Utgravingsprosjekt InterCity Sørli-Åkersvika

Jernalderens Stange: kortreist kjøtt, jern og tonnevis med kokstein

17.08.21
På Inter city Sørli-Åkersvika er vi nå inne i vår tiende uke. Seks av i alt 16 lokaliteter er ferdig utgravd og avsluttet i felt. Parallelt med dette jobbes det videre på fem andre lokaliteter og vi skal i gang med to nye felt den kommende uken. Utgravningsprosjektet nærmer seg sin travleste periode.
Foruten å undersøke forventede kulturminner som kokegroper, steinpakninger og koksteinslag, har vi også avdekket en rekke overraskelser. Samlet vil dette bidra til mye ny kunnskap om Stange og Ottestads rike forhistorie.

 

Guåker

Prosjektets største lokalitet strekker seg over grensen mellom to gamle storgårder, Guåker og Næsten. På denne skal et område tilsvarende 14 daa flateavdekkes. Så langt har vi åpnet 10 daa og det har bl.a. dukket opp over 250 kokegroper! Videre avdekking vil kunne resultere i nærmere 300 kokegroper, kanskje mer.

Blant små steinpakninger og kokegroper er det avdekket flater som tilsynelatende har blitt ryddet for stein. Her er det også bevart kulturlag med ubrente dyrebein fra ulike tamdyrsarter, slagg og keramikkbiter. En C14-hastedatering av en fortann fra svin, ga oss et spennende resultat til 271–351 e.Kr.. Dette gir oss en unik mulighet til å fange opp et kildemateriale som belyser husdyr- og kjøttkost fra jernalder og tilbake til romertidens Stange. I et tidligere innlegg er jordsmonnets gode bevaring av ubrent bein og jern omtalt og forholdene skuffer ikke!

Fortann fra underkjeven til en gris. Denne ble datert til 271-351 e.Kr. Foto: Jessica L. McGraw, KHM, UiO.

Dronebilde av avdekket område på Guåker. Nederst og sentralt i bildet, ser vi et felt ryddet for stein. Her er det bevart kulturlag. Foto: Steinar Kristensen, KHM, UiO.

I løpet av de kommende ukene vil kulturlag såldes for funn og bein, mens videre flateavdekking pågår og utvalgte kokegroper undersøkes. Allerede nå ser vi at ytterligere arkeologiske kontekster ligger under kulturlag og at det vil bli avdekket mer ettersom vi graver oss bakover i tid.

Næsten

På jordene som tilhører Næsten gård undersøkes nå tre ulike lokaliteter. Ytterligere to er ferdig undersøkt og samlet viser de til et komplekst og bredt omfang av ulike kulturminner.

På en liten lokalitet vest for en av de flotte gårdsbygningene på dagens tun, er det fremkommet spor av et 22 meter langt stolpehus. Stolpehullene skjærer et jordlag som er svært tykt, der funn av ubrent bein og dekorert keramikk (trolig fra 200-500 e.Kr.) på 1,3 meters dybde under matjordslaget, har overrasket stort! Sør for dette er det undersøkt deler av et massivt koksteinslag som dekker omtrent ett mål og er inntil 1 meter tykt. Tørrlagt myr ligger i underkant av dette koksteinslaget. I myrlaget ble et margsplitta rørbein, trolig fra storfe, funnet i øvre del av myrlaget. Potensialet for flere funn i myrlaget er stort og vi er så vidt i gang med nærmere undersøkelser av denne.

På ett av feltene har vi avdekket to mulige graver, samt et lite område tettpakket med kokegroper. Funn av en bøylespenne fra romertid og en konisk spenne fra merovingertid (550-800 e.Kr.) i matjorda viser til aktivitet her i begge tidsperioder. Lignende bøylespenner er tidligere også blitt funnet på Hverven. Vi har noen spennende uker i vente!

Ole Alexander renser frem en steinrøys. Et ubrent bein av sau eller gris funnet blant steinene ble datert til 310-411 e.Kr. Foto: Nicolai Eckhoff, KHM, UiO.

Müsli/Hverven

På jordene ved Müsli/Hverven, nær den nedlagte togstasjonen Ottestad, er det fremkommet rundt 100 kokegroper og rest av en gravrøys. Her kom også overraskelser i form av til sammen seks jernutvinningsovner; trolig av den tidligste typen kalt gropovner uten slaggavtapping (fase I). Dette er spor etter den eldste jernutvinningen, trolig fra førromersk jernalder/romertid (400 f.Kr.-400 e.Kr.). Lignende ovner har tidligere blitt undersøkt ved Vardal kirke og Biri i gamle Oppland fylke. En mer nærliggende parallell er Børstad i Hamar, der det i 2015 ble undersøkt en ovn av samme type. Denne ble datert til førromersk jernalder.

En av jernvinneovnene på Musli. Foto: Odd Ingjer, KHM, UiO.

Slagg fra en av ovnene. Metallurgiske analyser av dette slagget vil f.eks. fortelle oss noe om hvor vellykket utvinningen har vært. Foto: Odd Ingjer, KHM, UiO.

Den undersøkte gravrøysa var ca. 6 meter i diameter, pakket av neve- til hodestore stein avgrenset av enkelte kampestein. I røysa ble det funnet både ubrente dyrebeinsknokler, brente beinfragment og flere keramikkskår. I kanten lå også flere kokegroper, og enkelte av disse kan være fra ritualer forbundet med begravelsen.

Spor etter forhistorisk dyrkning fremkom også i form av ei åkerrein i bunn av en skråning. Kokegroper ble avdekket både over og under åkerreina, noe som speiler ulik utnyttelse av området i jernalderen.

Skjerden Østre

På gården Skjerden Østre er undersøkelse av to lokaliteter ferdigstilt, hvor det på den største av disse ble utgravd et treskipet hus med en lengde på 16 meter og en bredde på 4,2 meter. I tillegg til langhuset fremkom flere kokegroper både tett på langhuset og mer spredt rundt på lokaliteten. To av stolpehullene var skåret ned i et dyrkingslag og viser til en dyrkningsfase eldre enn bygningen. Samme lag var også skåret av noen kokegroper. Tre ruvende gravhauger er godt synlige fra den undersøkte boplassen og dette gravlandskapet kan tilhøre den her undersøkte bosetningsaktivitet.

På en mindre lokalitet, ca. 300 meter fra det undersøkte langhuset, ble det i tillegg utgravd et lite koksteinslag med funn av en god del ubrente dyrebein av tamdyrarter som svin, storfe og sau. Det er sannsynlig at dyrebeina representerer slakt- og matavfall fra vikingtid/middelalder, og fremtidige osteologiske analyser vil komme til å belyse ulike sider av dette materialet.

Nicoline klargjør for planfoto av langhuset. Foto: Karin Lindboe, KHM, UiO.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.