Utgravingsprosjekt Kvistad

Et bemerkelsesverdig hus

11.10.19
Lokaliteten Kvistad. Husstrukturen sett mot sørvest. Dronefoto ved Kristoffer Hillesland.

I september 2019 utførte Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen en flateavdekking ved Kvistad gård i Ørsta. Dette i forbindelse med mindre, private tiltak. Feltet var på om lag 350m2

Denne undersøkelsen resulterte i avdekkingen av et hus som muligens kan spores tilbake til en plass mellom merovingertid til inn i middelalderen, et foreløpig overslag vil være omkring år 600-1100 e.Kr.. Huset består av 15 stolper på østlige langside, derav to doble. Man kan anta at motsatt side opprinnelig hadde tilsvarende mengde stolper, men den éne enden av huset stopper ved den moderne bebyggelsen på eiendommen. I motsatt ende er det forhistoriske huset avgrenset av en bakkekant.

Huset har en tydelig veggrøft som ligger tett på stolperekken. Til tross for de fysiske avgrensningene, ser man konturene av et hjørne i veggrøften som tyder på at vi ser på en naturlig slutt på huset. Det ble også funnet en mulig syllstokk på opp mot 25 cms bredde. I alt har huset estimerte dimensjoner på 25 x 7m. Huset har buede sidekanter og kan muligens ha rette endekanter, men da avsluttningene bare er delvis synlig i én ende, er det vanskelig å fastslå dette. En slik form vil være indikativ av den estimerte tidsregningen, men med et forbehold om at man også ser en lignende byggeskikk tidligere, i naust fra romertid. Et eksempel på dette er Stendnaustet i Fana som trolig stammer fra mellom yngre romertid (150/160- 400 e.Kr.) og folkevandringstid (400- 560/570 e.Kr.) (Myhre 1987: 30-32). Dette med hensyn til forholdet mellom vegg og stolper.

En mangel på tydelige gavler skaper også et usikkerhetsmoment i den overordnede tolkningen av bygningen på Kvistad. C-14- dateringer er imidlertid sendt inn, og disse vil også kunne foreslå en tidsramme for husets bruksfaser.

Det mest oppsiktsvekkende med huset er likevel at det ikke finnes noen direkte paralleller til den blant undersøkte husstrukturer innenfor Universitetsmuseet i Bergens forvaltningsområde. Et som imidlertid ligner er et hus fra Vie i Førde kommune, Sogn og Fjordane, undersøkt av museet (Aanderaa 2014). Huset herfra har tilhørende dateringer som tyder på flere bruksfaser, utvalgte stolper dateres til vikingtid (800-1030 e.Kr.), og vikingtid til overgangen til middelalder (1030-1537g e.Kr.). Den eldste delen av veggrøften dateres til overgangen mellom merovingertid (560/570- 800 e.Kr.)  og vikingtid (Aanderaa 2014: 20).

Huset på Vie er først og fremst kortere enn den funnet på Kvistad med dimensjoner på 19,2m i lengde og en estimert 8-9m i bredde. Dette gjør Kvistad-huset nesten 6m lenger, men rundt 1-2m smalere. Vie-huset hadde også rettere kanter enn den på Kvistad. Dette med utgangspunkt i den éne synlige veggen, da ikke alt ble avtorvet. Hjørnene på huset i Vie er svakt avrundet, men endene på huset er rette (Aanderaa 2014: 11).  Dette huset hadde i likhet med den på Kvistad heller ingen ildsteder innenfor de undersøkte delene av husstrukturen. Ingen av delene hadde heller entydig rominndeling (Aanderaa 2014:11).

Forskjeller og likheter til tross, er det interessant å trekke frem at huset undersøkt på Kvistad er av en betydelig størrelse. Dette da hus frem mot vikingtid (800-1030 e.Kr.) i hovedsak var begynt å bli bygget mindre (f.eks. Myhre 1980). Å dokumentere og datere slike bygninger gir oss et større bilde av mangfoldet i fortidens byggeskikker.

 

Litteratur

Aanderaa, F. 2014. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Vie- Løland, gnr. 43, bnr. 7, 8, 18 mfl, Førde kommune, Sogn og Fjordane. Seksjon for ytre kulturminnevern. Universitetsmuseet i Bergen.

Myhre, B. 1980. Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest-Norge. AmS-skrifter 4, Arkeologisk museum i Stavanger.

Myhre, B. 1987. Naust, skip og leidang. I Kystliv: s.28-48. (Red.) Ingvild Øye. Onsdagskvelder i Bryggens Museum /3.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.