovner og to slagghauger, samt store mengder malm og kull, delvis i form av tettpakkete «lagre», delvis som produksjonssøl. Det lå ingen kullgroper knyttet til anleggene, men to enkeltliggende kullgroper hhv. 20 m nordvest og 130 m vest for terrassen kan kanskje ha forbindelse med denne produksjonsfasen.

Oversikt over lokalitet id 102404, sett mot sør-sørøst. De oransje markeringene viser ovnområdene, de blå slagghaugene, de lilla malmlagrene, og den sorte kullageret.

Oversikt over lokalitet id 102404, sett mot sør-sørøst. De oransje markeringene viser ovnområdene, de blå slagghaugene, de lilla malmlagrene, og den sorte kullageret.

De to ovnene på lokaliteten skilte seg markant fra ovnene på id 102394 og id 151880, og fra hverandre. Nordvest på sletten lå en ovn som var anlagt i vestlig del av en stor, noe ujevnt oval grop på ca. 3,2 x 1,6 m. Ovnsåpningen lå i sørøst, der slagget rant ut i gropen. Sannsynligvis har slagget så blitt spadd ut i en stor slagghaug i sørvest. Selve ovnen hadde flere store vertikale heller med delvis bevart ovnsforing innenfor langs sidene av gropen. I bakkant var det ingen bevarte konstruksjonselementer nedi gropen, men oppbygningen over bakken var delvis gjort med store klumper av slaggblokker fra type I-teknologi, samt påfylte sandlag. I ovnen ble bunnskollen og tilhørende renneslagg funnet in situ, og det var rikelige mengder renneslagg i slagghaugen. Ovnen tilhører fase II i det den hadde tydelig slaggavtapning, men mangelen på kullgroper integrert i anlegget samt en noe uvanlig utforming av ovnen kan tyde på at det dreier seg om en tidlig utgave av denne teknologiske utviklingen. Slagghaugen har inneholdt drøyt 4,4 tonn slagg, og er den mest omfattende som ble undersøkt.

Den vestlige ovnen under utgravning; gropen synlig mot høyre, mens det til venstre ligger påfylte sandlag, og slaggblokker langs kanten av ovnen.

Den vestlige ovnen under utgravning; gropen synlig mot høyre, mens det til venstre ligger påfylte sandlag, og slaggblokker langs kanten av ovnen.

En av de mange slaggblokkene som lå langs kanten av fase II-ovnen på id 102404. Slaggblokken har tydelige treavtrykk.

En av de mange slaggblokkene som lå langs kanten av fase II-ovnen på id 102404. Slaggblokken har tydelige treavtrykk.

Fem meter sørøst for den første ovnen lå en hellegryte (se bildet øverst), en steinforet grop til oppsamling av slagget, typisk for fase I-teknologi. Selve ovnssjakten var borte, men nord for gropen lå det store mengder ovnsmateriale som antas å ha tilhørt ovnen. I hellegryten var det bevart nevestore fragmenter med korallaktig og småkornet slagg, samt store kullfragmenter, men ingen slaggblokk i bunnen. Størrelsesmessig er det imidlertid mulig at slaggblokkene i konstruksjonen til ovnen i nordvest kan komme fra hellegryten. Slagghaugen som lå like sør for hellegryten var tynn og utflytende med variert slagg, deriblant noe renneslagg. Slagghaugens størrelse antyder begrenset drift, med ca. 0,7 tonn slagg. I alt kan det ha blitt produsert ca. 5 tonn jern på lokaliteten.

Korallaktige slaggfragmenter, til dels med treavtrykk, fra hellegryten.

Korallaktige slaggfragmenter, til dels med treavtrykk, fra hellegryten.

Oppsummerende betraktninger om jernvinna og andre forhistoriske aktiviteter på Mosetertoppen

De tre jernvinneanleggene som ble undersøkt er foreløpig ikke datert, men vi er allerede sikre på at de dekker et lengre tidsspenn. Mens anleggene id 102394 og id 151880 trolig var i drift i høymiddelalder og helt klart tilhører fase II, er anleggene på id 102404 sannsynligvis en god del tidligere. Den ene ovnen trolig skal ses på som en tidlig representant for fase II-teknologi, ovner med slaggavtapning, og er muligens fra yngre jernalder, jf. resultatene fra utgravningene på Lisætra i 2009. Hellegryten er typologisk eldre og tilhører fase I-teknologien, og det blir spennende når vi får dateringer på anleggene om vi har tilnærmet samtidig fase I og fase II-teknologi på stedet, at vi ser den faktiske overgangen, eller om den kan trekkes tilbake til eldre jernalder og slik viser jernutvinning over enda lengre tid på Mosetertoppen, der utviklingen av teknologi viser tydelige, separerte bruksfaser.

Et fenomen som ble observert under utgravningene var den store produksjonen av malm, der langt fra all malmen ble videreforedlet til jern. Både på id 102394 og id 102404 lå store mengder malm igjen når produksjonsanleggene gikk ut av bruk. På førstnevnte lå malmen langs siden av en tømt kullgrop, og har trolig vært tildekket, mens den på sistnevnte delvis lå rett under torven, men store deler var dekket av et 2-10 cm tykt påført lag med tilnærmet steril sand. Kan man ha dekket til malmen i den hensikt å komme tilbake for å videreforedle også denne?

Profil gjennom delvis tildekket malmlager på id102404.

Profil gjennom delvis tildekket malmlager på id102404.

På to av anleggene lå det kullgroper, men det ble også undersøkt groper andre steder i området, til sammen sju kullgroper og én fangstgrop. Fangstgropen ble nok aldri tatt i bruk. Det ser ut til gravingen ble avsluttet på knapt en meters dybde, der det lå store steiner i undergrunnen. Gropen lå imidlertid nær andre fangstanlegg, og var kanskje ment å skulle fungere sammen med disse. Av kullgropene ble seks stykker snittet, mens det ble gravd en prøverute i den sjuende. Fem av gropene hadde tydelig rund-oval bunn, mens den siste var mer rektangulær i formen. Med ett unntak var alle kullgropene svært godt tømt, i bunnen lå det bare et tynt lag kull igjen, mens det kunne være noe tykkere langs kantene. De rundovale kullgropene passer godt inn i tradisjonen vi finner videre vestover mot Dokkfløy og Beitostølen. Den ene rektangulære kullgropen er uvanlig så langt vest, selv om slike kullgroper forekommer, men er typisk for Østerdalen.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.