Utgravingsprosjekt Kvitsøy

Nåla i høystakken!

22.03.16
Øvre del av barklaget under utgraving. Det ble foretatt systematisk innsamling av prøver underveis i hele prosessen.

Sommeren og høsten 2015 ble fire lokaliteter gravd ut på Kvitsøy i Rogaland (se tidligere innlegg på Norark). Kvitsøy ligger ytterst i Boknafjorden og er i flatemål den minste kommunen i landet med 5,7 km². Landskapet består gjennomgående av lave koller og bergnabber med små gresskledte flater mellom disse. Det småkuperte landskapet er i dag skogløst, og det høyeste punktet ligger kun 25 m over havet, noe som merkes godt når vind og storhavet står på.

Hovedaktiviteten på tre av de fire undersøkte lokalitetene synes å være fra overgangen mellom eldre til yngre steinalder, dvs. rundt 4000 f.Kr. Disse lokalitetene ligger i dag mellom 7-12 m over havet. Ser vi for oss et høyere havnivå (jfr. figuren under) har de i sin samtid vært anlagt på nes og terrasseflater med god oversikt over, og nær tilgang til, sund med gjennomstrømming enten fra N-S eller NV-SØ. Topografisk har det lave øylandskapet den gang vært langt mer opprevet enn i dag, og bestått av mange små øyer, holmer og skjær som har dannet et innhav med trang sund og små viker med gode landingsplasser for båt.

På langt de fleste lokaliteter fra steinalderen er det kun gjenstander av stein som har overlevd tidens tann, mens redskaper laget av bein, horn, skinn, og plantemateriale for lengst er gått i oppløsning. Når nye steinalderlokaliteter påvises skjer dette i all hovedsak ved at arkeologer identifiserer større eller mindre konsentrasjoner av steingjenstander. De tre nevnte lokalitetene inneholder alle varierende mengder tilhuggede og slipte steinredskaper, og ikke minst produksjonsavfall. Hva så med den fjerde lokaliteten?

Med et havnivået 6 meter høyere enn dagens vil lokalitetene med hovedaktivitetsfaser i overgangen mellom eldre og yngre steinalder (røde polygon) hatt en strategisk plassering med nærhet til sund og viker. Lokaliteten markert med gult polygon, etablert i midten av eldre steinalder, har derimot vært overskyllet og tildekket av tykke strandsedimenter. Da denne lokaliteten ble etablert var havnivået like over dagens nivå og lokaliteten har ligget på et lavt eid i et smalt daldrag med nærhet til sjø både i nord og i sør. (Illustrasjon: Theo Bell Gil)

En lokalitet helt utenom det vanlige

Den fjerde lokaliteten skiller seg ut fra de tre øvrige både hva gjelder alder, plassering og arkeologisk- og naturvitenskapelig materiale. Den ligger betraktelig lavere i terrenget, kun 2,5 meter over dagens havoverflate, og var oversvømt av havet da de tre andre var i bruk. Lokaliteten ble avdekket på en svak forhøyning i et trangt daldrag. Ved et havnivå 1-2 m høyere enn dagens vil dette passpunktet i dalgangen ha utgjort et lavt eid med nær kontakt med viker både i nord og sør.

Den dype profilveggen illustrerer havnivåendringene i området gjennom flere tusen år. Rød pil markerer lommen med organisk materiale under tykke strandavsetninger – nåla i høystakken. Denne er trolig i samme nivå som et avgrenset barklag avdekket på et senere tidspunkt.

Utgravningsforløpet startet med å grave en dyp sjakt med gravemaskin. Profilet i sjakten viste at det først under et 25 cm tykt moderne matjordslag, og deretter mer enn 1 meter tykke sand- og grushorisonter, var en 5 cm tykk organisk lomme som bl.a. inneholdt trekull. Under disse avsetningene ble det avdekket et 4,5 x 2,5 meter stort barklag som da har ligget uforstyrret i flere tusen år.

Allerede da vi var i felt ble det klart at det var mye hasselnøtter blant barkbitene, og vi har 14C-datert en hel uforkullet hasselnøtt. Alderen ble ca. 6500 f. Kr, i det som betegnes som mellommesolittikum, som er i midten av eldre steinalder. For å sette alderen litt i perspektiv så er det ca. 300 år før Vistebarnet levde i hula ved Hafrsfjord. Dette er i den første tida etter at havet begynte å stige igjen etter at det på grunn av landhevinga hadde vært tørt land. Det er ikke ofte man finner så godt bevarte planterester fra denne perioden. De er gjerne blitt ødelagt av de seinere oversvømmelsene eller ligger for dypt i sedimentene til å bli fanget opp av standard prøvetaking på arkeologiske utgravninger. For oss stemmer dateringa veldig bra, og støtter antakelsen om at de overliggende strandavsetningene skyldes Tapes-transgresjonen. Om det også er andre hendelser involvert, som lokale tsunamier eller stormepisoder, gjenstår å se.

Tilbake til barklaget, så viser de første gløttene inn i det tidsbildet som det representerer, at der var furu og eik i tillegg til hassel. Det er også frø fra urter som kan stamme både fra havstrandmiljø og engsamfunn. Hasselnøttene forekommer både som hele nøtter, løse kjerner og skall, ubrente, halvbrente og brente. Hva betyr dette med tanke på menneskelig bruk av området gjenstår å se.

Hasselnøtt angrepet av steinalderbille, funnet i barklaget.

Steinalderlokalitet uten steinredskaper?

Det ble også funnet noe få biter av flint mellom og under barkflak. Majoritetene av flintbitene synes dog ikke å være tilvirket av mennesker, men en mer systematisk gjennomgang av dette materialet er nødvendig før en sikker konklusjon kan trekkes. I umiddelbar nærhet til barklaget ble det gravd dype søkesjakter. Et lite utvalg av de oppgravde massene, som ble lagt i hauger sortert etter dybdenivået de ble hentet opp fra, ble vannsåldet. Enkelte klart tildannede flintgjenstander dukket da opp som ut fra typologiske og teknologiske trekk kan være samtidige med barklaget.

Problemstillingen som reiser seg er om barklaget kan være rester av et mellommesolittisk gulvlag av bark? Dette er dokumentert på flere steinalderboplasser i Nord-Europa hvor det også er få eller ingen steinartefakter i tilknytting til boligstrukturene. Blant de Nord-Tyske Duvensee-boplassene er det eksempler på barkmatter med og uten flintartefakter, samt med og uten ildsteder. De små mesolittiske barkmattene er antatt å være korte overnattingsplasser hvor det ikke har vært behov for oppføring av mer solide boligkonstruksjoner. Tilsvarende typer overnattingsplasser finnes også dokumentert i bruk andre steder i verden etnografiske eksempler. På enkelte Duvensee-boplasser er det også avdekket brent og ubrent hassel i tilknyttet barkmattene, tolket som uttrykk for spesialisert røsting av hasselnøtter. Disse, blant flere eksempler, medfører at det blir viktig med en inngående gjennomgang av alle data fra lokaliteten på Kvitsøy. Kanskje kan den gi et viktig supplement til de steinalderlokalitetene vi tradisjonelt fanger opp og undersøker.

Uansett om barklaget er skapt intensjonelt av mennesker eller er et resultat av naturlige prosesser vil det gi ny og uvurderlig kunnskap om Kvitsøys vegetasjonshistorie. Her er kunnskapshullene mange og store, og en samlet forskningsbasert framstilling av øyens forhistorie, både med tanke på kultur- og naturhistorie, er viktig. Vi er nå inne i den spennende perioden av prosjektet da hemmelighetene som gjemmer seg i jordprøvene som ble samlet inn under utgravningen skal avdekkes. Barklaget og de øvrige linsene av organisk materiale som ble funnet under strandavsetningene i det som tidligere var havbunn er en skikkelig botanisk skatt.

Vi fortsetter de botaniske og arkeologiske analysene og kommer tilbake med mer nytt etter hvert!




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.