Utgravingsprosjekt Hystad Østre

Kokegropfelt ved berget

28.06.13
Av Lise Loktu
Avdekking av kokegropfeltet på Hystad Østre. Foto: L. Loktu, Kulturhistorisk museum.

I forbindelse med reguleringsplan (boligutbygging) for del av Hystad Østre i Sandefjord, utfører Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i området i perioden 17. juni til 5. juli. Undersøkelsen har avdekket opptil 1500-2000 år gamle bosetningsspor, i form av kokegroper, avfallsgroper og stolpehull.

Planområdet ligger under matrikkelgården Hystad Østre. Den tidligste skriftlige omtalen av gården er fra 1360. I følge Norske Gaardnavne (Rygh 1897) skal første ledd være et mannsnavn, enten Hisingr/Hysingr eller Hersir. Siste ledd, -stad, er typisk for gårder som antas å være ryddet før middelalderen.

Området er i dag dyrket mark og ligger som et pass mellom de nord-sørgående åsene Hystadåsen og Gørrhaugen. I yngre steinalder og bronsealder har passet vært et sund mellom to mindre øyer, og sundet ble først tørrlagte i løpet av eldre jernalder, i perioden 500 f. Kr.-500 e. Kr. Området har sannsynligvis ikke vært beboelig før tiden etter Kristi fødsel.

Den arkeologiske utgravningen har avdekket bosetningsspor i form av en mengde kokegroper, avfallsgroper og stolpehull. Vi har også påvist rester av et fossilt dyrkingslag under matjorda. Kulturminnene ligger langs med foten av berget Gørrhaugen.

Gammel og ny bosetning i skjønn forening på Hystad. Foto: I. Tinglum, Kulturhistorisk museum.

Gammel og ny bosetning i skjønn forening på Hystad. Foto: I. Tinglum, Kulturhistorisk museum.

Kokegroper er særlig typisk for eldre jernalder (500 f. Kr.-400 e. Kr.). Sammen med landhevingskurven er det mye som tyder på at bosetningen ble etablert i slutten av eldre jernalder, i overgangen yngre romertid /folkevandringstid (200-400/400-600 e. Kr.). På denne tiden sto vannet mye høyere enn i dag, slik at lokaliteten opprinnelig lå ganske nært vannkanten. Vi kan se for oss at landskapet utgjorde en lun og trygg vik med god beskyttelse fra hav, vær og vind.

Kokegroper ble brukt til å tilberede mat, kanskje spesielt til større måltider. De kan med stor sannsynlighet knyttes til en gård som har ligget i området. Vi har ikke klart å påvise noen tydelige hus ut av stolpehullene, de kan rett og slett representere lettere gjerdesystemer og mindre bygninger knyttet til aktiviteten på feltet. Hvor selve hovedbygningen på gården har ligget forblir et mysterium inntil videre, men kokegropfeltet er et viktig bidrag på leting etter den forhistoriske gården på Hystad.

De tre arkeologiske jordbær som utfører arbeidet. Fra venstre: Kristin Eriksen, Lise Loktu og Invild Tinglum. Foto: Ruben Nyegaard.

De tre arkeologiske jordbær som utfører arbeidet. Fra venstre: Kristin Eriksen, Lise Loktu og Invild Tinglum. Foto: Ruben Nyegaard.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.