Utgravingsprosjekt Kjelklia

Stein på stein i Aure

07.07.17
Av Eivind M Krag

Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet graver i «sommer» ut to gravrøyser i Aure kommune på Nordmøre. Røysene ligger 4-5 meter fra hverandre, på en liten landholme i Kjelklia industriområde. Omtrent 40 meter unna ligger et skogkledt gravfelt med 56, hovedsakelig ganske små, registrerte synlige gravminner. Området mellom røysene våre og gravfeltet ble gravd bort i forbindelse med etableringen av industriområdet, og det er ikke utenkelig at de opprinnelig har vært del av en fortsettelse av et enda større gravfelt. At høydedraget industriområdet og røysene ligger på egentlig heter Tingstad gjør ikke stedet mindre interessant, sett fra en arkeologs ståsted.

Etter den innledende avtorvinga var det lett å se at dagens form på røysene til dels var resultat av påføring av masser av steinblandet jord og sand. Det fantes dessuten tydelige spor etter graving og kjøring med maskin i området rundt, og til dels helt inntil røysene. Mens den østligste av røysene (Røys A) så ut til å ha en relativt veldefinert utstrekning, var den vestlige (Røys B) mer utflytende og ujevn i formen. Vi bestemte oss derfor for å fjerne all påførte masse på Røys B før vi valgte endelig utgravningsstrategi for selve gravminnet.

Røys B viste seg å være i overkant av 7 meter lang og 5 meter bred. Røysa har blitt skåret på flere sider, men trolig bare helt i ytterkantene. Det ser også ut til at røysa har blitt noe skadet i toppen. I vest fantes et parti med av røysa som var fritt for torv og sand, og i så måte skilte seg markant fra resten av røysa. Ved utgravningen ble det tydelig at dette partiet lå over og opp langs røysas side, og representerer en senere, kanskje moderne, fase i røysas historie.  En kokegrop lå delvis dekket av røysas sørvestlige kant. Det kan ikke utelukkes at denne har ligget inntil røysa, og siden fått utrast stein over seg, men røysa ser ut til å ha blitt skåret på denne siden, og kokegropen bør derfor være eldre enn denne.

Da avdekkingen tok lengre tid enn avsatt besluttet vi å grave ut to motstående kvadranter, eller «kakestykker». Slik ville vi få to kryssende gjennomgående profiler, og ganske god dekning av røysas flate, selv om vi ikke ville få tid til å totalgrave den . Røysa viste seg å hovedsakelig bestå av steiner i neve- til hodestørrelse. I hulrommene mellom steinene fantes gråbrun kullholdig sand, og i denne har vi funnet mange, men spredte, fragmenter av brent bein. Disse fantes i nesten hele røysas høyde, men var hovedsakelig konsentrert i den sørvestre kvadranten. Også i den nordvestlige kvadranten ble det funnet brente bein, men kun tre fragmenter – et forsvinnende lite antall i forhold til i sørvest. Vi har ingen osteolog med oss, så noen artsbestemmelse av de brente beina foreligger ikke. Vi jobber allikevel ut fra den teori at de brente beina representerer en kremasjonsgrav, og de brente beina bør være velegnet til å gi en god datering av grava.

Nå er utgravningen av Røys A i godt i gang, og forhåpentligvis rekker vi også å få undersøkt mer av røys B. Vi holder på til 14. juli, og vil komme tilbake med mer om Røys A i vårt neste NORARK-innlegg. 

 

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.