Utgravingsprosjekt Holm

Vertikal utgravning av jernvinneanlegg på Holm i Rauma kommune

24.08.14
Av Dag-Øyvind Engtrø
I tillegg til innmåling og vanlig fotografering blir anlegget dokumentert med fotogrammetri - en 3D-modell satt sammen av mange bilder. Dette er en foreløpig modell fra første dag i felt. Foto og modell: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

I to uker i august skal to arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet undersøke restene av en jernvinneovn på Holm i Rauma. Anlegget ble tilfeldigvis oppdaget i 2011 av konservator Mads Langnes fra Romsdalsmuseet. Den var da sterkt skadet av et rotvelt, men store deler av ovnen så ut til å være bevart i vertikal stilling under roten. Møre og Romsdal Fylkeskommune fikk datert en kullprøve fra anlegget til 990 – 1150 e. Kr. (Cal BP 900 – 960). Ovnen har altså vært i bruk i slutten av vikingtid eller i tidlig middelalder. Som fylkeskommunens arkeolog Kristoffer Dahle skrev i en blogg om anlegget samme år (http://kulturvernmoro.blogspot.no/2011/11/jarnframstillingsplass-fra-vikingtida.html) var dateringen en overraskelse. Størrelsen på anlegget, sam slaggtypen (renneslagg), kunne tyde på at ovnen var av den eldste typen som vanligvis dateres til eldre jernalder. Dateringer og funn fra nærområdet viser imidlertid lignende trekk, og Dahle mener det kan se ut til at jernproduksjonen i Holmsbygda har vært basert på eldre metoder enn det som var vanlig på Østlandet i denne perioden. Forhåpentligvis vil utgravningen som nå er i gang kunne gi oss flere holdepunkter for å kunne si noe om hvordan jernvinna foregikk i dette området på slutten av vikingtid og i tidlig middelalder.

Slik så restene av ovnen ut i rotveltet da vår undersøkelse begynte. Bildet er tatt mot øst. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Slik så restene av ovnen ut i rotveltet da vår undersøkelse begynte. Bildet er tatt mot øst. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Jernvinneanlegget i skogen sør for Holm gård og Holm kirke, i ca to kilometers gangavstand fra nærmeste bilvei. Ikke bare er det langt å gå for arkeologer med mye utstyr, terrenget stiger også med over 300 meter opp til anlegget. I tillegg består de siste hundremeterne av for tiden veldig våt myr. Heldigvis var grunneier Ola Holm behjelpelig med å få kjørt utstyret vårt opp til myra med traktor!

Utstyret vårt er trygt plassert i skuffa på grunneier Ola Holms traktor, klart til transport opp mot jernvinneanlegget. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Utstyret vårt er trygt plassert i skuffa på grunneier Ola Holms traktor, klart til transport opp mot jernvinneanlegget. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi er nå halvveis i undersøkelsen og har gravd ut det meste av den delen av ovnen som var blitt med opp i rotveltet. Rota sto vertikalt og ovnen måtte følgelig graves fra nedsiden og opp! Ovnen ser ut til å ha vært ca 1 meter i diameter, og fyllet i midten har hovedsakelig bestått av varmepåvirket humøs sand med spredte kullbiter og noen få steiner i. Rundt denne sirkelen var et kullag med store mengder malm i, trolig spor av aktiviteten som har foregått umiddelbart rundt ovnen. Mellom sandlaget og kullaget var det små biter av brent leire som kan være rester av leirklining fra ovnen. I grunnen nedenfor rotveltet, og i mindre grad også i selve rotveltet, er det mange steiner som må ha vært en del av ovnskonstruksjonen. I noen av disse steinene var store slaggklumper smeltet fast.

Kristoffer Grini graver ut jernvinneovn, i sjeldent ergonomisk korrekt positur. Bildet er tatt mot nord. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Kristoffer Grini graver ut jernvinneovn i sjeldent ergonomisk korrekt positur. Bildet er tatt mot nord. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

I tillegg til å undersøke selve rotveltet har vi ryddet vegetasjon i et område rundt rota, og er i ferd med å avdekke torva her. En forhøyning bak rotveltet er en tydelig slagghaug. Foreløpig er bare noen få slaggklumper synlige der, derimot ligger det en stor mengde steinheller i overflaten av forhøyningen. Kan dette være rester av tidligere ovner? I neste uke skal vi avdekke hele slagghaugens omkrets og grave et prøvestikk gjennom den. Dette er for å få dokumentert haugens oppbygning, og for å kunne gjøre et estimat på hvor mye jern som har vært produsert i anlegget.

Torva er fjernet over en del av slagghaugen og området rundt. Rundt haugen er undergrunnen dekket av kull. Bildet er tatt mot nordvest. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Torva er fjernet over en del av slagghaugen og området rundt. Rundt haugen er undergrunnen dekket av kull. Bildet er tatt mot nordvest. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Rundt slagghaugen og ovnen er grunnen under torva dekket av kull, rester av aktiviteten som har foregått her da anlegget var i bruk. Dette kullaget var synlig også i en dreneringsgrøft vi gravde ca ti meter fra ovnen, og går ut over det området vi vil ha tid til å undersøke i kommende uke. Muligens skjuler det seg flere ovner eller andre strukturer i dette området, men det som vil bli prioritert i de kommende dagene er å grave ferdig ovnen i rotveltet, eventuelle rester av den i grunnen foran, og undersøke slagghaugen.

Slik ser rotveltet ut i skrivende stund. Den tydelige sirkulære formen er borte, sannsynligvis har vi nesten nådd toppen av anlegget. Bildet er tatt mot øst. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.

Slik ser rotveltet ut i skrivende stund. Den tydelige sirkulære formen er borte, sannsynligvis har vi nesten nådd toppen av anlegget. Bildet er tatt mot øst. Foto: Dag-Øyvind Engtrø 2014, NTNU Vitenskapsmuseet.


Kommentarer


Bo S.
25.08.2014

Et flott funn, en god sammenfatning og en intressant link. 🙂



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: