Jernvinneutgraving i frossen jord

21.07.16
Av Julian Robert Post Martinsen

I slutten av mai og begynnelsen av juni utførte Kulturhistorisk museum en utgraving på Kvamsfjellet i Oppland, med panoramautsikt over Rondane. Det var kanskje i tidligste laget etter en kald, kald vinter. Her fikk vi bry oss på hard is i bakken.

Cf35023_183

Parallell utgraving av to veldig forskjellige ovner.

I utkanten av parkeringsplassen ved Orvillingen på Kvamsfjellet ligger det en liten kolle ned mot myra. Inn i denne kollen er det periodevis tatt ut litt masser siden parkeringsplassen ble anlagt som glattkjøringsbane en gang på 1970-tallet. I dag ligger det slagg strødd utover på parkeringsplassen helt opp til 100 meter bort fra kollen. Allerede for 30 år siden innså man at her hadde man dumpet borti noe gammelt, men nå i 2016 skulle endelig stedet faglig undersøkes. Beliggenheten på en liten kolle ute på en myr, like ved en bekk, er veldig klassisk for jernvinneanlegg. Her har det vært god tilgang på myrmalm som er den avgjørende ingrediensen i jernfremstilling.

Ved oppstart kunne vi konstatere at kanskje rundt 20-25% av kollen hadde blitt berørt av masseuttak for parkeringsplassen, men det var mer enn nok å ta av. På overflaten var det ingen synlige strukturer så vi gikk raskt i gang med avdekkingen. Dessverre viste det seg at tela satt ganske høyt i bakken så vi måtte jobbe oss rundt lokaliteten i flere omganger. Det ble avdekket noen centimeter og så lot vi sola gjøre sitt mens vi jobbet videre et annet sted. Slik fikk vi lagvis avdekket hele lokaliteten og endte dermed opp med å vasse rundt i slagg. Hele kollen var omkranset utkastede masser av slagg, ovnsforing, fine flate heller og kull. Selv etter flateavdekkingen var det kun en synlig struktur. Dette ga litt hodebry.

Cf35023_214

Denne ovnen fra bygd ned gjennom tidligere faser av jernvinneanlegget

På lokaliteten kunne det spores flere faser, både renneslagg typisk for middelalder og svære slaggblokker på 100+ kilo fra eldre jernalder. Mye masser var ryddet utover ettersom de nok gjorde klar for hver blestersesong ved å jevne ut plassen. Noen ovner var dekket med opptil 60 cm utkastede løsmasser, mens andre var gravd ned gjennom disse. Stedet har antakelig vært i bruk i flere adskilte perioder gjennom kanskje 1000 år fra Romertid til Middelalder.

Den ene oven vi undersøkte var foret med steiner i kanten og hadde hele 142 kilo slagg igjen i slaggropen som strakk seg 50 cm ned i undergrunnen. Den hadde ingen synlig konstruksjon over bakken i dag.

Cf35023_280

Riktig arbeidsfordling er alltid viktig.

På jernvinneanlegget var det tydelige spor etter bruk i middelalder, m  ed mye tappeslagg. Fra denne perioden har jernvinna vært kullfyrt og det er veldig vanlig med kullgroper i tilknytning til disse anleggene. På Kvamsfjellet er det ingen kullgroper i umiddelbar nærhet. Det kan være litt vanskelig å tolke noe inn i dette ettersom det er flere tusen kvadratmeter parkeringsplass i nærheten som kan ha slettet alle spor etter en god del kullgroper.

Nå har prøvematerialet blitt sendt ut til analyse og vi ser veldig frem til å løse opp i denne kronologiske floken med fem forskjellige ovner innenfor 20 kvadratmeter.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: