Utgravingsprosjekt Melsvik

Spennende resultater etter årets undersøkelser i Melsvik

17.07.12

Undersøkelsene i Melsvik er nå avsluttet, og feltstaben er meget godt fornøyd med resultatene etter årets undersøkelser. Vi har flateavdekket rundt 3500 av de totalt 6500 kvadratmeterne av lokaliteten som blir berørt av den nye E6-traseen. Utover å rense og dokumentere flater og bruddsteder har vi bare utført kikkhullsundersøkelser. Vi har fokusert på å kartlegge spredningen av littisk materiale på større flater, samt grave prøveruter for å avklare omfanget av funnførende lag.

Selv om vi så langt ikke har påvist sikre rester etter boligstrukturer vitner bosetningsflater med brukte avslag og redskaper om opphold der dagligdagse gjøremål ble utført. Grovtilhuggete kjerner og råstoffblokker sammen med store mengder avslag indikerer mer spesialiserte områder for tilvirking av råstoff.

På fjellknausen mellom Felt A og Felt B har vi påvist flere steder med huggemerker og spor etter chertuttak, mens et mindre og et stort brudd er dokumenterte. Mange små og store knakkesteiner, hvorav flere er ødelagte, ligger i nær tilknytning til områdene hvor chertuttaket og grovtilhuggingen har foregått. Størrelsen på noen av knakkesteinene og skadene viser omfanget av den rå håndmakten som måtte til for å få ut råstoffet. Vi forventer at flere uttakssteder vil komme til syne ved neste års undersøkelser; da vil større deler av bergknausen bli avtorvet og renset fram.

På de tre feltene kan det se ut til at det er ulik sammensetning i råstofftyper og gjenstander. På felt C er det for eksempel et større innslag av finkornet, homogen lys chert, og flere regelmessige smalflekker og flere redskapsformer enn på de andre to feltene. Kanskje var oppholdene her ikke like sterkt knyttet opp mot råstoffutvinning som de andre to feltene. Spesielt felt A domineres av hemtatittpreget grovere chert, kjerneavslag, råstoffblokker og store kjerner – og oppholdet på dette området skal nok først og fremst knyttes til chertutvinninga som har foregått like ved.

Selv om det meste av materialet vi har samlet opp foreløpig bare er overflatisk undersøkt, har vi observert ulike gjenstandstyper som etter det etablerte kronologiske rammeverket burde tyde på at plassen har vært i bruk over lang tid. Tangespisser indikerer bruk i preboreal tid, mens elegante smalflekker tilvirket gjennom indirekte teknikker peker mot mellom-mesolittikum. En liten flateretusjert bladformet spiss burde dateres til tidlig metalltid. Samtidig er det ikke observert slipte eller kanthugde gjenstander, bearbeidd skifer, eller andre former som dateres til yngre steinalder. Det samlete inntrykket er at lokaliteten som helhet skal dateres til første halvdel av eldre steinalder.

Utover høsten og vinteren skal materialet analyseres nærmere, slik at vi vil få et bedre grunnlag for å si noe mer konkret om lokalitetens alder, bruksfaser, omfang og variasjon i aktivitetene som har foregått på de ulike feltene. Dette vil danne grunnlaget for de mer omfattende undersøkelsene som skal gjennomføres i 2013.

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.