Utgravingsprosjekt Hønenkrysset

Kokegroper i rikt kulturlandskap

24.11.15
Av Camilla Cecilie Wenn
Ansamling av store kokegroper

I fire høstuker med stort sett strålende vær har Kulturhistorisk museum utført arkeologiske utgravninger på Ringvold, sørøst for Hønefoss. Bakgrunnen for utgravningen var at det trafikkbelastede Hønenkrysset skal omlegges til rundkjøring. Tre lokaliteter i det som inntil nylig har vært en eplehage ble undersøkt (se kart).

Oversikt over de undersøkte lokalitetene i Hønenkrysset

Oversikt over de undersøkte lokalitetene i Hønenkrysset

Etter avdekking viste det midtre feltet (id 180035) seg å være tettpakket med anlegg, særlig kokegroper og potensielle stolpehull. Kokegroper dominerte også den østlige lokaliteten (id180033), mens den vestlige lokaliteten (id 180040) primært inneholdt små, utvaskete stolpehull i tillegg til to kokegroper og et par groper med ukjent funksjon. Både på id 180035 og id 180040 lå det til dels tykke fossile dyrkningslag over undergrunnen. På sistnevnte syntes anleggene å ligge under dyrkningslaget, mens anleggene på id 180035 delvis var skåret ned i dyrkningslaget, og delvis lå under det.

Innenfor id 180035 ble det påvist en rekke stolpehull, men vi har ikke klart å identifisere klare hustomter. Dersom det har vært hus på denne lokaliteten, har det trolig vært mer enn ett, kanskje flere faser, med stolpeutskiftinger. Det er flere mulige stolperekker, men det «mangler» stolpehull både her og der, delvis fordi stolpehullene i overflaten gikk i ett med dyrkningslaget, delvis fordi områder der det bør finnes stolpehull også har kokegroper og/eller moderne forstyrrelser. Ettersom fyllet i stolpehullene generelt var svært likt dyrkningslaget var de vanligvis ikke synlige før dyrkningslaget ble fjernet. Under snitting ble det ved et par tilfeller klart at stolpehull skar gjennom både dyrkningslag og kokegroper, men det er usikkert om flertallet av stolpehullene var eldre eller yngre enn dyrkningslaget og/eller kokegropene. Foreløpig jobber vi ut i fra antakelsen om at det har vært husstrukturer på stedet etter at kokegropfeltet gikk ut av bruk, kanskje også før, men dette er altså usikkert.

De 63 kokegropene på id 180035 varierte i størrelse mellom 0,5 og 3 meter i diameter. De aller største kokegropene var ovale mens kokegropene på rundt 2 m stort sett var rektangulære. De fleste var trolig enfasete, men minst tre stykker viste tegn på å ha blitt gjenbrukt. De 23 kokegropene på id 180033 var jevnt over mindre, mellom 0,5 og 1,4 m. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under utgravningen, utover dyrebein, men én kokegrop skilte seg ut. Stratigrafien tydet på at den øvre delen var blitt gravd opp etter bruk, og to store rundstein på ca. 25-30 cm ble lagt nedi sammen med en omfattende mengde ubrente bein. En foreløpig gjennomgang av beina kan tyde på at det dreier seg om slaktavfall fra hest som har blitt deponert i en kokegrop etter denne har gått ut av bruk.

Ubrente bein i kokegrop.

Ubrente bein i kokegrop.

Basert på andre utgravninger, kan det virke som de rektangulære kokegropene dukker opp i eldre romertid, men synes å bli mer vanlige i yngre romertid. De store ovale kokegroper, over 2 m brede, kommer noe senere, i yngre romertid og folkevandringstid. Noe brent bein forekommer forholdsvis ofte i boplasskontekster, men større mengder ubrente bein er mindre vanlig, men forekommer ofte i bryggesteinslag på Hedmarken, og til en viss grad i kokegroper. På Ringvold mangler vi foreløpig dateringer og andre analyser, men basert på dagens kunnskapsstatus, er det ikke usannsynlig at kokegropene på id 180035 faller inn i samme mønster. Kanskje er vi her på sporet av endringer både i måltidspraksis og avfallshåndtering i overgangen mellom eldre og yngre jernalder?

Utsikt mot fordums storhet

Fra planområdet er det utsikt sørover mot Norderhov middelalderkirke og Røysehalvøya. Lokalitetene befinner seg i et rikt kulturlandskap som har vært viktig i ferdselen mellom innlandet og kysten. Nordenden av Tyrifjorden var et samferdselsknutepunkt, der Hønenkrysset var det sentrale knutepunktet for ferdselen nordover til Hadeland, sørover til Stein og områdene vest for Tyrifjorden, slik man kan se det på gamle kart. På høydedraget nordøst for lokalitetene ligger Stavhella, som er ett av de største gravfeltene på Ringerike fra eldre jernalder. I kant med gravfeltet ligger pilegrimsleden mellom Krokskogen og Granavollen. Av tidligere gjenstandsfunn fra nærområdet kan nevnes to enkle skafthullsøkser av bergart, en tykknakket flintøks fra neolitikum/eldre bronsealder, jernspyd fra eldre jernalder, alt fra gården Hønen, som Ringvold tilhører. Fra Tanberg i nord foreligger en rekke gjenstander, blant annet rike funn fra merovingertid, men også gravfunn fra eldre jernalder og vikingtid. Det har fremkommet flere kvalitetsfunn fra merovingertid innenfor Norderhov, for eksempel to graver med toppknappbuler, som i Norge ellers kun kjent fra Åker ved Hamar, Hedmark, og Torgård i Tiller, Sør-Trøndelag. På kontinentet assosieres de derimot med utpregede toppsjiktgraver som f.eks. Sutton Hoo, Vendel og Valsgärde.

Utsikt fra Hønenkrysset mot gravfeltet på Stavhella, langs åsryggen.

Utsikt fra Hønenkrysset mot gravfeltet på Stavhella, langs åsryggen.

Ringerike har også mange andre gravhauger, hvorav enkelte er særlig store, som for eksempel Halvdanshaugen på Steinsletta, drøyt 3,5 km sørøst for Ringvold. Alle gravhaugene, i kombinasjon med rike gjenstandsfunn, gårdsnavn og andre faktorer, tyder på at Ringerike har vært et viktig område i jernalderen. Trolig har området omkring Norderhov og Hole tatt over som maktsentrum i yngre jernalder mens det i eldre jernalder lå i Vangsbygd og Heradsbygd. Tidligere undersøkelser av bosetningsspor fra jernalderen i Buskerud har særlig avdekket kokegroper, hovedsakelig fra romertid og folkevandringstid, selv om også andre aktiviteter og perioder er belyst.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: